– Feilslått stunt på Turf Moor

Tidligere MEN-journalist har lite sans for helgens supporterfinansierte protest mot Ed Woodward.

Publisert Sist oppdatert

Som United-reporter i lokalavisen Manchester Evening News har han gått fra ukentlige telefonsamtaler med Sir Alex, til å dekke klubben tett også etter at skotten ga seg.

I oktober 2017 avsluttet han imidlertid samarbeidet med Manchester Evening News. Det gjorde han etter 23 trofeer på 22 år som avisens United-korrespondent, en jobb han hadde helt siden FA-cupfinalen i 1995.

Nå skriver han blant annet for united.no.

– Feilslått stunt på Turf Moor

Av: Stuart Mathieson, oversatt av Steinar Madsen

Jeg har aldri vært tilhenger av protestbannere bak småfly. Jeg håper bare at vedkommende, hvem det enn var som organiserte stuntet over Turf Moor, ikke våknet opp mandag morgen med en følelse av å ha kastet penger ut av vinduet.

Dersom målet var å bli kvitt Manchester Uniteds administrerende viseformann, var det aldri i nærheten av å ville fungere.

Om målet var å drive en kile inn mellom Woodward og manager José Mourinho, var det mislykket.

«Jeg er ikke en som unnskylder Woodward, men han har ikke mislyktes i de fem årene han har drevet United for familien Glazer.»

En ting det synes å ha ført til, er styrking av samholdet innad i klubben. Det er trolig det motsatte av hensikten da det ble lagt penger på bordet for å leie inn et fly og en pilot for å vise frem banneret under Burnley-kampen.

På samme måte som daværende Chelsea-manager José Mourinho brukte til å beskrive sin rival Arsene Wenger, lød teksten: «Ed Woodward, spesialist i å mislykkes».

Det er en faktisk feil.

Han har ikke mislyktes

Jeg er ikke en som unnskylder Woodward, men han har ikke mislyktes i de fem årene han har drevet United for familien Glazer.

Det er nemlig forbløffende hvordan United, under hans ekspertise, har bygget opp sin kommersielle virksomhet. En håndfull sponsorer har blitt til et multi-portefølje av verdensomspennende selskaper, beredt til å investere penger i Manchester United.

En foregangsklubb

Man kan ikke leve i fortiden og tro at fotballklubber på øverste nivå fortsatt kan bli drevet av den lokale slakteren, bakeren eller lysestakestøperen.

Enhver som måtte forsøke å drive klubben sin på den måten nå til dags, ville falle helt ut av bildet. De ville få kreditorene på nakken og til slutt havne i skifteretten.

Det er lenge siden fotballen beveget seg bort fra slike romantiske idealer. Og – klubbene må hele tiden følge opp. Hvis ikke blir de forbikjørt. Sånn sett har United bestandig ligget i forkant.

Dersom Liverpool på tidlig 90-tall hadde vært like kommersielt fremsynte og sett sine inntektsmuligheter, ville de kanskje ikke ha måttet vente like lenge på sin første ligatittel siden 1990.

Isteden ble de fra Premier League-æraens første stund parkert av Uniteds finansielle kløkt. Først nå er de i ferd med å komme à jour.

United bør lovprises for sin forutseenhet, det er den som har ført klubben til topps på fotballens inntektsbarometer.

– SHIT, i dag har jeg visst gått fra lommeboken …

Stygg tungeglipp

Siden 2013 har Woodwards finansielle bakgrunn og intelligens ført til en pengeflom som har akselerert inn i klubbkassen.

Nå skal det selvsagt også sies at han til tider ikke har gjort det helt enkelt for seg selv. Særlig ikke da han under en telefonkonferanse i mai, hvor han annonserte forbedrede kvartalstall, ga uttrykk for at United vil tjene penger uavhengig av resultatene på fotballbanen.

Slikt blir ikke tatt godt imot nedover i rekkene.

Man kan selvsagt ha inntekter selv om hovedattraksjonen taper, men det vil bare vare så og så lenge før interessen fra selskaper som ønsker å kjøpe seg inn vil dabbe av.

«Verken David Moyes, Louis van Gaal eller nå José Mourinho, kan klage over pengene de har hatt til disposisjon.»

Allikevel, Woodward har stått bak mesteparten av de pengene United har brukt på overgangsmarkedet i de siste fem årene. Så langt lyder regningen på £700 millioner. Ingen kan beskylde Woodward for ikke å stille seg bak sin manager.

La oss heller ikke glemme de siste årene med Sir Alex Fergson ved roret, eller hans administrerende direktør David Gill, en mann jeg også har mye til overs for. Både manageren og mannen med lommeboken ble slaktet av fans for ikke å bruke penger på å forsterke spillerstallen.

Joda, Woodward har punget ut

Verken David Moyes, Louis van Gaal eller nå José Mourinho, kan klage over pengene de har hatt til disposisjon.

Ángel Di María fra Real Madrid var et kupp, selv om det ikke fungerte for ham på Old Trafford. Rekordkjøpet av Paul Pogba fra Juventus ble applaudert, mens seieren over Manchester City i kampen om Alexis Sánchez’ underskrift, ble hyllet som strålende business.

«Da belgieren ble hentet fra Everton for £75 millioner i fjor sommer, gledet supportere seg over det faktum at United hadde betalt store penger.»

Det lå også litt ironi i at – samme dag som noen fans valgte å angripe Woodward med banneret som fortalte at han var en flopp – det var Romelu Lukakus to mål som sikret 2-0-seieren over Burnley.

Da belgieren ble hentet fra Everton for £75 millioner i fjor sommer, gledet supportere seg over det faktum at United hadde punget ut med store penger.

Kanskje var det et oppblåst beløp, som kan brukes til å beskylde United for å ha betalt overpris for den belgiske spissen, men i det minste flekset klubben sine finansielle muskler.

Det skyldtes Woodward.

Gryende harmoni

Denne sommeren har han irritert enkelte supportere, rett og slett fordi det ble påstått at han nektet å betale en heftig pris for Leicester Citys engelske landslagsspiller og VM-stjerne Harry Maguire. Dette førte til spekulasjoner om et anstrengt forhold mellom ham og Mourinho.

Men endelig, etter Burnley-kampen viste Mourinho en viss harmoni med sin sjef da han hevdet at 2-0-gevinsten var en seier for Ed Woodward.

Dette antyder at de to ikke ligger i krig med hverandre. For Uniteds umiddelbare fremtid kan det bare være av det gode.

HAPPY DAYS ARE HERE AGAIN? La oss håpe det …

Sjarmoffensiv

I de par siste kampene har Mourinho også vært ute på en sjarmoffensiv ved endelig å anerkjenne United-supporternes viktige rolle.

Etter nederlaget mot Spurs på Old Trafford applauderte han Stretford End, og etter seieren mot Burnley ruslet han over til borteseksjonen på Turf Moor. Der overrakte han sin notisblokk, vannflaske og jakke til unge fans.

Kanskje var dette veldig kalkulerte handlinger, men likevel er det mye bedre med en Mourinho som gjør slikt enn en som inntil nå ikke har engasjert seg fullt og helt i forholdet til fansen.

Hvis dette, samt forholdet til Woodward, nå er i bedring, kan alt bare bli bedre på Old Trafford.

Freden er kanskje skjør, men for Uniteds del er det langt bedre enn full krig.

Nå gjenstår det bare for Mourinho å jobbe med sitt forhold til media!

 

Powered by Labrador CMS