Én hensynsløs takling endret alt for Ben

Ben Thornley ble av mange sett på som den beste spilleren i «Class of 92». Én takling endret alt.

Kjære leser:  Vi er inne i en ekstraordinær tid, også for oss fotballsupportere. Vi savner kamper, men akkurat nå det er mye som er viktigere her i verden. Likevel, til alle dere som er inne på united.no den neste perioden: På grunn av situasjonen så legger vi inntil videre ut absolutt alle nye saker på united.no åpent for alle å lese. Dette er en sak fra medlemsbladet United-Supporteren som normalt ville vært kun for medlemmer.


Denne teksten er fra 2018, hentet frem igjen i forbindelse med Ben Thornleys 45-årsdag 21. april.


De er to kamerater med en lysende fremtid foran seg.

Den ene ble en verdensstjerne, den andre fikk United-karrieren ødelagt på grunn av en grufull takling.

De færreste vet imidlertd at det var Ben Thornley som ble ansett som det største talentet av han og David Beckham.

Thornley var faktisk den «Class of 92»-spilleren som av mange ble spådd den største karrieren av dem alle sammen.

I en brøkdel av et sekund ble både karrieren og livet til Ben Thornley snudd på hodet.

Siden 6. april 1994 har Thornleys karriere alltid handlet om hvilken spiller han kunne blitt og ikke hvilken spiller han faktisk ble.

– Bitterhet ville spist meg opp

Thornley har bedt oss om å møte ham i resepsjonen på femstjerners hotellet Andaz ved Liverpool Street Station. Han kommer inn døren med mobiltelefonen plantet til øret. I andre enden er Robbie Savage, en av lagkamperatene fra «Class of 92» som har sitt eget radioprogram.

Han vil ha Ben som gjest til helgens program. 

Alle fotballtilhengere, ikke bare United-fansen, kjenner historien om «Class of 92». Eric Harrisons fantastiske ungdomskull som skulle sette sitt preg på Manchester United rundt 20 år.

EN SPESIELL ÅRGANG: Ben Thornley (helt til høyre på bakerste rekke) og resten av Uniteds ungsomslag foreviget i 1992/93-sesongen. En stykk kneskade på vårparten i 1994 ødela drømmen om en stor United-karriere for den uhyre talentfulle venstrevingen.

Det var Ryan Giggs, Uniteds mest merriterte spiller. Det var Paul Scholes, rødtoppen som av mange blir trukket frem som den beste spilleren under Sir Alex Fergusons regime. Det var hardhausene Gary Neville og Nicky Butt og stortalentene Keith Gillespie og Chris Casper.

Og selvsagt David Beckham. Spilleren med teft for utsøkte frispark, moter og rampelyset. Han som ble en av jordklodens største stjerner.

Men hva med Salford-gutten Ben Thornley?

Bedre enn Beckham, skarpere enn Scholes og barskere enn Butt. Han hadde alt som skulle til for å bli en United-legende.

Han var den mest talentfulle av dem alle.

Det er ikke Bens ord, men hans meritterte lagkameraters.

 Ben hadde et større potensial enn noen av oss andre, sier David Beckham.
– Han var et utvilsomt et hestehode foran resten av oss. Han kunne blitt en av de største spillerne både for United og England, sier Paul Scholes.
– Et av de aller største talentene jeg noen gang spilte med, sier Gary Neville.

Ben Thornley smiler. Komplimentene fra kompisene betyr mye for ham. Det samme gjør vennskapet med United-legendene.

Et øyeblikks tankeløshet, en hodeløs og grufull takling fra en rutinert spiller som burde visst bedre, satte imidlertid en effektiv stopper for det hele.

MOTELØVER: Ben Thornley og David Beckham poserer med en ny kleskolleksjon for Manchester United. På dette tidspunktet ser fremtiden lys ut for begge to

– Mange lurer på om jeg er misunnelig i dag. Jeg skjønner at spørsmålet blir stilt, men svaret er veldig enkelt. Overhodet ikke. Snarere tvert imot. Jeg er umåtelig stolt over å se hvor langt kameratene mine nådde, både på banen og i livene ellers, sier Thornley til unted.no.

To spørreord har fulgt Ben Thornley gjennom over 20 år og dukker åpenbart opp i hodet hans allerede før vi rekker å spørre.

What if?…

Han trekker pusten. Klar for å begynne på et resonnement som et svar på spørsmålet vi aldri rakk å stille.

For vi blir avbrutt.

Pip pip

Bens mobiltelefon gir fra seg to korte, men bestemte signaler.

Meldingen er kort, men ikke til å ta feil av:

«Of course I will. Cheers pal»

Avsender er Paul Scholes.

VENNER FOR LIVET: De var ikke bare strålende fotballspillere. «Class of 92»-gjengen ble også gode venner. Paul Scholes (t.v), Phil Neville, Ben Thornley og Gary Neville har beholdt kontakten.

Den nevnte lagkameraten fra 92-kullet, Robbie Savage, har sitt eget populære talkshow på BBCs Radio 5. Nå vil han intervjue Ben og han vil ha med de andre United-legendene i programmet. Bens oppgave er å ringe de andre for å få dem til å stille. De er ikke vanskelige å be.

Han unnskylder seg høflig, lar fingrene løpe over mobilens tastatur for å gi et svar til Scholes, før han fortsetter.

– Jeg er ikke bitter for det som skjedde. Om jeg hadde gått rundt og vært bitter ville det spist meg opp innvendig. Ikke hater jeg Nicky Marker heller, men jeg holder han ansvarlig for det som skjedde.Det har vært godt å få fortalt min versjon mellom to permer, sier Ben Thornley til united.no.

Onsdag lanserte han boken «Tackled» som han har ført i pennen sammen med journalisten Dan Poole.

– Det var Dan sin idé da vi møttes over en kaffekopp. Først var jeg skeptisk. Så snakket jeg med familien og vennene mine og jeg endret mening. Det var en historie å fortelle, og om noe godt skulle komme ut av den grusomme skaden, så var det denne boken. Den er ærlig og til tider ganske utleverende om meg selv, men det var slik jeg ønsket å fortelle historien, sier Thornley.

KARRIEREN MELLOM TO PERMER: – Det har vært godt å få fortalt min historie. Den er usminket og ærlig, og jeg håper den kan inspirere og hjelpe andre til å ta de rette valgene, sier Ben Thornley til united.no

Pip pip

– Det var da voldsomt, unnskylder Ben seg på ny og leser kjapt beskjeden fra Gary Neville.

– Det ante meg, begynner Ben. Han kan ikke være med på programmet på grunn av kontrakten med Sky, men Phil er klar, smiler han.

Fra himmel til helvete

Ryan Giggs hadde allerede etablert seg på førstelaget da United vant FA Youth Cup i 1992.

I tur og orden fikk de fleste i det gyldne kullet sine debuter i tiden som fulgte.

Noen tok bedre vare på sjansene en andre. Men det var også mye tilfeldigheter som formet mange av skjebnene.

Kevin Pilkington var en solid keeper, men kunne aldri dunke ut Peter Schmeichel som var verdens beste målvakt.

Gary Neville fikk muligheten da Paul Parker hadde begynt  vise svakhetstegn og grep sjansen med både hender og føtter.

Det tok heller ikke lang tid før både David Beckham og Paul Scholes overbeviste.

Men mye handlet også om flaks og uflaks. George Switzer ble, til lagkameratenes store forbauselse, veid og funnet for lett da nye kontrakter skulle inngås. Han vil alltid bli husket som «The One Who Missed Out», den fra «Class of 92» som ble sittende igjen med svarteper da mange av lagkameratene ble verdensstjerner.

IKKE BITTER: – Jeg går ikke rundt og føler bitterhet for det som skjedde, og jeg hater ikke Nicky Marker. Men jeg holder han ansvarlig for det som skjedde, forteller Ben Thornley til united.no.

Men Ben Thornley ble av mange beskrevet som det største talentet av dem alle, inkludert den tidligere midtbanekjempen Nobby Stiles som var ungdomstrener i United.

Han hadde teknikk, fart, målteft og et herlig blikk for spillet.

Han hadde kort og godt alt.

– Det største talentet siden George Best, sa Stiles.

I februar 1994 debuterte Thornley for førstelaget. Han kom inn fra benken da United reddet et viktig poeng mot West Ham i sluttminuttene på et kokende Upton Park.

PÅ TRENING: Ben Thornley gjennomfører en treningsøkt på The Cliff.

Han lå i vannskorpen til førstelaget i en tid der United var på vei mot klubbens første «Double» noen gang. Sir Alex Ferguson ville at Thornley skulle bli et av essene han kunne trekke opp av ermet i sesonginnspurten.

Noen dager før semifinalen i FA-cupen mot Oldham i begynnelsen av april blir Thornley kalt inn på kontoret til Ferguson.

– Han fortalte at jeg kom til å spille i semifinalen mot Oldham. Enten fra start eller som innbytter. Men han ville at jeg skulle spille reservekampen mot Blackburn onsdagen før for å få kamptrening, forklarer Thornley.

Dette ble venstrevingens sjanse til å overbevise Ferguson om at han burde starte på Wembley. Uniteds reservelag hadde flere rutinerte stjerner. Bryan Robson og Brian McClair utgjorde midtbanen. Bak dem styrte Clayton Blackmore forsvarslinjen. Bakerst stod den evige keeperreserven Gary Walsh.

Men det var Thornley som herjet med Blackburn. Han scoret og United ledet 3-0 da spørsmålet kom fra sidelinjen om han ville fortsette resten av kampen.

Han valgte å spille videre.

Men han angrer ikke. Hvorfor skulle han egentlig det? Han hadde tross alt scoret og snurret rundt med Blackburn-forsvaret hele kvelden. Rett foran øynene på Alex Ferguson. Valget han tok om å spile videre var egentlig uhyre enkelt.

Like enkelt som det ble skjebnesvangert.

Blackburns Nicky Marker hadde fått nok av 18-åringen som kjørte karusell med gjestenes forsvar på Gigg Lane. Han satte inn en hensynsløs takling.

Resultat? Et ødelagt kne, ødelagt brusk, avrevne leddbånd og avrevne muskler i hamstringen.

– Jeg kan takke kirurgen Jonathan Noble for at jeg i det hele tatt fikk en karriere i fotballen etter den skaden, sier Thornley.

Han skjønte tidlig at det ville bli vanskelig å ha en fremtid i United. Men målet om å gjenoppbygge karrieren i andre klubber og en dag vende tilbake til Premier League var der likevel.

Stockport, Huddersfield, Aberdeen, Blackpool, Bury og Halifax Town vitner om en karrierepil som pekte til de grader i feil retning for Thornley.

– Jeg burde fått mer ut av karrieren min, men jeg var ikke profesjonell nok. Det ble for mye festing, for mye alkohol, men dessverre for lite seriøsitet. Det er det jeg angrer mest på i ettertid, sier Thornley ettertenksomt.