svennis mcclarren

Hjemme hos Svennis: Om Sir Alex, Beckham, Pogba, United-kontrakten han skrev under på og mye mer

SUNNE: – Peter Kenyon gikk rett på sak og fortalte meg om Alex Fergusons planer om å trekke seg tilbake. Han sa United ønsket meg som klubbens nye manager og jeg skrev under, forteller Sven-Göran Eriksson i dette eksklusive intervjuet med united.no.

Publisert Sist oppdatert

Sven-Göran Eriksson går med taktfaste skritt inn i salongen på den private klubben i London.

Der venter to menn på ham med et tilbud han rett og slett ikke kan si nei til. Svensken skriver derfor under på avtalen de to presenterer for ham.

Eriksson skal bli Manchester Uniteds neste manager.

Slik gikk det imidlertid aldri.

– Synd jeg aldri fikk muligheten

20 år etter at Eriksson skulle ta over, henger det fremdeles et mystikkens slør over omstendighetene rundt managerbyttet det aldri ble noe av.

Nå har Eriksson invitert united.no hjem til seg for å fortelle hva som faktisk skjedde. 

Derfor drar vi til «Svennis», nærmere bestemt til Björkefors Herregård, en herskapelig villa i vakre Värmland, som han kjøpte i 2002 da han var England-manager.

I dette eksklusive intervjuet med united.no forteller Eriksson at det er sjelden han tenker på fortiden. Det gjelder både det som faktisk har skjedd og det som kunne ha skjedd.

Tilbudet han fikk fra United for 20 år siden er imidlertid et unntak.  

– I dag …, begynner Eriksson og ser ut av vinduet fra en av dagligstuene.  

Fergie Svennis
UTPEKT SOM ERSTATTER: Det er 20 år siden Sven-Göran Eriksson skrev under på en avtale med Manchester United om å overta for Sir Alex Ferguson. «Det finnes fremdeles en kontrakt med alle underskriftene på», sier svensken til united.no.

– I dag tenker jeg det var synd jeg aldri fikk sjansen. Selvsagt ville det vært krevende å ta over etter Alex Ferguson. Ekstremt krevende. Men det hadde vært moro å få muligheten. Vi snakker tross alt om Manchester United, en av verdens største klubber, smiler 73-åringen.

Det er ganske nøyaktig 20 år siden Erikssons møte med de to mennene i den private klubben i London. De to var daværende United-sjef Peter Kenyon og klubbens mangeårige advokat og styremedlem Maurice Watkins.

Intensjonen med møtet var krystallklar.  

– Agenten Pini Zahavi har fremdeles en kontrakt med alle underskriftene på, avslører Eriksson med et smil.  

Mye har blitt sagt og skrevet om Sir Alex Fergusons retrett fra sine annonserte pensjonistplaner som Manchester United-manager. I mai 2001 gjorde skotten det klart at 2001/2002-sesongen ble hans siste ved roret.

Daværende Celtic-manager Martin O’Neill og Bayern Münchens Ottmar Hitzfeld ble trukket frem som to av de heteste kandidatene som Fergusons erstatter i det United-ledelsen antok skulle bli den ledige managerstolen på Old Trafford.

Det var imidlertid svensken Sven-Göran Eriksson som fikk tilbudet fra Manchester United om å bli ny manager.

Selvsagt ville det vært krevende å ta over etter Alex Ferguson. Ekstremt krevende. Men det hadde vært moro å få muligheten. Vi snakker tross alt om Manchester United, en av verdens største klubber.

 

Men hva skjedde egentlig bak kulissene for 20 år siden? Den gangen United-historien kunne blitt snudd på hodet. Eller i det minste sett annerledes ut. Hadde Eriksson ledet United til seks ligamesterskap fra 2003 til 2013?  

Hva med FA-cup og ligacup-trofeene? Og ikke minst den regntunge festkvelden etter triumfen i Champions League-finalen i Moskva i 2008.

Ville United ha vunnet færre troféer?  

Kunne klubben vunnet flere?

Svarene vil vi aldri få.

Det vi derimot vet er at Sven-Göran Eriksson aldri ble Manchester Uniteds manager.

Sir Alex Ferguson, som først hadde informert styret om at han ville gi seg, ombestemte seg i starten av februar 2002 og la pensjonistplanene på hyllen. 

– Ville blitt sett på som en sviker

Eriksson undrer på hvor vi ønsker å sitte. Vi kan velge mellom tre ulike og romslige dagligstuer i Björkefors Herregård.

Vi ender opp i den delen der kaffekjelen og småkakene allerede står klare på bordet. «Svennis» er sjenerøs på alle mulige måter, ikke minst med tiden. Det eneste han ikke kan by på er solskinn.

SVENNIS OG BJARTE
HJEMME HOS ERIKSSON: Sven-Göran Eriksson inviterte united.nos Bjarte Valen hjem til seg i vakre Värmland for å fortelle historien om da han nesten ble Uniteds manager.

Men hadde skjebnen villet det annerledes for to tiår siden, kunne han i det minste ha bydd på en solskinnshistorie.  

– Manchester United, ja, smiler Eriksson.  

Mannen som fyller 74 år i februar innvilger seg selv en liten kunstpause mens han gløtter ut på høstregnet. 

– Jo, jeg fikk tilbudet. Pini Zahavi var en god venn av Peter Kenyon og fungerte som en mellommann for å få i stand forhandlingene. Da jeg kom inn på rommet og møtte Kenyon og Watkins tenkte jeg «Det er faktisk Manchester United det er snakk om her». 

– Kenyon gikk rett på sak og fortalte meg om Fergusons planer om å trekke seg tilbake og at de ønsket meg som manager. Lønn var aldri et problem. Jeg fikk tilbud om det samme som jeg tjente som engelsk landslagssjef og jeg var tilfreds med det, sier «Svennis». 

Helt uproblematisk var det imidlertid ikke for svensken som hadde overtatt det engelske landslaget i januar 2001.   

– Å forlate England-jobben etter bare et drøyt år for å ta over Manchester United ville skapt bråk. Skikkelig spetakkel, forklarer Eriksson og himler med øynene. 

England Training Camp
VAR KLAR TIL Å FORLATE LANDSLAGET: Sven-Göran Eriksson sier han var forberedt på kraftige reaksjoner dersom han hadde valgt United over England, men sier han var klar til å gjøre det.

 – Jeg ville blitt sett på som en sviker. Ikke bare i FA, men blant fotballsupportere i England generelt.

Likevel … 

Sven-Göran Eriksson setter kaffekoppen rolig ned på bordet.

Värmlendingens lune smil fungerer som en bekreftelse på at han var villig til å ta akkurat den støyten, takle det bråket og den turbulensen han visste ville komme. 

For det var ikke bare rykter, antakelser eller spekulasjoner.

«Svennis» bekrefter nemlig det representanter for United i alle år har vegret seg for å snakke om, nemlig at det forelå en skriftlig avtale mellom han og Manchester United, om at det var nettopp han som skulle overta etter Sir Alex Ferguson i 2002.

Å forlate England-jobben etter bare et drøyt år for å ta over Manchester United ville skapt bråk. Skikkelig spetakkel. Jeg ville blitt sett på som en sviker. Ikke bare i FA, men blant fotballsupportere i England generelt.

 

Selv ikke Sir Alex Ferguson fikk bekreftelsen fra Maurice Watkins om at det var Eriksson som skulle overta for ham.

Da Ferguson spurte Watkins rett ut om hvorfor styret ville gå for Eriksson som hans erstatter, svarte United-advokaten «Det kan hende du tar feil, og det kan hende du har rett». Eriksson bekrefter at Ferguson hadde rett.

Men som den tidligere engelske landslagssjefen sier:  

– Noen uker etter skjedde det noe …  

– Ble faktisk litt lettet 

Mens Eriksson forberedte seg på krasse reaksjoner fra England-fans og media, fikk han brått en ny telefon fra Pini Zahavi. 

– Zahavi ringte meg noen uker etter og sa at United-ledelsen ønsket å ta kontakt med meg. Zahavi forklarte at han ikke visste hva det var, men at det trolig var noe betydningsfullt de ville diskutere. Jeg møtte dem igjen, og det var åpenbart at de var en smule nervøse og at de ikke helt visste hvordan de skulle presentere nyheten, forklarer Eriksson.  

KOM MED TILBUDET: Daværende United-sjef Peter Kenyon var mannen som tilbød Eriksson jobben som United-manager. Det var også Kenyon som måtte si til Eriksson at Ferguson hadde ombestemt seg og ville bli.

Nyheten var at Sir Alex Ferguson rett og slett hadde ombestemt seg. Ferguson hadde gjentatte ganger fått spørsmål fra Peter Kenyon og United-­ledelsen om han var sikker på at han virkelig ønsket å gå av. Hver gang svarte skotten bekreftende.

Men nå hadde han likevel ombestemt seg.  

– De var engstelige for hva jeg ville kreve i kompensasjon, men jeg var egentlig ganske lettet da de fortalte om Fergusons helomvending. Jeg kjente til den smellen jeg måtte ta med å forlate England for å ta et klubblag i England, forteller Eriksson. 

Ikke vær urolige for kompensasjon. Jeg skal ikke ha noe. Jeg har allerede en kanonjobb med England.

 

Svensken kom umiddelbart med løsningen på det som kunne blitt en delikat situasjon for United.   

– Jeg husker jeg forklarte til Kenyon og Watkins at dette ikke var et problem «Ikke vær urolige for kompensasjon. Jeg skal ikke ha noe. Jeg har allerede en kanonjobb med England». 

 «Svennis» smiler.  

Ivory Coast v Portugal: Group G - 2010 FIFA World Cup
TRODDE PÅ GULL: Sven-Göran Eriksson sier til united.no at han mener England hadde alt som skulle til for å vinne VM i 2006.

– Det pussige er at jeg faktisk var enig med Peter Kenyon en annen gang også. Den gangen var Kenyon Chelsea-sjef og han tilbød meg managerjobben i 2004. Historien med United kom aldri ut før i ettertid, men media fikk nyss om at jeg var på vei til Chelsea og da det kom ut ble det et jævla liv. Da hoppet jeg av og forklarte Kenyon i klare ordelag at «dette går ikke». Du kan si at jeg fikk en smakebit på hvilken reaksjon jeg kunne fått om jeg hadde tatt United-jobben, beretter Eriksson.  

Det multinasjonale sirkuset var i ferd med å bli komplett for Eriksson.

Med tilbudet fra ­Chelsea på hånden, var svensken, som engelsk landslagssjef, nær ved å ta «en spansk en», mens London-klubben i stedet gikk for en portugisisk løsning i form av José Mourinho. 

Og det etter at Eriksson hadde tatt italiensk fotball med storm.  

– Måtte ha mitt lag

I løpet av sin lange og innholdsrike karriere vant Sven-Göran Eriksson 18 titler med lagene sine.

Den imponerende merittlisten begynte med IFK Göteborg og den sensasjonelle seieren i ­UEFA-cupen i 1982. Det fortsatte i portugisiske Benfica, og ikke minst i Italia.  

– For meg har det viktigste alltid vært å skape et lag med vinnermentalitet. Det er ikke lett, og du må ha hjelp, først og fremst av spillerne. Noen ganger har jeg hatt «mitt» lag. Når du har det, kan du se på spillerne dine og tenke at «disse vil jobbe hardt for å gjøre meg og seg selv lykkelige».

– Jeg kunne si til meg selv at jeg aldri ville ha noen problemer med disse spillerne. Men det var ikke alltid slik. Roma var ikke en slik klubb. Det var «jobbigt som satan», ler Eriksson og tenker på laget han ledet i tre sesonger fra sommeren 1984 til mai 1987. 

Lazio v Brescia X
TROFAST TJENER: Roberto Mancini var en viktig spiller for Sven-Göran Eriksson og svensken gledet seg over suksessen som hans tidligere elev hadde med Italia i EM, selv om han som tidligere engelsk landslagssjef trøblet med å finne ut hvem han skulle holde med i EM-finalen.

– Hver dag skulle jeg prøve å banke systemet inn i spillere som Bruno Conte, Roberto Pruzzo, Francesco Graziani, men de var gamle og trøtte. Presse i 4-4-2? Nei, det gikk ikke. Det ble mye bråk, så vi kjøpte Zbigniew Boniek. Da ble det enda mer bråk, forklarer Eriksson en tanke lattermildt mens han rister på hodet.  

– Men i Göteborg hadde jeg «mitt» lag, England var «mitt» lag, og i Lazio hadde jeg definitivt «mitt» lag, skyter «Svennis» inn.  

Ble kongen av Roma med Lazio

Og det var som Lazio-trener at Sven-Göran Eriksson ble en av Europas mest ettertraktede managere.

I løpet av tre år i den italienske hovedstaden vant han syv titler med Lazio og oppfylte drømmen til den eksentriske buisnessmannen og Lazio-­eieren Sergio Cragnotti om å gjøre Lazio til en fotballstormakt i Europa.

I 1999 ledet Eriksson Lazio til seier i den siste cupvinnercup-finalen som ble spilt da mannskapet til Héctor Cúper fra den spanske ferieøya Mallorca ble slått 2-1 på Villa Park i Birmingham.

Lazio v China X
SERIEMESTER: Sven-Göran Eriksson sammen med sitt mesterlag i Lazio i en periode der svensken opplevde stor suksess i den italienske hovedstaden.

Den tsjekkiske playmakeren Pavel Nedvěd banket inn vinnermålet med knappe ni minutter igjen på stradionuret, og etter kampen bestemte Mallorcas argentinske, og sterkt religiøse, burvokter Carlos Roa seg for å legge opp. Han var overbevist om at dommedag var like rundt hjørnet.

Om Nedvěds perle var en medvirkende årsak var usikkert, men samtidig som Roa ventet på at verden skulle gå under, la Sven-Göran Eriksson verden for sine føtter.

Seieren på Villa Park ble fulgt opp med seier i Supercup-finalen mot Manchester United i Monaco, og da ligatittelen også ble sikret den påfølgende sesongen, kunne Eriksson i realiteten ha skrevet en ny kontrakt med Lazio der han kunne diktert hvilke som helst krav.

Og fått gjennomslag for dem alle.

Ikke så merkelig med tanke på at dette kun var Lazios andre ligatittel gjennom tidene, den første siden 1974, og faktisk har ikke Lazio vunnet «Scudetto» siden.

Men på en regntung Wembley-matte den 7. oktober i 2000, skjedde det noe som skulle få store konsekvenser for både Englands landslag, Kevin Keegan og ikke minst Sven-Göran Eriksson.  

Når du har «ditt» lag, kan du se på spillerne dine og tenke at «disse vil jobbe hardt for å gjøre meg og seg selv lykkelige».

Sven-Göran Eriksson tar oss med på en omvisning i den herskapelige villaen.

Forbi plassen der den svenske forfatteren Selma Lagerlöf skrev siste kapitlet i debutromanen «Gösta Berlings saga».

Fra andre etasje i huset har vi utsikt til den vakre, tredelte innsjøen Fryken, udødeliggjort av dansebandet Sven-Ingvars gjennom landeplagen «Fröken Fräken».

Manchester United manager, Alex Ferguson talks to Lazio coach, Sven Goran Erikkson
FØR FINALEN: Lazio og Manchester United møttes i Supercup-finalen i august 1999. Den duellen om Sven-Göran Eriksson seirende ut av.

Men det er noe annet «Svennis» vil vise oss. Et av de store rommene i den andre etasjen inneholder en rekke bilder fra en lang trenerkarriere. Her henger bilder fra den gang han hilste på paven som Roma-trener.

Her henger bilder fra da han vant UEFA-cupen med IFK Göteborg, og det er en rekke andre bilder med «Svennis» og kjente fotballpersonligheter.

Gode og uvurderlige minner fra en lang og innholdsrik trenerkarriere verden over. 

– Du venter bare på å få sparken en dag

Her ligger også en stor bunke med bilder han fikk i avskjedsgave fra det engelske fotballforbundet. Bunken inneholder ett bilde fra hver av kampene han ledet England i.

Han har også avskjedshilsnene fra spillerne på det engelske landslaget. Flere av dem har skrevet varme og personlige hilsner til ham og takket ham for tiden de tilbrakte sammen.  

MINNEN FRA KARRIEREN
HILSEN FRA SPILLERNE: I andre etasje i sitt herskapelige hjem har Sven-Göran Eriksson et eget rom til alle minnene fra en lang og innholdsrik karriere innen fotballen.

– Det er kanskje ikke plass til alle bildene på veggene her, sier Eriksson og ser rundt seg.  

– Men det bildet der må nok opp på veggen, smiler han.  

 Bildet han peker på viser David Beckham idet han slår det legendariske frisparket på overtid i VM-kvalifiseringskampen mot Hellas og berger 2-2 på Old Trafford. Scoringen sendte England til 2002-VM i Sør-Korea og Japan.  

– Å trene England er en veldig spesiel jobb, begynner han tankefullt.  

– Du sitter nesten bare der og venter på at du får sparken en dag. Du kan ikke slutte, da er du en sviker. I alle andre jobber kan du se etter bedre klubber, bedre spillere og tenke at det er en annen mulighet lenger opp. Men ikke med England. Det går ikke. Du er gift med jobben helt til de får nok av deg og kaster deg ut, sier «Svennis» filosofisk. 

Likevel var han aldri i tvil om å ta England-jobben da han fikk tilbudet. 

Trolig hadde jeg angret på det resten av mitt liv, angret på at jeg ikke tok den sjansen. For England-jobben er kanskje den største fotballjobben du kan ha.

 

– I tvil? Nei, jeg var aldri i tvil om å takke ja til England. Jeg har fundert på det valget mange ganger siden. Jeg hadde akkurat vunnet syv titler på tre år med Lazio, en klubb som ikke hadde vunnet noe på 20 år. Mitt liv i Roma var fantastisk og jeg svevde på en sky.

– Uansett hva jeg ba om så var det «ja, ja, ja» overalt. Jeg kunne ikke hatt det bedre. Derfor har jeg noen ganger grublet på hva som hadde skjedd om jeg ikke takket ja til England. Trolig hadde jeg angret på det resten av mitt liv, angret på at jeg ikke tok den sjansen. For det er kanskje den største fotballjobben du kan ha. I alle fall prestisjemessig, sier Eriksson. 

– Det går jo ikke, jeg er jo svensk

«Svennis» innrømmer at tilbudet fra FA kom overraskende på ham høsten 2000.   

– Athole Still hadde fungert som en slags agent for meg selv om vi aldri hadde en skriftlig avtale. Han var på Wembley på den siste landskampen før ombyggingen. England møtte Tyskland og Tyskland vant 1-0, erindrer Eriksson. 

I striregnet på Wembley serverte Dietmar Hamann et langskudd som kom overraskende på England-keeper David Seaman, men om Hamanns skudd tok Seaman på senga, var det bare forsmaken på det sjokket som ventet spillerne da de kom i garderoben.  

– Still fortalte meg at Keegan gikk rett inn i garderoben. Da spillerne kom inn fortalte han dem at han ville trekke seg. «Dette går ikke lenger. Jeg trekker meg. Dette er ikke for meg lenger», Eriksson gestikulerer behersket med armene.

Kevin Keegan
SJOKKET: Kevin Keegan har sett sitt England tape 0-1 hjemme mot Tyskland og på vei inn i garderoben har han bestemt seg. Snart skal han meddele spillerne at han vil trekke seg som England-manager.

– Jeg ble fortalt at det ble «et jævla liv». Lederne i FA sprang ned i garderoben for å høre om det stemte, og da Still fikk bekreftet nyheten ringte han sporenstreks til meg. Jeg satt i en bil på vei hjem fra en kort ferie da nummeret hans dukket opp i displayet på telefonen. «Keegan har trukket seg. Vil du ta England-jobben?», spurte han.  

– Hva svarte du da? 

Eriksson ler.  

– Jeg svarte: «Hva faen, det går jo ikke. Jeg er jo svensk. Det der kan du bare glemme». Men to dager senere ringte FA til meg. De ønsket å prate med meg. De sendte en delegasjon som kom til Roma, til leiligheten til datteren til tidligere Arsenal-formann David Dein. Han var viseformann i FA på den tiden.  

– Du sa du stortrivdes i Lazio, men at du likevel aldri var i tvil om å takke ja. Ble forhandlingene vanskelige? 

– Nei, det var ikke komplisert i det hele tatt. Før de kom, hadde jeg snakket med Lazio-eieren Sergio Cragnotti.

«Jeg har fått et tilbud».

«Nei», sa han. «Du skal bli her. Hvilken klubb snakker vi om forresten»?

«Det er nettopp det. Det er ingen klubb, det er et landslag».

«Italia da, undret Cragnotti».

«Nei, England», svarte jeg.

«Oh shit!» sa han.

«Da forstår jeg at du vil dra».

NLD: Arsenal v River Plate
EN GOD TONE: David Dein (t.h) og Sven-Göran Eriksson i samtale under en kamp. Dein som er tidligere formann i Arsenal var også viseformann i FA og ledet delegasjonen som kom til Roma for å forhandle med svensken da han ble ny landslagssjef for England.

– Planen var først at jeg skulle ta over England og samtidig lede Lazio ut sesongen, men det var sjanseløst. Jeg forklarte England at dersom de overtok lønnen min i Lazio så hadde vi en avtale. Det godtok de. Da var det bare å vente på at utnevnelsen skulle bli offentlig, smiler Eriksson.

Kort tid etter landet «Svennis» på Luton Airport der han møtte daværende statsminister Tony Blair som ønsket ham velkommen med et veddemål.  

«Skal vi vedde om hvem av oss to som sitter i jobben lengst? Vi to har de mest umulige jobbene i dette landet», spøkte Blair.

Eriksson godtok veddemålet, og denne gangen var det ingen manager som kunne ombestemme seg, eller noen som kunne stikke kjepper i hjulene. 

1. oktober 2000 var det offisielt, Sven-Göran Eriksson ble den første utlendingen som fikk engelsk fotballs mestpresisjetungejobb.  

Beckham var unik

En av de første avgjørelsene Sven-Göran Eriksson måtte ta, var å velge kaptein.  

– Etter at jeg traff David Beckham var valget gitt. Han var den spilleren med mest utstråling, han var den største stjernen og brydde seg virkelig om England. Jeg husker hvor nysgjerrig han var på praktisk talt alt. Jeg var sikker på at det var et veldig bra kapteinsvalg, selv om deler av pressen var kritiske, forklarer Eriksson.  

Media portretterte David Beckham som en playboy og superstjerne.

England Squad Depart For World Cup 2006
FANTASTISKE SKUSSMÅL: Sven-Göran Eriksson sier David Beckham var en perfekt kaptein å jobbe med.

Men Eriksson skjønte umiddelbart at Beckham var noe langt mer enn det.  

– Han var ikke bare profesjonell. Han var superproff. Hvordan han klarte å være det samtidig som han var gift med Victoria og alt det styret som fulgte med … 

Eriksson trekker pusten dypt. 

– Nei, jeg fattet det aldri, og gjør det fremdeles ikke, smiler Eriksson. 

– Men han gikk aldri glipp av noe med landslaget. Han var først ut på treningsfeltet. Han og Wayne Rooney. De to var alltid først ut og sist inn. De ble stående igjen for å trene frispark, avslutninger og slå innlegg. Hva Beckham har er vanskelig å definere, men han har noe ved seg som ikke noe annet menneske jeg har truffet har.

– Dersom han hadde satt seg i den stolen der, sagt forsiktig «hallo» og smile litt, så ville du umiddelbart blitt glad i ham. Litt blyg, høflig, men målrettet. Alle liker ham. Beckham var unik, understreker Eriksson. 

– Han var jo med meg hele veien, og det var kaos hele veien. Vi måtte ha dobbel sikkerhet med ham på laget. Emilio Butragueño ringte meg noen år senere fra Real Madrid. «Vi tenker å kjøpe David Beckham fra Manchester United, men hva får vi? Er det en playboy eller en god spiller?»  

Hva Beckham har er vanskelig å definere, men han har noe ved seg som ikke noe annet menneske jeg har truffet har.

 

«Han er slett ikke noe playboy. Han jobber steinhardt, men dere vil få et problem med all oppmerksomheten», sa jeg.  

«Men Sven», begynte Butragueño. «Vi er Real Madrid. Vi har alltid hatt verdens beste fotballspillere. Vi kan håndtere dette». Det tok noen måneder, så ringte han igjen. «Hvilken proff Beckham er. Han er fantastisk. Alle liker ham, og han jobber hardt. Men du hadde rett, Sven. Det er kaos her nede. Vi klarer knapt å håndtere det. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Overalt hvor han går er det Beckham hele veien».

«Well, I told you so», ler Svennis.  

Feidene med Ferguson

I sin tid som England-sjef hadde Sven-Göran Eriksson en stor delegasjon United-stjerner i troppen.  

– Det var en fantastisk generasjon med engelske spillere, og mange av dem var fra United. Men jeg forfordelte ikke United-spillere. De var alle selvsagte landslagsspillerne. David Beckham, Gary Neville, Paul Scholes, Teddy Sheringham, Rio Ferdinand, Wes Brown var innom, Wayne Rooney selvsagt … Nicky Butt og Phil Neville var kanskje ikke selvskrevne, sier Eriksson etter en kort tenkepause. 

– Men de hadde den engelske mentaliteten ved seg, som gjorde dem verdifulle, legger han til.  

VIKTIG FOR FERGIE OG SVENNIS: Med unntak av Ryan Giggs som spilte for Wales, ble Class of 92-gjengen Nicky Butt, David Beckham, Gary Neville, Phil Neville og Paul Scholes viktige spillere på både klubb- og landslag.

Svensken brukte ikke lang tid på å få spillerne til å kjøpe hans filosofi.  

– Jeg fikk en god start som landslagssjef, og det hjalp, men jeg hadde hele tiden en god følelse, en følelse av at disse spillerne ville spille for meg. Det var «mitt» lag. Alex Fergusons lederstil var jo litt annerledes enn min. Mange av United-spillerne hadde jo ikke hatt noen annen manager enn Ferguson i karrieren, men jeg fant tonen med både United-spillerne og de andre.

– Hemmeligheten? Jeg tror ikke det var noen hemmelighet. Det eneste jeg egentlig gjorde var å prate med dem. Jeg viste dem respekt og behandlet dem som voksne. De tok til seg det jeg sa, og de satte pris på min måte å gjøre ting på, forklarer han.

Tilbake i dagligstuen byr «Svennis» på påfyll av kaffe.

Uoppfordret serverer han også et navn som blir samtaleemnet de neste 20 minuttene.  

– Alex Ferguson.  

Eriksson smiler.   

– Jeg har all respekt i verden for Alex Ferguson. Jeg tror vi er venner, og håper han ville sagt det samme om meg. Men Ferguson og jeg røk i hop mange ganger da jeg var England-manager. Etter endt ligarunde før landslagskampene pleide jeg å ringe rundt til managerne fra de lagene som hadde spillere i England-troppen. 

Eriksson korrigerer seg selv.  

KLAR TALE: Sven-Göran ERiksson forteller at Sir Alex Ferguson ofte ringte ham grytidlig på morgenkvisten for å skjelle ham ut. Tonen mellom de to ble ekstra anspent da Rio Ferdinand ble utestengt for å ha unlatt å stille til dopingkontroll.

– Jeg pleide å ringe rundt til alle minus én. Ferguson ringte alltid meg. I en periode ringte han meg klokken syv om morgenen for å skjelle meg ut. «Du kan ta med ham, men ikke ham, den og den trenger hvile, den spilleren er skadet, den spilleren er trøtt …». En dag da han var i ekstra dårlig humør, brølte han i telefonen: «Sven, I am going to kill you», humrer Eriksson.  

– Det var litt av en vekkerklokke, sier han filosofisk.    

Ekstra betent ble situasjonen da Rio Ferdinand ble utestengt for å ha unnlatt å møte til en dopingkontroll.   

– Selvsagt ringte Ferguson. «Du må spille med Rio», forlangte han. Jeg vet ikke om mine forklaringer gikk hjem, men jeg forsøkte likevel. «Rio kan ikke spille. Jeg får ikke lov å ta ham ut. Sånn er livet, Alex, du er trener for Manchester United, ikke England. Jeg kan simpelthen ikke benytte Rio, for jeg får ikke lov av forbundet. Kjeft ikke på meg, kjeft på FA».

Det var som å prate med veggen. Ferguson truet med at spillerne skulle streike. Gary Neville tok ordet på vegne av spillerne, han elsket det. Gary klaget på alt

 

Eriksson sukker.  

– Det var jo veldig ille, det som skjedde med Rio. Han var den beste midtstopperen vi hadde, en av verdens beste. Da forbundet ville utestenge ham spurte jeg om jeg kunne bruke ham til det forelå en dom.

«Nei», sa de. «Han er dømt allerede fordi han stilte ikke på dopingtesten».

– Jeg prøvde selvsagt å forklare det til Ferguson, men jeg vet ikke om jeg nådde frem. Det var som å prate med veggen. Ferguson truet med at spillerne skulle streike. Gary Neville tok ordet på vegne av spillerne, han elsket det. Gary klaget på alt, humrer Eriksson.  

– Beckham kom til meg etterpå og sa: «Don’t listen to him. He was born like that and will die like that». Til slutt kalte jeg inn sjefene i FA for at ledelsen kunne snakke med spillerne om hva som skjedde med Rio. Vi avverget streiken, men det var ikke noen kjekk situasjon, minnes «Svennis».  

Ferguson var imidlertid ikke bare Erikssons personlige vekkerklokke mandag morgen. Skotten har også etterlatt seg et varig inntrykk av positiv karakter.  

– Du kan aldri ta fra ham det han gjorde med United med så mange ulike årganger. Helt utrolig. Hvor mange titler vant han? Hvor mange år var han der? Han forandret seg ja, men han hadde en ekstrem oversikt over nesten alle spillere i verden. Han kunne nesten alt om alle. Han var utrolig dyktig til å velge de rette spillerne, og han opparbeidet seg et særdeles godt speidernettverk.

Svennis basseng
EGET BASSENG: Sven Göran Eriksson gjør deler av intervjuet mens han viser united.no rundt på eiendommen i Sunne. Eriksson har blant annet et eget basseng med boblebad i nabobygget til hovedhuset.

– Jeg tok en gang Beckham og Gary Neville til siden på en landslagssamling og spurte hvordan Ferguson var på feltet. «Det er nesten to år siden han ledet en trening, og etter den økten sa de fleste spillerne at det var best at Ferguson overlot det til trenerne sine».

Eriksson humrer lett.  

– Det viste jo en annen side av Ferguson også. Han hadde hentet dyktige trenere til klubben, veldig dyktige trenere. Og han hadde kontroll på alt i klubben. Hvor mye salt man brukte på kjøkkenet. Jeg er sikker på at Ferguson hadde kontroll på det også, smiler «Svennis».  

«Fake sheik» og nedturen i Tyskland  

Eriksson tok England til tre sluttspill, og svensken er enig med dem som sier at 2006-laget burde nådd lenger.

I stedet endte det, som det så ofte gjør med England i straffesparkkonkurranser, med gråt, tenners gnissel og exit. 

– Vi hadde en progresjon hele veien fra jeg tok over. I 2002 var vi ikke ferdige. Brasil tok oss i kvartfinalen. Det var ikke så mye å si på det, siden de vant VM det året. I EM i 2004 burde vi kanskje ha gjort det bedre, men det er VM i 2006 som jeg alltid vil se tilbake på som en mulighet vi ikke tok.

Quarter-final England v Portugal - World Cup 2006
SISTE FARVEL: Frank Lampard, Steve McClaren og Sven’Göran Eriksson takker fansen etter tapet mot Portugal i VM i 2006. Det var siste gang svensken ledet England. – Vi burde hatt et bedre mesterskap. Vi var gode nok til å vinne VM, sier Eriksson til united.no.

I 2006 var vi virkelig gode, og på høyde med samtlige andre lag i turneringen, om ikke bedre. Vi kunne ha vunnet VM i 2006, det er jeg sikker på. Spania var ikke på sitt beste, ikke Tyskland heller, og vi var minst like gode som Italia som vant turneringen. Vi mistet Wayne Rooney med rødt kort, men jeg tror vi kunne vunnet med 10 mann også.

Jeg mistenker at du nå velger Steve McClaren. Jeg vet at dere to står hverandre nær. Men kan du holde tett med det til etter VM? For troppens skyld, ikke gå ut med det.

 

Det jeg har angret på i ettertid, var at jeg ikke tok med en psykolog til VM det året med tanke på straffer. Vi trente på straffer etter hver trening, men du kan aldri gjenskape det presset som du møter i en kampsituasjon. Steven Gerrard og Frank Lampard bommet på sine forsøk mot Portugal, men å ta straffer for dem var ikke noe nytt. De tok straffene for klubblagene sine, og burde vært vant til presset.

Vi hadde rett og slett ikke den lille flaksen man trenger i et sluttspill, men det var et hardt slag. Ikke minst fordi jeg visste at det var min siste kamp som England-sjef, sier Eriksson.  

Den skjebnen var alt beseglet seks måneder i forveien.  

En journalist i skandaleavisen News of the World, Mazher Mahmood, hadde kledt seg ut som sjeik og bedt om et møte med Eriksson.

GBR: Coach Sven-Goran Eriksson Under Scrutiny
STOR INTERESSE: Pressen venter som gribber ved det gamle hovedkvarteret til FA i Soho i London.

Samtalen mellom de to endte på forsiden med krigstyper: «Sven’s Dirty Deals». Viktige nyanser fra samtalene var utelatt og mange av svarene fremprovosert.  

Men FA-sjefen Brian Barwick var langt fra fornøyd og kalte Eriksson inn på teppet. 

– Det var klart at jeg kom til å få sparken etter den avisforsiden. «Du tror altså på det som står i News of the World», spurte jeg. Jeg var forbanna på FA, medgir Eriksson.  

Men Barwick var ikke til å rokke. Etter det forestående VM-sluttspillet i Tyskland, ville det være slutt. 

«Svennis» forlot det temperamentfulle møtet med en innstendig bønn. 

– Jeg mistenker at du nå velger Steve McClaren (som var en del av Englands trenerteam, red anm). Jeg vet at dere to står hverandre nær. Men kan du holde tett med det til etter VM? For troppens skyld, ikke gå ut med det. Men det gjorde selvsagt FA. Da ble det vanskelig.

– Assistenten min Tord Grip sa det rett ut, «Du må kvitte deg med Steve McClaren». Jeg gjorde aldri det. Jeg var for snill der. Ray Clemence, keepertreneren vår, og Sammy Lee mente også at McClaren måtte ut av teamet, men jeg lyttet ikke til dem, sier Eriksson ettertenksomt.

England v Hungary
BETENT: Sven-Göran Eriksson ble rådet til å fjerne Steve McClaren fra trenerteamet før VM i 2006, men han gjorde det ikke. – Jeg var for snill, sier svensken i dag til united.no.

 En episode som i ettertid har overbevist Eriksson om at han ikke burde innlemmet McClaren som en del av trenerteamet til VM i 2006, kom like etter at VM-exiten var et faktum.  

– Vi hadde tapt på straffer for Portugal og stemningen var laber. Før vi satte oss på bussen som skulle ta oss til flyet hjem til England ønsket Steve McClaren å si noe til alle som var der. Jeg ga ham ordet.

«Nå er det jeg som skal ta over landslaget. Takk Sven, du har gjort en stor jobb og du skal være vår hedersgjest i EM-finalen som vi kommer til å spille om to år».

– Det ble helt stille, en pinlig taushet, forklarer Eriksson.  

England, under Steve McClaren, kvalifiserte seg ikke en gang for mesterskapet … 

Endelig Manchester

Eriksson dro rett hjem til Sunne etter VM i 2006. For første gang i karrieren hadde han ikke en ny jobb å gå til umiddelbart.

Han var rastløs og mistrivdes med å gå hjemme.

Selv ikke den fantastiske utsikten mot innsjøen Fryken hjalp, og utsikten til en ny toppjobb var heller ikke den beste.

Ganske nøyaktig ett år etter at han forlot landslagssjefjobben for England, dukket det derimot opp et nytt tilbud opp fra balløya.

Og knappe seks år etter at Eriksson hadde skrevet under for Manchester United, var det nå byrivalen City som ønsket Erikssons tjenester.  

Etter kampen jogget spillerne ut sammen med den fysiske treneren. Da kom Shinawatra løpende inn på VIP-tribunen og ropte på konen. «Kom, kom. De skal spille en omgang til».

 

– Det var kjekt å komme tilbake til England, men jeg skjønte ganske snart at klubbeieren Thaksin Shinawatra var en veldig spesiell person. I starten ga han oss en del midler til å hente nye spillere. Assistenten min Hasse Backe hadde speidet på flere gode spillere som vi hentet billig og som de færreste kjente til.

Manchester City v Manchester United - Premier League
KONTROVERSIELL: Manchester Citys tidligere eier Thaksin Shinawatra var en vanskelig klubbeier å forholde seg til for Sven-Göran Eriksson.

– Vi fikk en pangstart i Premier League. Etter de tre første serierundene var vi det eneste laget med full pott. I den fjerde kampen tapte vi 0-1 for Arsenal, men spilte en god kamp. Det var da jeg skjønte at City-eier Shinawatra kunne bli vanskelig å forholde seg til. På bussen etter kampen, tok han ordet: «For tre uker siden var Eriksson veldig god, for to uker siden og sist uke var også Eriksson veldig god, men i dag var Eriksson veldig dårlig».

73-åringen ler.  

– Hva skal man egentlig si til noe slikt? Jeg husker Hasse Backes umiddelbare kommentar. «Dette høres jo virkelig ikke bra ut, Sven. Her blir vi neppe lenge» sa han. Og fikk rett.  

Spill bak kulissene

En annen episode med den kontroversielle eieren som har brent seg inn i minnet til Eriksson var fra en av de første kampene i 2007/08-sesongen.  

– Etter kampen jogget spillerne ut sammen med den fysiske treneren. Da kom Shinawatra løpende inn på VIP-tribunen og ropte på konen. «Kom, kom. De skal spille en omgang til», ler «Svennis». 

– Det var egentlig et fantastisk år. Det var bare Thaksin som ikke var happy. Dessverre foregår det ofte et skittent spill bak kulissene. Det er agenter som får for mye makt. Som manager må du være sterk, men du må også ha klubbledelsen bak deg. Mange agenter City samarbeidet med kjente Mark Hughes godt. For min del endte det med sparken etter én sesong. Det var «jævlig tråkigt», sier Eriksson.  

England v Wales
ARVTAKEREN: Mange agenter City samarbeidet med kjente Mark Hughes godt. – For min del endte det med sparken etter én sesong, sier Eriksson til united.no.

Bare noen måneder etter at Eriksson forlot City ble også Thaksin Shinawatra tvunget til å selge klubben. Inn kom den styrtrike Sjeik Mansour bin Zayed Al Nahyan og Abu Dhabi United Group.

Eriksson hadde ledet City til klubbens beste plassering i Premier League-epoken, men fikk sparken. Hvis ikke kunne det fort ha blitt nettopp han, støttet av de enorme ressursene fra de nye eierne, som hadde utfordret Sir Alex Fergusons hegemoni.

Og det kunne altså skjedd knappe syv år etter at det var Eriksson som var utpekt som Fergusons erstatter.  

– Om jeg tenker på det? Nei. Jeg tenker nesten aldri bakover i tid. Man gjør mange valg i livet og noen ganger blir valgene tatt for deg. Uansett kan man ikke endre fortiden, smiler «Svennis».  

Eriksson følger naturligvis fremdeles med på fotball, men forklarer at faren Sven, som er godt opp i 90-årene, ser enda mer. 

Idet «Svennis» tar oss med til svømmebassenget i nabobygget, ringer faren. Han har trøbbel med dekoderen før kveldens Champions League-kamper.   

– Han er en stor Liverpool-fan, og de er jo bra om dagen, smiler Eriksson. 

Hva så med Manchester United, klubben han nesten ble manager for i 2022?

Eriksson sier dagens United-mannskap både begeistrer og frustrerer. 

– United har et veldig bra lag, med mange ungdommer. Det liker jeg, men jeg skulle gjerne satt meg ned med Paul Pogba og hatt en alvorsprat med ham. Noen ganger er han utrolig god og andre ganger tenker man «hva faen holder du på med?». Det frustrerende er at han har alt en spiller skal ha. Alt. Jeg vet ikke hvorfor det går slik.

TIL BØRS2
UJEVN: Sven-Göran Eriksson sier han gjerne skulle satt seg ned med Paul Pogba og tatt en alvorsprat med ham. – Han har alt en spiller trenger, men er altfor ujevn, sier Eriksson til united.no.

– Jeg husker da jeg trente Elfenbenskystens landslag. Vi hadde et kanonlag. Før VM i Sør-Afrika i 2010 tok jeg Didier Drogba til siden og sa:

«Vi kan slå Portugal og Brasil med dette laget. Vi kan gå langt i turneringen med denne gruppen».

«Nei», sa Drogba. «Det gjør vi ikke».

«Hva mener du?», spurte jeg.

«I store kamper er vi like gode eller bedre enn motstanderen, men vi gjør to eller tre store feil i hver kamp. Vi kan ikke konsentrere oss i 90 minutter. Det er alltid noen som vil få en blackout», svarte Drogba.

– Han hadde rett, og jeg sitter med den samme følelsen når jeg ser Pogba. Personlig ville jeg hatt ham sentralt på midten. Han kan løpe, takle og fordele baller, men prestasjonene svinger for mye, sier Eriksson.  

Jeg skulle gjerne satt meg ned med Paul Pogba og hatt en alvorsprat med ham. Noen ganger er han utrolig god og andre ganger tenker man «hva faen holder du på med?

 

Med sitt skandinaviske og jordnære lynne, opplevde Eriksson selv at det tidvis ble en kulturkollisjon med den engelske fandenivoldske innstillingen. Han tror mye av kritikken som har blitt rettet mot Ole Gunnar Solskjær, bunner ut i de samme utfordringene.  

– Jeg kan tenke meg at han var godt respektert internt i klubben, men det er lett å se tilbake. Hvem var den siste som gjorde United til et mesterlag. Alex Ferguson! Autoritet, ikke sant? David Moyes hadde autoritet i Everton, men det ble noe helt annet i United. Det viktigste er å behandle mennesker skikkelig og derfor tror jeg Solskjær nøt respekt internt.

Watford v Manchester United - Premier League
GJORDE MYE RETT: Sven-Göran Eriksson tror Ole Gunnar Solskjærs lederstil i United var fremtidsrettet og at han derfor hadde mye respekt internt i United.

– Ferguson er forbilde for mange, men jeg tror fremtidens ledere på generelt grunnlag bør ha en mindre autoritær stil og ha andre kvaliteter. Ledere må være ydmyke og ikke tro at man kan alt. Spør spillerne. Involver dem, lytt til dem. I fremtiden tror jeg det bare blir enda viktigere for managere og ledere generelt å få folk med på dine visjoner. Da vil de spille for deg, og da vil de yte for deg.

– Timingen må også være riktig. Jeg hadde tur som opplevde at IFK Göteborg var interessert i meg. Det ga meg en plattform. Det handler om å være på rett plass til rett tid. Du kan være så dyktig du bare vil, men noen må gi deg en sjanse. Og når du får den sjansen …

Eriksson trekker litt på det. 

– Da er det opp til deg. Men en liten porsjon flaks er aldri feil, smiler han.  


– «Alle» husker 5-1-kampen

Sven Göran Eriksson tok over England etter at Kevin Keegans mannskap tapte 0-1 for Tyskland på Wembley høsten 2000. På Olympiastadion i München fikk England hevn.

Den berømte 5-1-seieren er en kamp «Svennis» stadig blir minnet på.

Scoreboard
UFORGLEMMELIG KAMP: Sven-Göran Eriksson sier til united.no at han fremdeles støter på mange briter som vil snakke med ham om 5-1-seieren over Tyskland i München.

– Den kvelden gikk alt vår vei. De ledet 1-0, vi fikk 1-1, men Tyskland hadde sjanser til å score 2-1. I stedet var det vi som fikk den viktige andrescoringen. I 2. omgang var det bare for oss å være strukturerte og kontre dem i senk med Michael Owen på sitt beste. Tar jeg en taxi i London i dag, sier sjåføren til meg «Eriksson, 5-1 kampen, jeg husker den». Det ble en veldig stor greie for engelskmenn. De fleste husker hvor de så kampen og hva de gjorde. 


Moyes verre enn Ferguson

– Alex Ferguson var veldig beskyttende med Wayne Rooney, men David Moyes var enda verre. Jeg tok ut Rooney i landslagstroppen som 17-åring. Moyes likte det dårlig, og sa at Rooney ikke var klar.

– Men Rooney var moden, både fysisk og mentalt. Som 17-åring var han ferdig utviklet rent fysisk. Han kom inn i gruppen, og satte seg i respekt umiddelbart. På treningene klinket han til i duellene, som om det var VM-finalen.

England Training & Press Conference
– WAYNE VAR MODEN: Sven-Göran Eriksson var aldri i tvil om at Wayne Rooney var moden nok til å spille på landslaget som 17-åring selv om David Moyes hadde sine reservasjoner.

– Jeg fulgte karrieren hans i årene etterpå. Han er tidenes toppscorer for Manchester United og for England. Hva mer kan man egentlig forlange? Vinnerinnstinktet hans var utrolig.

– Nylig var jeg manager for England i Soccer Aid-kampen mot resten av verden. Vi tapte 0-3, men det betød selvsagt ingen verdens ting for noen bortsett fra Rooney. Han kjeftet på skuespillere, popstjerner og andre kjendiser på England for at de ikke spilte godt nok. «Men kjære deg Wayne, det er jo en veldedighetskamp», prøvde jeg. Jeg tror ikke Wayne hørte på meg i det hele tatt. 


– Tabloidavisene hadde en agenda 

– De journalistene som dekket fotball for fotballens skyld, hadde jeg et greit forhold til, men tabloidjournalistene som bare ville ha skandaler, savner jeg ikke. De gikk på hver spiller for å få vite mest mulig. Ikke om mine kvaliteter, men om privatlivet mitt. 

News of the World (1)
FAKE SHEIK: Sven-Göran Eriksson mener tabloidavisene hadde en agenda mot ham. Faksimile fra News of the World

– Det var typisk for den delen av pressen, og de timet drittpakkene til de store mesterskapene. To måneder før VM i 2002, to måneder før EM 2004 og «Fake sheik» før VM 2006.

– Etter et skandaleoppslag om privatlivet mitt, samlet jeg spillergruppen på landslaget. Jeg følte jeg måtte si noe til dem. «Det er synd at dere må lese og se ting om meg som ikke har noe med fotball å gjøre. Beklager det».

– Robbie Fowler løste den situasjonen på eksemplarisk vis: 

«Velkommen til England, Sven. Drit i dem».  


Owen var Dronning Elizabeths favorittspiller 

– Jeg ble invitert til lunsj på Buckingham Palace med Dronning Elizabeth og Prins Philip. Vi var rundt ti gjester som spiste sammen med Dronningen, hennes mann og «en jævla masse hunder under bordet».

– Den første halvdelen av måltidet snakket man kun med personen til venstre for seg. Jeg satt med Prins Philip. Han var en hyggelig fyr, men kunne jo ingenting om fotball og ville bare snakke om hestepolo.

DRONNINGENS FAVORITT: Michael Owen måtte til Manchester United for å vinne Premier League. Her scorer Owen vinnermålet i den dramatiske 4-3-seieren mot Manchester City. Det er vel imidlertid tvilsomt om Dronningen jublet like mye over scoringen som United-fansen.

– Etterpå snakket jeg med Dronningen. Hun var heller ikke veldig interessert i fotball, men kunne fortelle at Michael Owen var favorittspilleren hennes. Begrunnelsen?

«He looks so clean».

– Jeg har alltid ment at Michael Owen burde fått mer ut av karrieren, men han var altfor mye skadet.

– Litt av problemet hans var at han gjorde akkurat det du ba han om på treningsfeltet, men aldri noe mer. Han stolte på farten sin, men han mistet den med alle skadene. Hadde han hatt den samme innstillingen som Cristiano Ronaldo eller Zlatan Ibrahimovic ville han blitt enorm. 


– Hamburg gjorde oss en tjeneste

Da Sven-Göran Erikssons IFK Göteborg møtte Hamburg i UEFA-Cupfinalen i 1982, fikk «Svennis» sitt lag uventet hjelp. Fra Hamburg.

– Vi vant den første finalen 1-0, men Hamburg var likevel så sikre på å vinne returkampen i Tyskland at de hadde trykket opp vimpler og skjerf med «UEFA-cupmester 1982» på. Før kampen fikk jeg en i staben min til å gå ut og kjøpe en sånn vimpel og hang den opp i garderoben. Spillerne var utrolig motiverte i utgangspunktet, men dette ga dem ekstra energi, sier Eriksson.

IFK vant returkampen på Volksparkstadion med 3-0.  


Slik kom kallenavnet «Svennis» 

Sven-Göran Eriksson er kanskje enda bedre kjent under kallenavnet «Svennis», noe han kan takke lillebroren Lars-Erik for.

Som liten gutt, kunne ikke lillebroren si «Sven-Göran», og kalte ham «Tenn-Hönan» i stedet. Det var et kallenavn «Svennis likte dårlig».

Dermed endret lillebroren kallenavnet til «Tennis», men heller ikke det falt i smak.

Til slutt ble de to enige om at «Svennis» kunne gå, og det kallenavnet har hengt ved Sven-Göran Eriksson siden guttedagene. 

Powered by Labrador CMS