Etter at kvinnelaget til Manchester United ble startet opp igjen i 2018, så hadde det blitt ett trofé: Championship-troféet i opprykkssesongen.
Da er det noe helt, helt annet å vinne FA-cupfinalen på et utsolgt Wembley Stadium.
Det ble en realitet søndag ettermiddag da United vant hele 4-0 mot Tottenham Hotspur. United var favoritter, men mange av oss var likevel spente siden United har hatt en svært skuffende sesong i samtlige andre turneringer enn FA-cupen.
Marc Skinner er nok en lettet mann etter denne seieren. Nå har han et trofé å vise til når det stilles spørsmål ved fremtiden hans. Trolig bør spørsmålene fortsatt stilles, men dette bidrar potensielt til å skape ro rundt trenerposisjonen hvis kontrakten hans som ventet forlenges.
Annonse
Skinner må også sies å ha truffet med lagoppstillingen. Vi spådde på forhånd at han kom til å vrake Uniteds klare toppscorer denne sesongen, Nikita Parris, noe som må sies å være et ganske modig valg. Han valgte uansett i Rachel Williams en rutinert spiller som er i bedre form enn Parris, og han fikk betalt i form av at Williams headet inn det viktige 2-0-målet. Williams scoret i FA-cupfinalen 2012,et svært viktig overtidsmål som reddet ekstraomganger (hennes Birmingham vant senere straffekonkurransen selv om hun bommet der), og nå 12 år senere scoret hun altså igjen i en FA-cupfinale.
Å bruke Lucía García betalte seg også. Spanjolen, som er svært populær blant United-fansen, scoret både 3-0 og 4-0, etter at hun scoret viktige mål i både kvart- og semifinalen også.
Det var definitivt ingen overraskelse at 1-0-målscoreren Ella Toone spilte. Toone har hatt en mye bedre sesong enn i fjorårssesongen, selv om hun startet svakt, og Toone er også en spiller som liker å spille på Wembley.
For England har hun vært en spiller som scorer når det virkelig gjelder, som målet hennes i EM-finalen, men for United har hun egentlig ikke vært best når det virkelig gjelder.
Frem til nå.
Toones fantastiske langskudd var definitivt det viktigste i denne kampen. Det var en nervøs stemning hos oss som stod i United-seksjonen frem til Toone banket ballen i krysset, og etter målet løsnet det for United.
At det var en av spillerne som var med på opprykket i 2018/19-sesongen som scoret dette viktige målet, gjør at det betyr litt ekstra. Toone er en United-fan fra Stor-Manchester, og er en spiller unge United-supportere identifiserer seg med, og hun er utvilsomt den mest populære spilleren. Den populariteten blir ikke akkurat mindre etter dette.
Denne seieren var definitivt ikke bare viktig for Toone, eller for Marc Skinners jobb, men også for Manchester United generelt. Trolig ender United denne sesongen på en skuffende femteplass, og Champions League-drømmen røk med et tap i Champions League-kvalifiseringen mot PSG. Neste sesong kan ikke United lokke med Champions League-kvalifisering på nytt, og «de tre store» (Arsenal, Chelsea og Manchester City) er såpass gode at det kan godt være at et finaletap mot Spurs ville betydd at det kunne tatt mange år til den første store tittelen kom.
Annonse
Hvem vet når neste finale ville blitt? Og ville det blitt en like stor mulighet som dette, mot et lag United er bedre enn?
En ting er at Skinner ikke ville hatt råd til manglende troféer i lengden, men for Manchester United ville såpass mye momentum vært borte at klubbens tiltrekningskraft ville blitt kraftig redusert.
Med en femteplass og et finaletap mot Tottenham ville kanskje både Liverpool og Tottenham fremstått som vel så attraktive klubber som United, men i stedet viste United at de er et lag en må regne med.
Mye takket være Uniteds nummer sju – Ella Toone.
Den perfekte helten i finalen United ikke hadde råd til å tape.