Både England og Manchester United kunne åpenbart hatt bruk for pasningsfoten til Carrick i disse dager, og selv mener han at det ikke finnes like mange pasningssterke spillere i England nå.
– Det er vanskelig å svare på, men for 10-15 år siden var det stor prestisje for unge spillere å være gode til å drible. Det var ikke helt sånn da jeg var ung. Nå har vi en rekke teknisk gode spillere som Rashford og Sterling, men vi mangler pasningsspillere. Kanskje det går i sykluser, mener Carrick.
Michael Carrick har beundrere i både Xavi og Xabi Alonso – kanskje to av de beste sentrale midtbanespillerne spillet har sett.
Selv vil ikke Carrick utbrodere på om han ble for lite brukt for landslaget sitt, og sier at pasningene kom naturlig for han. I oppveksten kunne han stå i flere timer å øve på de samme pasningene mot en vegg, eller lyktestolpe.
– Jeg elsket å sentre, enkelt og greit! Som fotballspiller så trener du gjerne litt mer på det du liker – og det du er god på. Jeg var ikke noe unntak.
Evnen til å «skyte» en pasning 30 meter langs gressteppet gjennom ledd er ikke noe alle midtbanespillere har, men Carrick mestret dette bedre enn de fleste.
– Det går kjapt. Vi snakker om sekunder. Det likte jeg godt. Man tenker alltid «hva er det jeg prøver på her? Hvor skal ballen ende opp?» Resten er instinkt – eller det var det for meg i alle fall!
Avslutningsvis tar vi med de to pasningene Carrick selv holder høyest:
– Dette var to øyeblikk hvor jeg visualiserte pasningene og utførelsen ble akkurat slik jeg håpet på i hodet mitt!
Annonse
MERK: Selvbiografien med tittelen «Between The Lines» ventes å være ute for salg 18. oktober.
