Manchester United startet kampen i en 4-1-2-1-2-formasjon med ungguttene Wotton,M.Keane og det belgiske stortalentet Vermilj i forsvaret. Sir Alex Ferguson har i mange år brukt denne cupen som en utviklingsarena for de unge, talentfulle spillerne i klubben. Dette har gitt talentene god kamperfaring på det øverste nivået mot etablerte Premier League-spillere. Jeg tror dette er en av årsakene til at United har produsert så mange toppspillere til egen stall og andre Premier League-klubber de siste årene. Spillere som f.eks Shawcross,Richardson og Higgingbotham fikk alle verdifull kamperfaring i denne turneringen som skolerte dem til fast Premier League-spill i andre klubber.
United hadde en klar og tydelig plan før onsdagens møte mot Newcastle, dette gjenspeiles i 4-1-2-1-2-formasjonen de startet med. Midtstopperne skulle ligge bredt i frispillingen, backene skulle stå høyt og Darren Fletcher skulle falle ned å lage gode pasningsvinkler til midtstopperne eller De Gea. Sir Alex ville med dette tvinge Newcastles spisspar til å ligge bredt på stopperne når United spilte seg ut, for så å dra èn Newcastle-spiller ut av midtbaneleddet. Det United oppnådde med dette var at de kunne passere to pressledd ved hjelp av få pasninger og de kunne oppnå en 3v1 situasjon sentralt. United var selfølgelig avhengig av presisjon og tempo i pasningspillet, og tallene etter kampen viser at United hadde 88% i pass accuracy og 61 – 39 i ball posession. Dette er tall som viser at United kjørte over Newcastle i banespillet.
Annonse
Utfordringen med å spille 4-1-2-1-2 er at man ofte avgir mye rom ute i korridor når man ligger i etablert og etter brudd. Men i løpet av de første 45 minuttene spilte United med et høyt balltempo blandet med mange motsatte bevegelser, som gjorde at Newcastle aldri klarte å etablere noe spill å straffe United med.
Vi skal i denne analysen se litt på hvordan United løste denne nye formasjonen, og vi skal se på mottrekkene som Pardew og Fergie gjorde underveis i kampen.
NB ! Karakterene er ikke satt av www.analysehjornet.com
Interplay analyse
United spilte i Milan-formasjon
Dette bildet viser hvor United-spillerne oppholdt seg mest i løpet av kampen. Et godt og tydelig bilde som forteller oss at United ønsket å angripe gjennom midten mot et Newcastle-lag som stilte med spisser uten defensive fibre i kroppen. Og det var nettopp dette som gjorde at United dominerte banespillet i den 1.omgangen. Man kan løse en 4-1-2-1-2 formasjon på mange forskjellige måter. United ønsket å løse det på følgende måte :
Sette opp Darren Fletcher i oppspilsfasen
Tvinge Gosling eller Tiote opp i Fletcher
Rettvende Fletcher – spille gjennom til midtbanespillere
Spille tilbake til enten De Gea eller stopper som lå bredt for så å søke gjennombrudd til midtbanespillere
Passere to pressledd så hurtig som overhodet mulig
Man er også avhengig av å ha dynamiske og løpssterke midtbanespillere som konstant er i bevegelse og truer rom, dette fikk United i Cleverley og Anderson. I tillegg til dette så falt Rooney ned i mellomrommet mens Chicharito og Welbeck enten truet bakrommet eller beveget seg ut i korridor.
Defensivt så løste Sir Alex det på følgende måte :
Darren Fletcher skulle falle ned som en en tredje midtstopper når ballen var bredt
Mer duellkraft sentralt i boks
Fletcher skulle falle dybt ned som en skjerm foran Keane og Wotton
Rooney falt ned i midtbane 3-ern
Med dette trekket så fikk United mer duellkraft inne i boks ved innlegg fra kant,og de fikk i tillegg en skjerm foran seg når de forsvarte seg i etablert. Ved å dytte Rooney ned i midtbaneleddet sørget United for å opprettholde balanse og struktur på midtbanen. Som tidligere nevnt avgir lag som spiller 4-1-2-1-2 mye rom ute i korridor når man forsvarer seg. Men med å trekke Fletcher ned som stopper fikk United den nødvendige duellkraften inne i egen boks som gjorde at de holdt unna for samtlige innlegg fra Newcastle i 1.omgangen.
Her ser vi rommene som oppstår ved å spille 4-1-2-1-2
Fletcher faller ned som midtstopper
Rooney faller ned som dyp midtbanespiller
United spiller seg fri :
Oppspill på Darren Fletcher
Midtbanespilleren Gosling på støte opp i Darren Fletcher
United frigjør da :
Cleverley som kan sette fart inn i rom
Rooney får hele mellomrommet mellom Newcastles midtbane og forsvar for seg selv
Når man spiller i en slik formasjon så går naturligvis veldig mye av spillet gjennom midtbanen. Det er da viktig at midtbanespillerne er i konstant bevegelse og skaper gode pasningsvinkler for hverandre SAMTIDIG som man truer rom. For en av konsekvensene av å ha så mange mellomromsspillere er at ved dårlig balltempo blir samtlige av disse spillende med nesen mot eget mål,og dynamikken i angrepet stopper. United unngikk dette med å løse det på følgende måte :
United angrep med mange bevegelser og på få touch :
Dette er rett etter at United har spilt seg fri fra forsvaret :
Büttner truer siderom – vendingspunkt
Anderson skaper god pasningsvinkel – Kan spille Büttner fri på venstre å skape 1v1 – Kan spille Cleverley alene gjennom
Anderson spiller Chichartio gjennom – Men den lille erten er nødt til å vende opp. Se hva som skjer i neste fase :
Büttner kommer frem. Kan settes opp i 1v1
Cleverley kommer inn i mellomrommet – skaper god pasningsvinkel
Rooney kommer inn i mellomrommet
Anderson kommer opp
Det som skjer når man stabler opp mange spillere i mellomrommet,er at midtstopperne ofte får et ultimatum :
1) Støte opp i mellomromspillerne?2) Falle av å hindre bakrom – Dette åpner opp for skuddmuligheter hvis spillere får vendt opp med ballen?
United dro stopperne til Newcastle fullstendig ut av posisjonene sine med å spille på få touch og med mange bevegelser. Vi ser her at Coloccini velger å støte ut fra forsvaret. Anderson spiller her veggpasning med Cleverley før han beveger seg inn i hullet som har oppstått i Newcastle sitt forsvar :
Dette angrepet startet med at United først laget ubalanse i Newcastlest midtbaneledd, før de til slutt dro midtstopperne til Newcastle ut av sonene. United oppnådde da å skape ubalanse i samtlige av Newcastle sine ledd med å spille på denne måten,og det var til tider imponerende å se Sir Alex Ferguson sine gutter leke seg offensivt i denne formasjonen.
I dette tilfellet så har United spilt seg fri ved å vinkle ut på backen før de spiller direkte opp på Welbeck. Sekunder før dette bildet så var Newcastle i undertall sentralt på midtbanen. Det er årsaken for at Coloccini er nødt til å støte opp på Welbeck,og det åpner seg et gigantisk rom bak Newcastle sitt forsvar. Legg merke til bevegelsene :
Fletcher kommer opp og skaper god pasningsvinkel
Rooney skaper god pasningsvinkel – i tillegg til at han kan gå rett inn i det åpne bakrommet
Anderson kommer inn og kan bli benyttet i mellomrommet hvis Fletcher får ballen
«Den lille erten» går inn i bakrom
Konsekvens : Mål
Newcastle løste dette med etter hvert å senke forsvars 4-ern ned på egen 16-meter. United klarte da å enten frigjøre en av de sentrale midtbanespillerne,eller sette de opp 1v1 i mellomrommet. Og det var nettopp dette United trengte for å få det første målet.
United spiller hurtig pasningsfotball nede på høyrekanten
Vender hurtig til Anderson
1v1 mot Gosling. Nevnte Gosling har ikke sikring bak seg
Anderson utfordrer rommet på innsiden av Gosling og kliner ballen i mål via stolpen
Anderson dunker ballen i mål.
Newcastle justerte presset sitt :
Alan Pardew gjorde følgende grep til 2.omgangen :
Spiss på ballsiden presset stopper
Motsatt spiss markerte ut Fletcher
Med dette trekket så holdt Newcastle sin midtbane inntakt og United slet med å spille seg gjennom.
I tillegg til dette begynte Newcastle å utnytte rommene på utsiden av United sin midtbane, og da særlig på venstresiden. Gang på gang fikk Marveaux og Tavernier gå upresset opp i dette rommet,for så å legge inn til Cisse som lekte seg i luftrommet mot Keane og Wotton.
Vi ser på dette bildet hvordan Newcastle løste dette :
Og det var nettopp på en slik situasjon Newcastle reduserte til 2-1 :
Newcastle vender spillet hurtig
Setter opp Shane Ferguson på venstrekanten 1v1 mot Vermijl
Innlegget treffer Cisse som enkelt kan styre ballen i mål fra 5 meter
Fergie gjorde grep :
Sir Alex la da umiddelbart om til 4-5-1 / 4-3-3 der han skjøv Welbeck ned på høyrekanten. United fikk da mer balanse i midtbanen sin og Newcastle klarte ikke å komme rundt på kantene lenger.
United tok etter dette godt vare på ballen når de hadde den og sikret avansement til neste runde i Capital Cup.
Konklusjon :
United spilte til tider fantastisk angrepsfotball med denne 4-1-2-1-2 formasjonen
United dominerte banespillet
Anderson viste glimt av gammel klasse – vendepunkt i United-karrieren ?
Michael Keane og Wotton klarer seg utmerket mot etablerte Premier Leauge spisser
Darren Fletcher viser at han kommer til å bli viktig utover vinteren
