Han knuser Salah, Sterling, Mané og Jiménez

Kjære leser:  Vi er inne i en ekstraordinær tid, også for oss fotballsupportere. Vi savner kamper, men akkurat nå det er mye som er viktigere her i verden. Likevel, til alle dere som er inne på united.no den neste perioden: På grunn av situasjonen så legger vi i påsken ut absolutt alle nye saker på united.no åpent for alle å lese. Dette er en sak som normalt kun ville vært for medlemmer. Enjoy!


Anthony Martial var inne i sin beste sesong for United, rent målmessig, før coronaviruset stoppet fotballen.

Det var blitt 11 Premier League-mål – en tangering av hans egen rekord fra debutsesongen i 2015/16. Ett mål til ville altså gitt ham ny sesongrekord i United-drakten.

Det var 16 mål totalt  i alle tellende turneringer, noe som bare var ett mål bak hans besterekord fra nevnte 2015/16-sesong – og fortsatt kunne United muligens ha spilt 18 kamper til denne sesongen – om alt hadde gått som normalt (9 ligakamper, 6 Europa League-kamper, tre FA-cupkamper).

Da han i februar scoret i tre strake kamper for United så var det nesten fire år siden han sist gjorde det i United-drakten.

Sikker på foten

Det som imidlertid har imponert aller mest med Martials sesong er effektiviteten.

United har slitt voldsomt med å ta sjansene sine over flere år, men det er ikke altfor mange av Premier Leagues mestscorende som er bedre enn 24-åringen foran kassa.

Totalt, hvis man inkluderer absolutt alle kamper denne sesongen, ligakamper, europacupkamper, ligacupkamper, FA-cupkamper og også treningskampene før sesongen så står Martial med 18 mål.

Ifølge det som kalles expected goals så skulle han imidlertid kun ha scoret 12,78 mål.

Han har altså levert fem mål bedre enn det forventede.

HAR LEVERT: Martial og Rashford er blitt de mest effektive toppspissene i England denne sesongen.

Han har aldri vært mer effektiv for United enn denne sesongen.

Sammenlikner man med Premier Leagues mestscorende så er det bare Jamie Vardy og Pierre-Emerick Aubameyang som er bedre.

Mål og xG for alle kamper denne sesongen
(kilde: Wyscout, de 17 som har scoret mest i Premier League
rangert etter bedre eller dårligere enn expected goals)

1. Kane 29 mål, skulle scoret 21,56: +7,44
2. Aubameyang 22 mål, skulle scoret 15,21: + 6,79
3. Vardy 20 mål, skulle scoret 14,52: + 5,48
4. Martial 18 mål, skulle scoret 12,78: +5,22
4. Agüero, 25 mål, skulle scoret 19,78: +5,22
6. Rashford, 25 mål, skulle scoret 20,41: + 4,59
7. Ings, 18 mål, skulle scoret 14,75: +3,25
8. Sterling, 26 mål, skulle scoret 24,03: +1,97
9. Richarlison, 13 mål, skulle scoret 12,16: +0,84
10. Mané, 21 mål, skulle scoret 20,93: +0,07
11. Jimenez, 25 mål, skulle scoret 25,61: -0,61
12. Calvert-Lewin, 15 mål, skulle scoret 16,23: -1,23
12. Salah, 20 mål, skulle scoret 21,23: -1,23
14. Pukki, 18 mål, skulle scoret 20,21: -2,21
15. Jesus, 20 mål, skulle scoret 22,78: -2,78
16. Wood, 11 mål, skulle scoret 13,89: -2,89
17. Abraham, 18 mål, skulle scoret 22,66: -4,66

(* Merk: Oversikten over viser mål i absolutt alle kamper spilt siden 1. juli 2019)

Mye som er blitt bedre

Sammenlikner man Martials sesong med forrige sesong så blir den positive utviklingen enda mer tydelig.

Ti mål på hele forrige sesong er altså blitt til 11 allerede i denne.

To målgivende hele forrige sesong er blitt til tre i denne.

Ingen mål på hodet forrige sesong er blitt til to denne sesongen.

39 avslutninger på hele forrige sesong er blitt til 60 avslutninger denne sesongen.

22 pasninger per kamp forrige sesong er blitt til 26 denne.

Det viser Optas statistikk.

Ifølge Wyscout har han også allerede nesten driblet nesten like mye som i hele forrige sesong.

Kobler man det til effektiviteten så forstår man kanskje hvorfor Ole Gunnar Solskjær satser så hardt på Martial som spydspiss, selv om det er en del andre spisser med mer naturlig bevegelsesmønster i rollen.

Men alt har ikke vært like bra…

Ser man på prestasjonene via børskarakterene så er det imidlertid også en annen sannhet ved årets sesong.

Mye har blitt bedre, men Martial har likevel variert.

Kanskje har han også variert for mye til at det er grunn til å være altfor fornøyd.

Sjekk bare denne oversikten over børskaraktene til united.no fra Chelsea-kampen i august og til og med LASK-kampen rett før fotballen ble stoppet.

Martial forsvant altså ut med skade i september og deler av oktober, og da han kom tilbake så viser grafen over en voldsom variasjon: Fra strålende til middels eller også fra strålende til dårlig og så tilbake igjen.

Det er en berg og dal-bane av en børskarakter-graf, og selv om variasjonen er blitt litt mindre på nyåret så er det fortsatt av og til et sprik på 1,5 til 2-børspoeng per kamp.

Martial har altså fortsatt evnen til å frustrere med kroppsspråket og spydspiss-jobben sin.

Konklusjon:

Han har tillit hos Ole Gunnar Solskjær, Anthony Martial. Han er også en meget god avslutter. Selv om Odion Ighalo ble leid inn på overgangvinduets siste dag i januar så var aldri nigerianeren tiltenkt noe annet enn en backup-rolle i United.

Solskjær har i stedet prioritert å jobbe med Martial som spydspiss, og som denne saken viser så har han fått betalt for det. Hvis sesongen ferdigspilles så er det langt i fra utenkelig at franskmannen runder 20 mål for United i alle turneringer denne sesongen (mangler fire mål på det), noe som er et meget respektabelt tall.

Samtidig har vi alle sett at det er store muligheter for utvikling.

Sett utenfra virket det kanskje litt ekstra tydelig på Martial at han trenger klassespillere rundt seg. Da Marcus Rashford ble skadet så virket det å påvirke hans spill negativt. Da Bruno Fernandes kom inn  så slo det positivt ut.

Samtidig så var det veldig merkbart – negativt for United – da den franske spissen var ute med skade i høst.

Det store spørsmålet for fremtiden er hva Ole Gunnar Solskjær gjør den dagen han virkelig får på plass en ny stjernespiss, slik United visstnok ønsker.

Martial har ikke de helt naturlige spissbevegelsene i kroppen, og spørsmålet er da om Solskjær vel så mye ser for seg en fremtid hvor han oftere også blir et alternativ på kant – og hvordan vil Martial reagere hvis han plutselig ikke er et åpenbart førstevalg?

SEIERSMÅL I BEOGRAD: En fornøyd Solskjær og Martial etter Europa League-seieren i Beograd i mai.

Akkurat nå blir det imidlertid ren spekulasjon. Konkurranse behøver ikke å være negativt, for de beste lagene fungerer det heller positivt.

Kanskje vil faktisk større konkurranse, litt mer hvile og enda mer tid i spydspiss-rollen gi oss en Martial som etter hvert nærmer seg 30 scoringer per sesong i et velfungerende United.

Det er i alle fall lov å tenke i de baner når han har levert 16 mål på en sesong med såpass mange utfordringer som den vi har vært inne i så langt.

De viktigste tallene for denne sesongen:

OPTA: Slik er tallene for Martial så langt denne sesongen.

Spillerbørsen totalt:
15 kamper over startkarakteren 6
3 kamper som startkarakteren 6
12 kamper under startkarakteren 6
* startkarakteren er den karakteren spilleren har når kampene blåses i gang. Så spiller han seg opp eller ned.

Plassering på spillerbørsen:
United.nos spillerbørs – 6,03 i snitt:
21. plass totalt, 11. plass av de med 20+ kamper med karakterer

Lesernes spillerbørs – 5,81 i snitt:
20. plass totalt, 11. plass av de med 20+kamper med karakterer

Se hele spillerbørsen og alle enkeltkamper her.

Beste kamp:
Man. City (B): 2-1 (PL, united.no og lesernes børs)
Verste kamp:
Watford (B): 0-2 (både united.no og lesernes spillerbørs)

Viktigste øyeblikk:
Den fantastiske scoringen mot Chelsea i 2-0-seieren i ligaen der i første kamp etter vinterpausen. Fantastisk mål i en ekstremt viktig kamp mot en direkte utfordrer i topp fire-kampen og også et mål som bidro til at Uniteds gode periode fortsatte også inn videre i februar og mars.

Her kan du lese flere sesongvurderinger:

David de Gea: Derfor trues han ikke så mye av Henderson
Aaron Wan-Bissaka: Dette gleder mest med Wan-Bissakas sesong
Luke Shaw: Avskrevet igjen – slo tilbake igjen
Nemanja Matic: Derfor var det riktig å beholde Matic
Scott McTominay: Gigantdødaren: Tre år uten tap mot en rival
Angel Gomes: Hadde tillit – er nå ute i kulda
Jesse Lingard: Vanskelig å se en vei tilbake