Fra lett bytte til tøff utfordring

Artikkelen ble skrevet før søndagens kamp.

Dette er selvsagt ikke helt unikt for West Bromwich – at Uniteds resultater har blitt dårligere betyr jo nødvendigvis at klubber tar mer poeng mot United har blitt dårligere.

Det har uansett vært en markant nedtur når det gjelder våre resultater mot West Bromwich de siste årene, en klubb som under Ferguson vanligvis betydde tre poeng.

West Bromwich rykket opp til Premier League i 2002, og vi vant elleve av våre første tretten ligaoppgjør mot Black Country-klubben. De to siste endte uavgjort, og begge disse oppgjørene var for øvrig på hjemmebane.

Men det som startet med kollapsen på The Hawthorns i Fergusons siste kamp, i det som ble en fascinerende 5-5-kamp, har også fortsatt under Moyes og Van Gaal.

Vi har tapt to av tre hjemmekamper mot West Bromwich etter at Ferguson ga seg, mens det på bortebane har blitt én seier og én uavgjort etter 5-5-kampen.

Etter 11-2-0, er statistikken på de siste seks nå på 2-2-2, altså. Da kommer plutselig frykten for at vi kan gå på vårt første ligatap på The Hawthorns på 32 år. I mars 1984 var tidligere United-spiller Johnny Giles manager for West Bromwich-laget som slo (tidligere West Bromwich-manager) Ron Atkinsons United.

Siste seks oppgjør mot WBA:

• 19.05.2013: WBA 5-5 MUFC (Kagawa, Olsson (selvmål), Büttner, Van Persie, Hernández)
• 28.09.2013: MUFC 1-2 WBA (Rooney)
• 08.03.2014: WBA 0-3 MUFC (Jones, Rooney, Welbeck)
• 20.10.2014: WBA 2-2 MUFC (Fellaini, Blind)
• 02.05.2015: MUFC 0-1 WBA
• 07.11.2015: MUFC 2-0 WBA (Lingard, Mata (straffespark))