Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.
Her er hans tanker rundt Ole Gunnar Solskjær etter tapet mot Wolverhampton.
Mine tanker etter FA-cupexiten
– Trenger vi å være bekymret?
Annonse
– Hva tenker du om Solskjær nå?
Jeg fikk flere av disse på sms eller messenger i løpet av søndagen, akkurat som om noe skulle ha endret seg med tanke på nordmannens og Uniteds fremtid.
Så skal dere United-fans selvsagt få mene hva dere selv vil, men fra min side er det ingen tvil – og vil ikke være noen tvil – om at Ole Gunnar Solskjær er mannen som skal lede United videre.
Han er den rette mannen fordi han vil forsøke å bygge et suksessrikt United med utgangspunkt i det vi står for.
To tap på rad endrer ingenting med det.
Den dårlige prestasjonen mot Wolverhampton endrer ikke på det.
Til og med et tredje tap på rad, mot Watford om to uker, vil ikke endre på det.
Flere dårlige resultater og varierende prestasjoner den siste drøye måneden av sesongen vil ikke endre på det.
Annonse
Exit fra Champions League i kvartfinalen og en plassering utenfor topp 4 i ligaen endrer heller ikke på det.
I alle fall ikke for meg.
Jeg har bestemt meg.
Det betyr, som jeg har skrevet mange ganger før, ikke at det ikke finnes fornuftige og saklige argumenter for andre managere, for eksempel Mauricio Pochettino.
Det betyr heller ikke at jeg ikke kommer til å støtte den permanente manageren selv om det skulle bli en annen, men det grunnleggende nå handler for meg om hvordan man ønsker at United skal lykkes.
Jeg innrømmer lett at jeg mistet litt fokus på hva som var viktig under Louis van Gaal og José Mourinho. Jeg har for eksempel alltid ment at resultater er aller viktigst. Jeg forsøkte derfor å se lyspunkter veldig mye lengre enn en del andre, selv da strømmen for lengst hadde gått.
Men vel så viktig er faktisk kultur og klubbidentitet.
Det trumfer ikke resultater, men det er like viktig. Vi har uansett ingen resultatgaranti. Det vet vi godt etter at vi ansatte verdens mest suksessrike manager, bare for å se at det til slutt mislyktes.
Annonse
Lørdag kveld tapte vi mot Wolverhampton, i vår dårligste kamp under Solskjær. Han snakket selv etterpå om at det var et stort skritt tilbake. Det var vår største sjanse til et trofé denne sesongen, og etter seirer borte mot Arsenal og Chelsea i de to foregående rundene så ble kampen en gedigen skuffelse.
Vi hadde imidlertid ikke hatt noen garanti for seier lørdag kveld selv om manageren het Zidane, Pochettino, Marco Rose, Louis van Gaal, Blanc, Mourinho eller hva som helst annet.
Den eneste garantien vi faktisk har er at med Ole Gunnar Solskjær som sjef så vil han forsøke å skape suksess igjen basert på Uniteds verdier, noe som blant annet betyr knallhard jobbing, en offensiv innstilling, verdens beste holdninger, en tankegang om at man aldri skal gi opp og at det betyr noe at man vet hva United står for, noe som også spesielt gjelder egenutviklede spillere.
Så langt har det gitt 14 seirer, to uavgjorte og tre tap, noen kruttsterke seirer borte mot Tottenham, Arsenal og Chelsea, samt en opplevelse for evigheten borte mot PSG.
Ingen andre lag i England har fortsatt vært bedre etter at Solskjær overtok et lag som så fortapt ut for bare tre måneder siden.
To tap på seks dager endrer ingenting på det.
De to tapene endrer ingenting i den store sammenhengen. I alle fall ikke for meg.
Nå må ingen misforstå meg når jeg skriver videre. Jeg er ikke fornøyd med tapet, jeg skulle inderlig gjerne vært med i trekningen i FA-cupen, der Wolverhampton altså fikk Watford i semifinalen, men for meg betyr lørdagens tap enda mer læring om prosjekt Solskjær.
Det er nemlig først nå hverdagen er her.
Og det er egentlig ekstremt interessant.
Jeg skrev tidlig etter ansettelsen at jeg var mest spent på hverdagen med nordmannen som sjef, men la til at jeg nesten var usikker på om vi kom til å få se hverdagen med ham denne sesongen – fordi reaksjonen etter Mourinho var så sterk at alt kanskje bare fløt behagelig gjennom sesongen med så godt som bare suksess.
Annonse
Men nå, etter to strake tap, er hverdagen her.
Annonse
Frem til nå hadde vi jo svart på enhver skuffelse med en seier. Nå fulgte vi opp tapet mot Arsenal med et nytt tap og den dårligste prestasjonen under nordmannens ledelse. De fleste trodde sterkt på seier, men fikk servert en skuffelse.
Nå kjenner alle, kanskje både oss og spillerne, litt på underprestering, skuffelse og usikkerhet, det som faktisk er en del av hverdagen til alle klubber innimellom.
Jeg skal selv over på Watford-kampen og Supporterklubbens lokalavdelingstur lørdag om to uker, og i forkant av den kampen så vil håpet selvsagt være sterkt, men det vil også være en usikkerhet.
Klarer vi å slå tilbake? Den dramatiske 3-2-seieren mot Southampton er tross alt den eneste hjemmeseieren på de fire siste hjemmekampene, og vi kommer altså til den kampen etter to strake tap.
Hva får vi da se?
Hvordan slår vi tilbake etter to uker med landslagspause?
Og ikke minst – hvordan fremstår vi tre dager etter der igjen når vi tirsdagen deretter reiser til Wolverhampton for en uhyre viktig ligakamp? Hva lærte vi av lørdagskvelden?
Uansett hvordan det går – jeg er som nevnt likevel ikke i tvil om at prosjekt Solskjær må få fortsette, også på lang sikt.
Husk at vi snakker om en mann som kom inn uten å ha hatt mulighet til å forme sitt eget lag. Han har overtatt andres spillere – mange gode spillere, ja, men like fullt andres spillere – en ubalansert tropp bygget opp under fire ulike managere og stiler.
Jeg er faktisk veldig komfortabel med å gi Solskjær flere år og overgangsvinduer for å forme dette som han ønsker.
Fordi jeg tror måten han vil forsøke å bygge suksessen på er det rette for oss.
Så er det selvsagt umulig å sammenlikne jobben han gjorde i Molde med den han skal gjøre i United. Det er forskjell på å vippe Rosenborg ned fra tronen i Norge til jobben i United som faktisk er å skape verdens beste fotballag. Jeg aner ikke om han kommer til å klare det.
Men resultatergarantier har vi altså ikke – uansett hvem som får det ansvaret.
Men i måten Solskjær vil forsøke å lykkes på – der tror jeg vi har en garanti.