Det er 1. desember, en dag mange forbinder med at adventskalendere starter, og at jula plutselig virker langt nærmere enn den gjorde bare kvelden før.
Men 1. desember er også en dag der vi tenker tilbake på det som skjedde på den datoen i 2002.
United gjestet Anfield, og stilte slik:
Fabien Barthez – Gary Neville, Wes Brown, Mikaël Silvestre, John O’Shea – Ole Gunnar Solskjær, Paul Scholes, Quinton Fortune, Ryan Giggs – Ruud van Nistelrooy, Diego Forlán.
Annonse
United manglet nøkkelspillere som David Beckham, Roy Keane, Juan Sebastián Verón, Nicky Butt, Rio Ferdinand og Laurent Blanc – ingen av disse var i kamptroppen. På benken satt Ricardo, Luke Chadwick, Phil Neville, David May og Michael Stewart (de tre sistnevnte kom inn på slutten) – ikke gjengen vi virkelig kunne forvente at skulle snu det viss United fikk problemer.
GOD STEMNING PÅ SIDELINJEN: Sir Alex Ferguson og Liverpool-assistent Phil Thompson.
Forláns store dag
Heldigvis hadde United en god dag – og da spesielt Diego Forlán. Uruguyaneren ble aldri den superstjernen i United vi hadde håpet at han skulle bli, og som han senere viste i andre klubber at han var god nok til, men denne kampen mot Liverpool gjør at vi likevel smiler lurt når vi hører navnet hans heller enn å tenke på ham som en skuffelse.
I kampens 64. minutt satte Forlán inn 1-0 for United etter å ha vært våken frempå etter en enorm Jerzy Dudek-tabbe, og bare noen minutter senere dunket han inn 2-0 etter finfint forarbeid av Ryan Giggs, som noen dager tidligere hadde fylt 29 år.
Sami Hyypiä reduserte mot slutten, men Liverpool klarte aldri å komme tilbake, og Forlán var dermed den store helten. United-fansen synger fortsatt om hvordan han fikk Liverpool-fansen til å gråte.
United lå fem poeng bak Liverpool før kampen, og ni poeng bak ledende Arsenal (som hadde spilt én kamp mer), men sesongen endte med ligagull for Forlán og United, mens Liverpool måtte nøye seg med en femteplass.
