– Vi hadde ingen plan B

Villedet pressen

Da Seve Sexton ble sparket i 1981 var aldri Atkinson førstevalget på Old Trafford. Bobby Robson, Lawrie McMenemy og Brian Clough var blant de avisene mente United-styret ønsket. Men direktørene pratet i kortene, og sjansene fløy. Den tabben skulle de ikke gjøre nå.

5. november, kvelden før Ferguson ble formelt ansatt, kjørte Edwards, Bobby Charlton og Maurice Watkins nordover. Hadrians mur ble passert, men de velkjente United-lederne skulle absolutt ikke vekke oppsikt. Møte på et hotell var uaktuelt, ja selv hjemme hos Alex Ferguson ble sett på som for risikabelt. Partene villedet eventuelle sporfinnere ved å avtale møte i huset til søsteren til Alex Fergusons kone. Pressen var sendt på villspor og det samme var klubber som eventuelt var ute i samme ærend.

– Vi ville ikke la offentligheten få vite noe. Vi gjorde det med et par managere før vi fikk Ron Atkinson, og vi ønsket ikke å gjøre samme feil igjen. Derfor gjorde vi avtaler med Alex for å høre om han var interessert i å komme til oss. Ikke for å diskutere selve kontrakten. Samtalene i Skottland den kvelden kan kalles preliminære forhandlinger. Han ga oss indikasjoner på at han ville komme til oss, og deretter startet selve forhandlingene.

Hemmelighetskremmeriet til tross: United gjorde ikke noe ulovlig. Aberdeen hadde motvillig gått med på at Ferguson inngikk forhandlinger med United-styret. De visste innerst inne at de ikke kunne holde på manageren i all evighet. Ikke etter at klubben under Ferguson hadde brutt hegemoniet til Celtic og Rangers. Aberdeen vant under Fergusons ledelse ligaen i 1980, 84 og 85. FA-cupen ble vunnet fire ganger, Ligacupen én, og ikke minst ble selveste Real Madrid i 1983 slått i finalen i Cupvinnercupen. Den største kvelden i Aberdeens historie.

– Tottenham var ute etter Alex i 1985. Da Alex skrev ny kontrakt med Aberdeen fikk han en klausul i kontrakten om at han kunne gå kun hvis Manchester United meldte interesse. Dette har faktisk Alex selv fortalt meg.

Det var ikke for pengene at Ferguson gikk til United. Ifølge hans biografi «managing my life» tjente Ferguson bedre i Aberdeen inkludert seiersbonuser enn det United kunne tilby ham. Men Ferguson så på Manchester United som en sovende kjempe han kunne vekke til live.

– Jeg vil si forhandlingene gikk greit. Jeg husker han sa at han alltid hadde drømt om å bli manager for Manchester United.

Atkinson hadde brukt sjekkheftet flittig under sine år som United-manager. Bare på sine siste tolv måneder i sjefsstolen hentet han inn hele syv nye spillere. Og selv om Bryan Robson (som kom i 1981) fikk legendestatus i United, var langt fra alle Atkinson-kjøp like vellykkede. Ferguson tok seg god tid, og først åtte måneder etter ansettelsen gjorde han sine første kjøp da Brian McClair kom fra Celtic og Viv Anderson ble hentet inn fra Arsenal. Selv om Atkinson handlet for langt mer på slutten av sin managertid enn det Ferguson gjorde da han først kom til United, sier Edwards at det ikke er mye å fortelle om de to transferbudsjettene målt opp mot hverandre.

– Nei, fordi vi sa aldri til en manager at du får så og så mye til spillerkjøp. Men Alex antok nok at det ville bli penger til spillerkjøp, og det var også det som skjedde. Jeg tror ikke han vil påstå at han noen gang ikke fikk full støtte.

(Saken fortsetter under bildet)

Fireårskontrakt

Atkinson var den femte manageren i rekken etter at Sir Matt Busby ga seg. Fem managere på 17 år. Nå ønsket Old Trafford-styret stabilitet og kontinuitet, og Edwards & Co. forstod at Ferguson trengte tid på å snu skipet på rett kurs.

– Hvis jeg ikke tar helt feil mener jeg at hans første kontrakt var på fire år. Både Alex og vi visste at operasjonen krevde tid. Når man ansetter en manager håper man jo at den første kontrakten ikke blir den siste.

Edwards mener at det i ettertid er lett å si at ansettelsen er det beste han noen gang har gjort. Skjønt, hundre prosent sikre på suksess var ikke styret.

– Det kunne vi ikke være, men hva jeg kan si er at han var den solklart beste kandidaten for styret. Han fikk suksess som vi håpet og trodde, selv om det nok tok litt lenger tid enn vi den gangen først hadde trodd.

Og lang tid mente også mange supportere at det tok. «3 years of excuses and it’s still crap. Tara Fergie” sto det på en banner som hang på Old Trafford. Andreplassen og et hav av poeng etter Liverpool i 1988 var det beste så langt. I 88/89 endte United som nummer 11, bak lag som Millwall, Coventry og Derby. 89/90-sesongen hadde ikke startet noe bedre, og nå ble det raslet med sablene. Ferguson hadde virkelig kniven på strupen – eller hadde han egentlig det?

– Historien sier at hvis vi ikke hadde slått Nottingham Forest i FA-cupen i 1990 ville styret sparket ham. Stemmer det?

– Nei, det stemmer ikke i det hele tatt. Hva jeg kan si er at før Forest-kampen hadde styret aldri diskutert managerens stilling. Derimot må jeg også si at hvis vi hadde tapt den kampen og ikke vunnet noe den sesongen eller sesongen deretter hadde nok styret foretatt seg noe. Men vi kom aldri dit, og det var ikke sånn at det sto eller falt på den spesielle kampen.

Hva som skjedde er Manchester United-folklore nå. United slo Nottingham, vant FA-cupen og trofésankingen var begynt. I 1993 vant United for første gang på 26 år ligaen. Men bare to år senere var igjen presset på Ferguson etter at United hadde tapt ligaen, FA-cupfinalen og solgt Ince, Kanchelskis og Hughes. Edwards mener imidlertid at dette presset var først og fremst skapt av media, og at United trolig ville spasert seg til ligagull hvis ikke Cantona hadde blitt suspendert i åtte måneder.

– Det var ikke sånn at alt plutselig hadde rast sammen. Husk at vi tapte ligaen på målstreken, og det året etter at United vant The Double. Glem heller ikke at vi hadde måttet klare oss uten Cantona i halve 94/95-sesongen.

(Saken fortsetter under bildet)

Full støtte til transfers

Når Sir Alex i dag er interessert i en spiller tar han kontakt med administrerende direktør David Gill, som igjen hører med klubbens eiere. Da Edwards var administrerende direktør gikk dialogen mellom han og Ferguson.

– Styret har alltid hatt kontroll over transfer policy og sånn må det være når man skriver ut store sjekker. Styret må vite om klubben har råd, samt ha en plan for framtiden. Samtidig støttet jeg alltid Alex hvis det var en spiller han ville ha. Manchester United har aldri kjøpt en spiller som manageren ikke har ønsket. Det kan ha vært en eller to som han ønsket som han ikke fikk, men i det store og det hele har han fått akkurat de han har ønsket.

– Hvordan vil du beskrive forholdet ditt til Mr. Ferguson?

– Vi hadde et veldig godt arbeidsforhold her. Da Alex først kom hit tilbragte jeg mye mer tid med ham enn jeg gjorde da klubben gikk på børsen i 1991. Da fikk jeg et stort ansvar overfor aksjeholderne og børsen, og arbeidssituasjonen min endret seg ganske mye da. Derfor tilbragte jeg ikke så mye tid med Alex som jeg gjorde i de første årene, men jeg mener at jeg alltid hadde et godt arbeidsforhold med Alex.

Martin Edwards ble valgt inn i Old Trafford-styret i 1970, da han bare var 24 år. Hans far, Louis, var formann, men i mars 1980 ble Martin Edwards valgt som formann et par uker etter at faren døde. Kort tid etter ble Edwards ansatt som administrerende direktør og holdt denne posisjonen fram til 2000, før han igjen var (ubetalt) formann fram til 2003 da han solgte sine siste aksjer. Spesielt i perioden 1986 til han sluttet som formann i 2003 så Edwards enorme forandringer. Ikke minst da klubben gikk på børsen i 1991. Men endringene skjedde ikke bare i Manchester United. Billettpriser, spillerlønninger og transfersummer steg til vers. Det har det også gjort de senere årene, og 66-åringen tror dagens styre må gjøre hjemmeleksene grundig når de en dag skal ut og finne en erstatter for Sir Alex.

– Jeg tror eierne først og fremst vil se etter en som kan holde klubben på et like høyt nivå og fortsette suksessen. Det blir ikke lett. Siden 1990 er det bare fire sesonger (1995, 98, 02, 05, red. anm.) hvor klubben ikke har vunnet et trofe. Det en fenomenal rekord, for husk at i mange av pokalårene har klubben vunnet både to og tre trofeer.

Mannen som i dag inntar posisjonen «ærespresident» sier han forsøker å få med seg så mange kamper som mulig. I sin tid i United-styret opplvde han det meste. Nedrykk, opprykk, ligamesterskap og at klubben ble lagt ut på børsen. To år etter at Edwards solgte sine siste aksjer ble klubben solgt til Malcolm Glazer.

– Med Alex ved roret og alle de spennende ungguttene ser framtiden veldig lys ut – på kort sikt. På lang sikt vet man aldri. En vakker dag slutter Alex og en ny mann med nye ideer kommer inn. Ikke vet vi hva som skjer i andre klubber. Vi vet hva som skjedde med Chelsea og pengene de fikk. Vi klarte å stå imot dem og viste at vi kunne slå dem. Nå har vi Manchester City. Det er blitt vår nye utfordring. Hva skal vi gjøre mot pengemakten City har fått fra Abu Dhabi? Hvem vet? Men Sir Alex liker utfordringer. Han har stått imot samtlige utfordringer som har møtt ham i alle disse 25 årene, og forhåpentligvis klarer han denne også.

Til sist; føler du at du får credit nok? Du ansatte tidenes mest suksessfulle manager…

– (Tenkepause). Jeg er nok blitt vant med det… en formann eller en administrerende direktør vil ikke bli husket på samme måte som en manager eller spillerne. Man du har helt rett; det er alltid noen bak som trekker i trådene og holder ting på den smale sti samtidig som de gir støtte. Jeg gjorde den jobben så godt jeg kunne i en lang, lang stund. Kanskje en gang i framtiden en eller annen vil tenke seg om og si at noen på toppen må ha gjort noe riktig i den perioden.

– Vi får se…

Avslutter Martin Edwards. Mannen som en mørk høstkveld for 25 år siden kjørte fra Manchester til Skottland for å erstatte Ron Atkinson som Manchester United-manager…

Denne saken stod på trykk i United-Supporteren i 2011, i forbindelse med et bilag til 25-årsfeiringen av Sir Alex.

Det er et eksempel på hva du som medlem kan få lese om, hvis du er medlem av Supporterklubben. Er du ikke medlem, kan du bli det her for en billig penge.