Sir Alex
ble nylig spurt hvem som var hans beste og viktigste kaptein. Uten å nøle:
«Bryan Robson.»
Beckham, Giggs, Scholes, Wes Brown, Neville X 2. Søk opp på YouTube, deres
favorittspiller var Robson.
De fleste United-supportere som husker 1980-tallet
vil peke på Bryan Robson som sin favorittspiller.
Jeg så på United.nos UNO-podcast her om dagen, med Håvard Bakke
som hedersgjest, når det gikk opp for meg at united.nos programledere ikke
hadde et spesielt forhold til Bryan Robson!
Annonse
Bryan Robson. Captain Marvel. Spilleren som har vært Man Utd-kaptein lengst i historien. Fra 1982 - 1994. Kapteinen over alle kapteiner.
Bryan Robson!
La meg fortelle dere om Bryan Robson, gutter! Gi meg den æren.
TO LEGENDER: Bryan Robson tar imot Maradona på Theatre of Dreams.
Kaptein. Sentral midtbanespiller. Hjerte i laget. Var overalt,
gav alltid alt, rå i taklingene, ser han for meg, alltid full av gjørme på
drakten.
Han løp utrettelig, vant baller over hele banen og starta angrep.
Robson tok ansvar for å rydde opp i alle situasjoner, samtidig som han slo de
mest utsøkte pasninger. Robson utstrålte lidenskap og scora eller slo assist, alltid i de viktige øyeblikkene.
Robson var Kapteinen med stor K også på et England-lag
proppfullt av stjerner og kapteiner fra andre klubber, og man må forstå konteksten for å skjønne hvor stort det var å være
England-kaptein på 1980-tallet.
Dette var en tid der utlendinger i engelsk
fotball i all hovedsak kom fra Skottland, Wales og Irland.
Den engelske landslaget var «all-star» laget i ligaen.
Legender som Hoddle, Peter Reid, Shilton, Waddle, Lineker, Tony Adams, Butcher,
Wilkins, Beardsley, Gazza, Stuart Pearce, Platt & Barnes.
Bryan Robson var
stjernen blant stjerner. Lederen blant ledere.
Lee Sharpe fortalte en gang en historie om da han som ung spiller
fikk bank av Paul Stewart (Spurs). Robson taklet Stewart i knehøyde så han fløy
gjennom lufta, Robson snur seg mot Sharpe og spør: Are you ok now, kid?
Annonse
Robson vant ikke så mye sier de på podcasten. Tja, noe vant han
da.
Alle vokste opp på 60- 70 eller 80 tallet vet hvor stort det var å spille og
vinne en FA cup-finale.
Robson var kaptein og stjernen i 83-, 85- og 90-utgaven av Man Utd
som løfta FA cup-bøtta.
2 scoringer i cupfinalen 83 - inkludert ledermålet -
kaptein og krigeren da Man Utd spilte 42 minutter 10 mot 11, men likevel slo
Evertons beste lag noensinne i 85-finalen, og så sannelig var Robson kaptein og
lederen i 1990-finalen, i det som ble starten på SAFs trofé-eventyr.
Vi kom
under i denne finalen, men Robson sto frem - selvsagt - og headet inn
utligningen. Ikke noe heldig eller tilfeldig hodestøt, nei.
Ballen slås inn,
Robson står perfekt plassert på kanten av femmeteren, trekker nakken tilbake,
bruker hodet som en slegge, nikker ballen så hardt han klarer, sikter helt nede
i hjørnet og fant akkurat plass med inne ved stolperoten med sitt målretta
hodestøt. Utligning i cupfinalen.
Som alltid, Bryan Robson var der når vi trengte han som mest.
Med Robson skadd var vi lenge faretruende nær nedrykk 89/90-sesongen. Men Robson kom tilbake tidsnok og leda oss til cupsuksess. Ikke bare
i finalen, men også da vi kom under i semifinalen løp Robson gjennom og satte
inn utligningen alene med keeper.
Robson starta SAF-æraen. Han ledet starten på
æraeen.
Annonse
Bryan Robson var lederen som sto frem i regnet i E-cup finalen i
Rotterdam i 1991. Med to helt utsøkte assist fra Robson slo vi Johans Cruyffs
stjernegalleri Barcelona anført av Koeman og Laudrup i Cupvinnercup finalen. EN
velplassert dødball og en utsøkt gjennombruddspasning.
Når De Bruyne slår slike
pasninger løftes de, fortjent nok, opp som magiske. Vel, Robson hadde også
slike magiske pasninger på repertoaret.
Husk, e-cup var for liga- og cupvinnere. Dette var stort.
Robson rev forøvrig Barca, med Maradona som kaptein, i filler
også da vi knuste dem 3-0 på Old Trafford i 1984 etter 0-2 i første kamp.
Robson var stjernen og scora to ganger i det som er en legendarisk kamp det
enda snakkes om på OldTrafford.
Robson var selvsagt kaptein da vi endte 26-års ligagull-tørke i
1993.
Robson var egentlig innhentet av alderen og skader nå, men likevel var
han kapteinen som sammen med Steve Bruce løftet pokalen. Øyeblikket vi aldri
glemmer.
3. MAI 1993: Kapteinene, Steve Bruce (t.v.) og Bryan Robson, med Uniteds første Premier League-trofé, etter at den forrige ligatittelen ble vunnet i 1967.
Jeg trodde aldri noen kunne bli så stor som Bryan Robson. Det
var utenkelig.
Men så kom jo en viss Eric Cantona i 1992, så nå finnes det to
konger i mitt Man Utd-univers, men det er en annen historie.
