«Vi kunne faktisk ikke håpet på så mye mer enn det han har levert»

0-0 mot Newcastle var åpenbart ikke optimalt.

Det var to tapte poeng.

Likevel lot jeg meg overraske av en del av negativiteten som jeg observerte blant en del United-supportere etter kampen.

Erik ten Hag er jo i ferd med å levere akkurat som vi kunne håpe på.

Han sa det selv etter kampen. Vi er blitt bedre på det fysiske, det mentale og på defensiven. Jeg er helt enig.

Jeg synes også at vi er blitt mye flinkere til å spille oss forbi og gjennom motstanders angrep og midtbane, bortimot uansett hva de kommer med. Så mangler det fortsatt litt med å bryte ned dyptliggende lag, det vanskeligste innen fotballen. Det som gjerne tar lengst tid.

Det ble heller ikke mål mot Newcastle.

Jeg fikk selv en telefon fra Nettavisen etterpå, som lurte på hva jeg synes om Uniteds angrepsspill for tiden. Det kan åpenbart være bedre, ikke minst effektiviteten og hvis man tar hele sesongen under ett til nå så forstår alle at det vil være statistikk som ikke ser strålende ut.

Det er jo nødt til å bli det hvis man inkluderer 1-2 mot Brighton og 0-4 mot Brentford, de to første kampene, nå spilt for en liten evighet siden.

Etter de to kampene kriget vi oss så til sliteseirer borte mot Southampton og Leicester, heller ikke kamper som gjør oss til statistikkmonstre, men likevel da (og nå) ekstremt viktige seirer som var første eksempel på at vi var på vei mot noe som kunne bli godt. Seirer som smakte godt, uansett hva statistikken etterpå fortalte.

Nå er det cirka to måneder siden den nevnte Brentford-kampen, der vi tapte med fire etter å ha ligget under med fire allerede ved pause.

I løpet av de to månedene har vi blitt servert åtte seirer, én uavgjort og to tap. Det er ekstremt pene tall, også til United å være.

Så vet jeg at det inni der også er seirer mot Omonia og Sheriff Tiraspol, men det er også seirer mot Liverpool og Arsenal. Et United som nesten ikke visste hvordan det var å vinne på bortebane i Premier League har etterpå vunnet tre av de fire siste borte. Det ene tapet var City.

Når vi er ferdige med denne uka vil vi også ha møtt alle lagene i topp-9 (slik tabellen ser ut nå). Det betyr altså at de åtte neste kampene etterpå alle er mot lag fra 10. plass og nedover på tabellen.

Så må jeg minne dere som leser dette på en sentral ting – Hvor var vi?

Husker dere fjoråret fortsatt?

Husker dere kollapsen under Solskjær og hvordan alt fortsatte grusomt under Ralf Rangnick?

Husker dere at Jesse Lingard (via Paul Scholes) kalte United-garderoben en «katastrofe», og at Scott McTominay innrømmet at det var en «masse problemer» i United?

Husker dere alle skriveriene om det som skjedde i United både fra united.no og absolutt alle andre troverdige engelske aviser – om en garderobe full av klikker som ikke jobbet for hverandre?

Vi slapp inn 57 mål forrige sesong – mer enn Burnley som rykket ned.

Vi var 35 poeng bak City ved sesongslutt. Hvis vi hadde fått spille mot Leeds og vunnet den så ville vi vært fire poeng bak etter ti kamper så langt.

Husker dere de siste ti årene våre, med feil eller feil eller feil, uavhengig av manager?

Selv så husker jeg også at det var en del av oss som var skeptiske til topp-4 i det hele tatt denne sesongen, men nå er vi i alle fall på skuddhold, selv om vi har spilt én kamp mindre enn de rundt oss. Og det etter den grusomme starten.

Jeg nevnte åtte seirer, én uavgjort og to tap på de siste elleve kampene. Sist vi leverte noe liknende som det så endte det med 2. plass, både under Ole Gunnar Solskjær og José Mourinho.

Ingen utvikling går imidlertid rett til værs. Ting tar tid. Vær forberedt på det, og for å understreke poenget må jeg til rivalene våre.

Pep Guardiola vant sine ti første kamper i City da han kom dit i 2016. De tok en klar ligaledelse. Så vant de ingen av de seks neste kampene, og fra september til midt i desember vant de fire av 15 kamper. Det var Guardiola, som altså kom til et bedre City enn det United-laget Ten Hag kom til, et City-lag som delvis allerede var bygd nettopp for hans ankomst. De ble nummer tre i hans første hele sesong.

Pep Guardiola har i dag vært manager for City i 2258 dager, siden hans første tellende kamp.

Erik ten Hag har i dag sin 73. dag i United siden sin første tellende kamp.

Jürgen Klopp brukte over tre og et halvt år før han klarte å ta Liverpool til noe mer enn 4. plass.

Mikel Artetea leder nå, etter to og et halvt år, ligaen med Arsenal, men har ikke vært i topp-4 med dem før.

Sånn sett er 8 – 1 – 2 veldig pene tall.

Så gjenstår det å se om det fortsetter sånn, og vi får noen svar allerede denne uka.

Jeg blir ikke overrasket om vi både slår Tottenham og Chelsea, men jeg blir heller ikke veldig overrasket om det går feil vei. Som flere kamper har vist denne sesongen – fotball handler om marginer. Og VAR-dommere.

Likevel har starten med Ten Hag stort sett vært akkurat som ønsket. I alle fall for meg.

David de Gea ser faktisk nå mer ut som en moderne sweeperkeeper enn han noen gang har gjort før. Diogo Dalot har ikke vært like god i de siste kampene, men med Ten Hag har han likevel vært en oppgradering på høyreback-plassen.

Akkurat nå er det svært få jeg ville byttet kombinasjonen Varane og Martinez med, og Luke Shaw ser bedre ut enn på lenge – og har god konkurranse fra Tyrell Malacia.

Christian Eriksen er strålende, Casemiro har vokst seg inn i laget, jeg digger personligheten til Antony (og tre mål på de tre første ligakampene), og Bruno Fernandes ser nå virkelig ut som den kapteinen vi har savnet.

Så vet jeg at noen etterlyser målpoengene og ikke helt klarer å forholde seg til en Bruno Fernandes som nå ikke leverer dem i samme grad som tidligere, men for å ta Newcastle-kampen som et eksempel. Hvem var det som spilte frem Jadon Sancho strålende på kant til vår beste sjanse før pause? Hvem var det som slapp ballen til Ronaldo, til hans store sjanse? Hvem var det som spilte fri Marcus Rashford da han rundet keeper og sentret til Fred som skjøt utenfor? Jo, Bruno Fernandes.

Poenget mitt med disse eksemplene – det er ikke bare Fernandes sin skyld at det er blitt færre målpoeng. Hvis man ser på det som kalles xG chain – altså en spillers involvering i trekk som ender med sjanse så ligger Uniteds vikarierende kaptein på 0,81 xG per kamp, noe som betyr at han er involvert i  sjanser som til sammen nesten gir én scoring per kamp. Det er bedre enn da han kom i januar 2020 og ut den sesongen, da han ble redningsmannen vår. Det er bare 0,11 bak det han leverte i sin beste sesong for oss, i 2020/21.

For å ta tallene for de beste United-spillerne på xG chain totalt i sesongen:

1. Bruno Fernandes 7,76
2. Marcus Rashford 7,0
3. Diogo Dalot 5,91
4. Christian Eriksen 5,34
5. Jadon Sancho 4,59
6. Lisandro Martinez 4,25
7. Scott McTominay 3,12

Kan man likevel ønske mer fra Fernandes? Åpenbart. Vi vet alle hvor vanvittig god han kan være når ting virkelig fungerer.

Marcus Rashford ser ut som en ny spiller for meg, og selv om fem mål og tre målgivende burde vært en del mer etter de to siste kampene så er det allerede mer enn i hele forrige sesong.

Jeg tror at han kommer til å ende på over 20 mål hvis han holder seg skadefri. Den spådommen kan dere gjerne bruke mot meg senere, men det vil i så fall være litt av en revansje for ham.

Så sliter vi litt lengst framme, på grunn av Anthony Martials skadeproblemer og Cristiano Ronaldos form etter at han altså først mistet hele sommeren og var opptatt av om han da kunne komme seg vekk fra United. Spørsmålet er om alderen virkelig har innhentet ham eller om han kan bli råere igjen. Jeg tør fortsatt ikke å utelukke det helt, selv om han til nå ikke har sett bra ut.

Jeg vet at Fred – igjen – fikk gjennomgå etter sin kamp, og spesielt den første timen så er jeg helt enig i at det var synlig at han langt i fra var vår beste spiller.

Likevel, den måten selv United-supportere radbrekker Fred bortimot for hver eneste gang, sliter jeg med å akseptere.

Nei, han har ikke den beste, men han gir i alle fall alt. Skulle vi liksom sende Iqbal eller Mainoo utpå som debutanter i stedet mot et så godt lag som Newcastle? Jeg har null problemer med å forstå Ten Hags valg, og så må det da være lov for Fred – eller hvem som helst andre – å ikke være best uten at det etter hver eneste kamp skal handle om at «han aldri må få lov til å nærme seg et United-lag igjen».

Hva med Antony mot Dan Burn den første halvtimen? Hva med Sancho utover i 2. omgangen? Det var da også mange andre som ikke var altfor mye over pari i denne kampen. Min toppkarakter på børsen var 7, som ikke er spesielt høyt, men av og til får jeg inntrykket av at Fred nærmest alene har skylden for alt som går galt hvis han er på banen.

Mitt poeng med oppramsingen av førsteelleveren slik den ser ut nå handler likevel om å fortelle at de fleste spillerne nå ser bedre ut, og hva var det vi egentlig tenkte på da Ten Hag ble ansatt – at han er en manager som får spillerne til å nærme seg eller også forbedre sitt toppnivå.

For meg virker vi allerede etter et par måneder med nederlenderen å være på vei også dit.

Oppsummert: Ganske så gode resultater nå, et lag med en enormt mye bedre mentalitet, et lag som fikk fysisk sterke Newcastle-spillerne til å ligge som strødd utover i kampen søndag, et lag som ser mye bedre ut defensivt, som allerede har vist at de kan slå flere av de beste og med flere spillere som nå ser bra ut for United.

For meg blir alt dette ganske kort oppsummert – et lag jeg er blitt glad i.

Jeg kjente mot Newcastle på den nervøsiteten som var der under Ole Gunnar Solskjær, den nervøsiteten som kommer fordi du er så glad i noe og ønsker dem alt godt, den nervøsiteten som etter hvert manglet helt under Ralf Rangnick.

Så aner jeg likevel ikke hvordan dette kommer til å gå, om det blir topp-4 eller ikke minst hvordan det går nå mot Tottenham og Chelsea.

Som jeg viste til med flere av rivalene våre – i en oppstartsfase med ny manager, nye spillere, nytt treningsregime og nye prinsipper så kan det gå galt selv om det i kulissene gjøres mye rett. Vi kommer ganske garantert også til å snuble mer. Noe annet vil faktisk nesten være naturstridig.

Likevel så har Ten Hag til nå, i mine øyne, levert på det viktigste.

Det jeg sa og skrev før sesongen var nemlig som følger: Jeg må i løpet av sesongen se at det vi driver med under Ten Hag kan gi meg tro på at det en gang kan føre oss tilbake til toppen.

Det er fortsatt ekstremt tidlig, mye kan endre seg både til det bedre og verre, men så langt mener jeg at Ten Hag har levert på det. Jeg tror akkurat nå på en fremtid hvor United kommer tilbake på toppen med Ten Hag som sjef.

Seirene mot Liverpool og Arsenal, mentaliteten som nå ser ut til å ha kommet inn i gruppa med en type som Lisandro Martinez (og andre), krigerseirer på bortebane, det å vinne på middelmådige dager og det at vi nå ser ut til som et ordentlig fotballag igjen. Selv når det lugger.

Siruptempo, var det en som svarte oss på Twitter rett etter kampslutt mot Newcastle. Jeg var helt uenig. Det var høy intensitet, men manglet heller på kvalitet på visse områder.

Jeg er imidlertid ikke der at forskjellen på om jeg skal tro eller ikke tro på dette United-laget avhenger av om Fred eller Rashford scorer mot Newcastle.

La oss et lite øyeblikk gå til en alternativ verden:

Tyrell Malacia gjorde ikke den gigantmissen borte mot Omonia. Vi vant 3-0. Marcus Rashfords mål mot Everton ble ikke annullert, fordi VAR-gjengen i den kampen var den som var på West Ham den ettermiddagen. Vi vant dermed 3-1. Vi scoret på første sjanse mot Omonia hjemme og vant 5-0. Så scoret Rashford på den headingen helt på tampen mot Newcastle. Vi vant 1-0.

Ville du da vært ekstatisk eller mer ekstatisk enn du nå er? Kampene ville egentlig vært helt like, men uttellingen ville vært annerledes. Jeg mener imidlertid at vi nå må klare å se litt bak resultatene, og at det der etter hvert stort sett har blitt bedre og bedre.

Jeg mener at det blir helt feil å se Brighton- og Brentford-kampene som en sentral del av bildet når vi nå oppsummerer. Ja, vi vet alle at de er en del av bildet, men det har skjedd så mye etterpå som viser utvikling og læring.

Det er også sentralt her – læring.

Ikke glem at Ten Hag også er ny i ligaen, ny i England og har en helt ny spillergruppe. Det ble helt galt borte mot City, men jeg forventer da et ganske annet United borte mot Chelsea kommende helg. Selv om vi kommer til å snuble her eller der så forventer jeg at han også lærer.

Og det beste? Alt kan egentlig bli bedre!

Med Eriksen, Antony, Casemiro, Martinez og en billig Malacia så er den foreløpige dommen at Erik ten Hag har truffet ganske så ok på overgangsmarkedet.

Det betyr ikke at vi ikke trenger en ny spiss, at Antony ble dyr, at vi fortsatt også kan forsterke midtbanen, at Dalot bare må få bedre konkurranse enn han har nå og at det blir spennende å se om United velger å kjøre på med ny kontrakt og David de Gea som keeper også videre eller om de går en annen vei.

En del av dette vil imidlertid forbedres i de neste overgangsvinduene. Da velger jeg, etter denne starten, å tro at United som lag også vil se veldig mye bedre ut.

Så er vi fortsatt langt unna å være et lag som kan kjempe om Premier League-tittelen, om 90+ poeng, men vi er på vei mot noe. Noe som jeg i alle fall velger å tro på.

Så mye mer kunne vi faktisk ikke bedt om to måneder inn i en ny sesong med ny manager etter det som på mange måter var tidenes verste United-sesong i Premier League.