Måtte trygle om kontrakt

Utskjelt, ydmyket og latterliggjort under David Moyes. Lovprist, hyllet og forherliget under Louis van Gaal. Først ute i kulden under José Mourinho, men nå fast på venstrebacken når det spilles viktige kamper.

Kontrastene er store, men trenerne som kjenner Ashley Young best finnes ikke overrasket over forvandlingen.

Og ikke minst det faktum at Ashley Young alltid slår tilbake. Alltid. 

To av trenerne som kjenner ham aller best og var helt sentral i utviklingen til Ashley Young forteller eksklusivt til United.no om starten på den hurtige kantspillerens karriere.

Chris Cummins var treneren som beholdt troen da de andre ga opp en purung Ashley Young. Keith Burkinshaw var Watfords assistentmanager da Young fikk sitt store gjennombrudd.

Cummins og Burkinshaw ventet i stedet på noe helt annet.

At den tidligere eleven deres nok en gang skulle slå tilbake og motbevise kritikerne.

Limte hodet på feil vei

16 år gammel sitter Ashley Young på kontoret til skolens karriererådgiver. Unggutten har akkurat fått den knusende beskjeden om at Watford ikke vil tilby han ny kontrakt. Proffdrømmen henger, i beste fall, i en syltynn tråd.
– Du må tenke på en utdanning. Det er på tide å finne ut hva du vil med livet, begynner rådgiveren.
– Jeg vil bli profesjonell fotballspiller, svarer 16-åringen kontant.
– Men hvis du ikke får muligheten…
– Jeg vil bli profesjonell fotballspiller, gjentar tenåringen bestemt.
Rådgiveren trekker pusten. Hun jobber hardt med å få tenåringen i stolen foran seg til å skjønne hva som står på spill.
– Nå har det seg slik at jeg har fått forståelsen av at det kan bli vanskelig. Det er derfor du sitter her hos meg. Så hva vil du gjøre dersom du ikke lykkes?
– Jeg, begynner 16-åringen rolig.

– Jeg vil bare én ting. Jeg vil bli profesjonell fotballspiller. 

– De fleste møter motgang i livet, særlig unge fotballspillere. Hvordan du takler denne motgangen definerer deg som person, og i Ashleys tilfelle som spiller. Han kunne gitt opp eller gått til en annen klubb. Gudene skal vite at jeg hadde gjort alt jeg kunne for å hjelpe ham å finne en. Men Ashley nektet. Han hadde vært i Watford i åtte år og ville nå førstelaget for en hver pris, sier tidligere speider og akademitrener i Watford, Chris Cummins til.

Youngs karriere kunne endt før den egentlig hadde begynt, men Cummins talte klubbledelsen midt imot da de vraket Young. Da Watford var klare til å la den spede unggutten gå, trådte Cummins inn som Youngs eneste forsvarer. Den tidligere Watford-treneren mener selv han hadde en god sak.
– I Watford var det en bred oppfatning om at Ashley verken var stor eller rask nok til å lykkes, men jeg kjente ham best. Han var sped, men samtidig veldig atletisk. Jeg visste at han hadde et enormt potensial, jeg visste at han kunne nå langt og jeg visste at jeg måtte tale Ashleys sak, forklarer Cummins.

Manchester Uniteds hurtige venstrekant var bare en sped niåring da Cummins så ham første gang i aksjon for et lokalt guttelag i hjembyen Stevenage.
– Allerede den gangen skilte han seg ut med sin fotballklokskap. Valgene han tok både offensivt og defensivt vitnet om en spiller som hadde en langt bedre forståelse av spillet enn det en kunne forvente av en guttunge. Etter kampen tok jeg ham til side sammen med foreldrene. Han ble henrykt da han fikk tilbud om kontrakt med Watford. Det samme var tilfelle for foreldrene. De var en skikkelig fotballfamilie som skjønte verdien av hardt arbeid, forklarer Cummins.

Ashley Young skulle senere, i et intervju med Guardian, filosofere om oppveksten med tre brødre som satte fotballen over, praktisk talt, alt annet her i livet.
Sammen med brødrene spilte han fotball hjemme i stuen. Ashley og brødrene flyttet rundt på de letteste møblene for at «fotballbanen» skulle bli størst mulig, Sofaen, som var tung og følgelig lite egnet for stadige ommøbleringer, fungerte istedet som mål.

– Det var en svane som var laget av glass, begynte Ashley Young.
– Jeg sparket til ballen, traff hodet på den og blåste det rett av. Jeg fikk hentet en tube lynlim og forsøkte etter beste evne å lime den sammen slik at mamma ikke skulle oppdage det. Men jeg var ti år gammel og limte hodet på feil vei. Jeg gjorde en elendig jobb. Mamma brukte ikke mer enn et par minutter på å oppdage den ødelagte svanen, forklarte Ashley Young.

Fra den dagen fikk husholdningen en ny regel. Fotball skulle spilles utendørs. Punktum.

De torpederte muligens Ashleys fotballkamper innendørs, men Cummins mener Ashley Young kan takke foreldrenes drivkraft for at han har nådd så langt. For med unntak av å forby fotball innendørs, gjorde Luther og Sharon Young alt de kunne for at den nesteldste sønnen deres skulle få leve ut proffdrømmen.
– De stilte helhjertet opp for ham på alle mulige måter. De kjørte ham til og fra treningene, oppmuntret han til å stå på og la til rette slik at han fikk bruke mye tid på fotballen. Ashley har alltid jobbet knallhardt, og det er en egenskap han har lært av foreldrene. De har all grunn til å være stolte av ham og det er jeg også, forklarer Cummins til US.

Spilte gratis

Da Ashley ikke fikk kontrakt med Watford, tok i stedet Cummins ham inn på ungdomslaget.

– Det var Ashley som bad om det, men jeg nølte ikke da han foreslo det. Det var en modig avgjørelse. Ettersom han ikke hadde kontrakt, fikk han verken lønn eller noen annen form for kompensasjon. Til gjengjeld fikk han vist klubbledelsen at de tok feil av ham, for et snaut halvår senere kom kontraktstilbudet på bordet, forklarer Cummins.

Så snart Young hadde overbevist klubbledelsen til å gjøre helomvending, begynte stadig flere å legge merke til den spede unggutten.
David Platt var U21-manager for England da han en dag ringte til Watford og spurte om muligheten til å låne en spiller til en treningskamp i London. Cummins sendte Ashley Young og ventet spent på tilbakemeldingen fra Platt. Noen timere senere tikket det inn en tekstmelding på mobilen fra Platt.

«Hvem er egentlig denne spilleren du sendte ned hit, han var fantastisk».

– Var det én ting som alltid imponerte meg med Ashley så var det hvor fotballklok han var. Han skjønte umiddelbart nye øvelser på treningsfeltet, taktiske disponeringer i kamp og kom alltid med gode og konstruktive innspill. Ashley tekstet meg for en stund tilbake og sa at han var litt overrasket over at han hadde fått så mye tillit under Louis van Gaal, men for meg er forklaringen ganske enkel. Van Gaal har sett at han er en spiller som lett tilpasser seg nye roller i laget, og som gjør det manageren ber ham om, forklarer Cummins.

Selv med managere som Sir Alex Ferguson, Martin O´Neill og Fabio Capello har Ashley Young flere ganger beskrevet den tidligere akademitreneren Cummins som den mest innflytelsesrike treneren han noen gang har hatt.

Cummins innrømmer at han er smigret over rosen, men er likevel rask til å understreke at Ashley Young først og fremst har vært sin egen lykkes smed.

– Det er Ashley selv som skal ha æren for at han har kommet dit han er i dag. Når noen avskriver ham, jobber han bare enda hardere for å motbevise dem, forklarer Cummins.

Historien viser at Cummins har rett, for det finnes nok av eksempler på at Young har gjort nettopp det.

Fra hakkekylling til helt

Det er 10. desember 2013. Det er en bitende kald midtukedag i Manchester. Det er flomlys. Det er Champions League.
Manchester United trenger minst uavgjort mot det ukrainske mesterlaget Shakhtar Donetsk for å ta seg videre fra gruppespillet.
Champions League har fungert som et kjærkomment avbrekk fra ligaen for en hardt presset David Moyes. I det den serbiske dommeren Milorad Mažić blåser av kampen kan Moyes og United-fansen trekke et lettelsens sukk. Ingen av dem har vært vitne til noen stor forestilling, men Phil Jones scoret kampens eneste mål og United avanserer som gruppevinner.

I Mixed Zone, der spillerne gir sine intervjuer etter kampen, står Ashley Young. Han trengte så inderlig en scoring, eller i det minste en god kampopplevelse. Han fikk ingen av delene. De andre spillerne får spørsmål om hvor langt United kan gå i turneringen og om trenden nå har snudd. En journalist ønsker å vite om Phil Jones har et skjult spisstalent.
En lattermild Tom Cleverley kaller Jones en «Fox in the Box» og journalistene ler hjertelig.

Men Ashley Young ler ikke.

Han får i stedet spørsmål om sitt eget spill og sjansene han brant. De gigantiske sjansene han brant.

For i 1. omgang misser Young på to gedigne muligheter alene med keeper. David Moyes river seg i det som en gang var røde krøller, men som på rekordtid har rukket å bli ganske så grå. Young byttes ut etter 63 svake minutter. For å gni salt inn i et allerede vidåpent sår er det mannen som erstatter Young, Robin van Persie, som legger det glimrende hjørnesparket som Phil Jones banker i mål.

Venstrevingen smiler tappert, men kroppsspråket forteller en historie om en spiller som har det vondt. Fryktelig vondt.

– Jeg sendte flere tekstmeldinger til Ashley sist sesong. «Opp med hodet, du har motbevist kritikerne før», skrev jeg til ham, forklarer Cummins.
– Selvtilliten er bånn, svarte Young. Men la til. «Du kjenner meg. Jeg gir ikke opp».

Ashley Young visste hva som måtte til. Han hadde gjort det før, og han aktet å gjøre det igjen.

Han skulle slå tilbake.

Det er 9. mai 2015. Det er en solfylt vårdag i Sør-London. Det er Crystal Palace på motsatt banehalvdel. Det er en plass i Champions League som står på spill. Ashley Young har vært i kjempeslag i lengre tid og denne kampen blir intet unntak. Før pause skaffer han United straffespark. Etter hvilen serverer han et utsøkt innlegg til Marouane Fellainis viktigste hodestøt i United-karrieren. De to spillerne som fikk høre fansens vrede sist sesong er, sammen med Michael Carrick, i ferd med å bli de viktigste utespillerne når det gjelder som mest for United.
Ashley Young har nok en gang motbevist kritikerne.

Tilfeldig?

– Vi så straks potensialet

– Aldri i livet! Jeg har knapt møtt en annen spiller i mitt liv som har jobbet hardere for å lykkes. Når han møter motgang har Ashley en unik evne til å bruke det til å motivere seg selv til å jobbe enda hardere. At han har slått tilbake denne sesongen kommer ikke som noen overraskelse, snarere tvert imot. Jeg forventet det faktisk, sier Keith Burkinshaw.

Burkinshaw er for fotballsupportere best kjent for sine åtte sesonger som Tottenham-manager der han blant annet vant to FA-cup-titler og Uefa-cupen i løpet av fire sesonger på begynnelsen av 1980-tallet..

Men Burkinshaw var også Watfords assistentmanager da Ashley Young fikk sitt store gjennombrudd da «Hornets» sist rykket opp til Premier League i 2006.
I dag er den tidligere fotballtreneren pensjonist og lever en tilbaketrukket tilværelse i landsbyen Sommerton Sør-vest i England, der han også møter oss.

– Ashley hadde et pågangsmot og en treningsvilje jeg ikke har sett maken til hos en annen spiller. Han var den første som ankom treningsfeltet og han var den siste som dro derfra. Lenge etter at de andre spillerne hadde dusjet, skiftet og inntatt lunsj, stod Ashley igjen på treningsfeltet på egenhånd. Han la utallige frispark og innlegg helt til vi måtte ut på feltet og hente ham, smiler Burkinshaw.

Det var ikke så rent få øyebryn som ble hevet da Watford ansatte den 34 år gamle Aidy Boothroyd som manager for ganske nøyaktiv ti år siden. Mens den unge manageren manglet erfaring, hadde den nye assistenten hans Keith Burkinshaw 40 år bak seg på ulike trenerbenker i Europa.
Og den nye trenerduoen hadde knapt tatt fatt på jobben før de la merke til en spiller som klart skilte seg ut.

Ashley Young hadde riktignok vært fast inventar på laget sesongen før under Ray Lewington og fått utmerkelsen som årets unge spiller i Watford. Men under Boothroyd og Burkinshaw nådde unggutten et nytt nivå.

Burkinshaw vokste opp i Higham i Barnsley, og lenge før han solte seg i glansen av sine cuptriumfer med Tottenham, jobbet han i gruveindustrien.

– Det var tøffe kår, men klarte du å håndtere det, taklet du de fleste utfordringer livet ga deg, sier han.
Burkinshaw, som snart fyller 80, fikk derfor umiddelbart sansen for den jordnære og ikke minst hardtarbeidende unggutten Young.

– Det merkelige er, begynner Burkinshaw.
– Boothroyd og jeg representerte to vidt forskjellige fotballfilosofier. Han ville slå langt og direkte, mens jeg ønsket av vi spilte med ballen i laget. Men uansett hvor ulike syn vi hadde på fotballen var det én ting var vi enige om. Vi måtte bygge angrepsspillet rundt Ashley og han måtte få frihet, enten han spilte på kanten eller som spiss. Han takket for tilliten med å score 13 mål i ligaen for oss og det holdt til opprykk. Det kom ikke som noen stor overraskelse at han spilte så bra. Første gang jeg så ham var i en reservekamp mellom Watford og Tottenham i Stevenage like ved Ashleys barndomshjem. Han hadde teknikk, han hadde rykk og han var opp og ned på kanten som en Duracell-kanin. Jeg skjønte straks at gutten hadde en enormt potensial. Det var først senere at jeg fikk vite at Watford noen sesonger tidligere hadde vendt tommelen ned for en kontrakt fordi han ikke var god nok. Jeg er glad de endret mening, smiler Burkinshaw.

Takler utfordringene

Men hvorfor gikk det egentlig så galopperende galt under David Moyes. Burde ikke skottens forkjærlighet for 4-4-2 og hans enda større forkjærlighet for innlegg fra kantene ha passet Young perfekt?
– Ja jeg er enig i det, det overrasket meg at det gikk så trått for ham sist sesong. Men det var ikke vanskelig å se hva han manglet, begynner Burkinshaw…

– Selvtillit?

Burkinshaw smiler. Så nikker han. Flere ganger.

– Det kan nesten ikke overdrives hvor viktg den er i fotball. Ta mitt Tottenham-lag som eksempel. Micky Hazard. En aldeles strålende spiller, men som ikke fikk det til da Glenn Hoddle spilte ved siden av ham. Micky følte seg for liten ved siden av ham, og hevet seg ikke det siste hakket når han spilte sammen med Glenn. Så snart Glenn var ute av laget blomstret Micky. De fleste hever seg med bedre medspillere. Det er rart. Noen ganger er fotballen bare rar, filosoferer Burkinshaw.

Så korrigerer seg selv en smule.

– Selvtillit kommer med gode prestasjoner, og de beste prestasjonene kommer oftest fra de spillerne som jobber hardest. Ashley fortjener suksessen han har hatt denne sesongen, men han har enda mer å gå på.

– På hvilken måte?

– Han har fart og teknikk til å utfordre og forsere de aller fleste høyrebacker. Jeg skulle gjerne sett at han gjorde nettopp det enda oftere, men for alt jeg vet kan det være Van Gaal som har gitt ham beskjed om å skjære inn i banen fra kanten, sier Burkinshaw ettertenksomt.

Sist sommer hentet Louis van Gaal seks nye spillere, solgte et helt lag og sendte enda flere på lån.
I sommer kom trinn to i nederlenderens byggverk. Nye konkurrenter til Young har blitt hentet inn.
– Det til tross, jeg vil bli veldig overrasket om Young ikke inngår i fremtidsplanene til Van Gaal. På bakgrunn av det han har vist denne sesongen er jeg overbevist om at han blir med videre, sier Burkinshaw.

– Ashley vil se på det som en utfordring, en utfordring han tar på strak arm. Han har blitt avskrevet mange ganger tidligere, men hver eneste gang har han motbevist skeptikerne. Han kommer til å gi alt for å gjøre det igjen, lover Cummins.

PS!  Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i US og er en oppdatert versjon av en tidligere sak. 

[/exclusive_content]