Nå må vi skynde oss… sakte, men sikkert!

Leserbrev: Dagens innsender mener at tålmodighet er nøkkelen til suksess.

Mitt navn er Bård Jostein Sæter, og jeg har vært totalt United-fan siden 1992, før den tid likte familien min også å se på Tottenham og Erik Thorstvedt et al. Jeg skriver dette like etter at vi vant 1-3 mot Norwich, en kamp som inneholdt veldig mye positivt. Den var i alle fall ikke kjedelig. Den siste uken har for laget vært svært vellykket med tanke på fremgang og positivt spill, likevel ser vi ting som vi ønsker skulle vært bedre. Men jeg mener at ting begynner å ta form, for hver dag som går, og at vi er nødt til å skynde oss «sakte» i veien fremover. La meg forklare hva jeg mener.

Vi enes nok alle om at det ikke har vært veldig enkelt å være United-supporter i den siste tiden, etter at Solskjærs seiersrekke tok slutt – og spill og resultater har vært alt annet enn positivt. Vi har hatt en ganske så forferdelig start på sesongen kan man nok si, selv om det er mange andre lag som også har slitt (noe som er synlig på den svært tette tabellen for øyeblikket). Det er ikke mange poengene opp til 6. plass, til 4. plass, selv om det for øyeblikket ikke ser ut som vi kommer dit med det første.

MEN: hvis vi begynner fra sommeren av, etter at Solskjær har hentet inn sine spillere og sendt andre av gårde, så har det handlet om (etter min mening) å ta ett steg om gangen. Vi fikk en veldig fin start mot Chelsea, spilte bra mot Wolves, så begynte ting å rakne. Vi var ikke heldig med tanke på skader, og vi hadde (les: har) en veldig tynn stall. Vi ble nødt til å spille en fotball som ikke var så positiv eller så god som vi ønsket, og vi har slitt veldig med å score mål og avslutte kamper. Vi hadde ikke de spillerne som var nødvendig for å spille den fotballen manageren ønsket, på grunn av skadene – og helt sikkert manglende evner hos enkelte spiller – dette bidro selvfølgelig til taktiske valg eller formasjoner som ikke gav resultater. Gutta så slitne ut, de så umotiverte ut, kanskje sådde det en tvil om at ting ville bli bedre.

PÅ SKADELISTEN: United har vært uheldige med skader så langt denne sesongen. Paul Pogba er ute til desember.

Hvis vi ser på utgangspunktet til Solskjær og stallen hans, og selvsagt skadene, så kanskje det ikke kunne forventes noe bedre i begynnelsen. Ting tar tid, det vet vi alle, men noen mente at det kom til å ta for lang tid og andre mente at manageren ikke var rett mann. Alt dette kan fort bli en realitet, det vet ikke jeg, men én ting er nå sikkert etter kampen mot Norwich: vi ser en forbedring, og vi ser et lag og en manager som har vært nødt til å «stå i det», ta det gode med det onde, gjøre så godt man kunne, og lære underveis. Få hodet litt mer over vannet for hver uke.

Før kampen mot Liverpool tenkte jeg selv at dette kunne bli en ekkel affære, selv om det var en liten djevel inni meg som hadde en følelse av at vi skulle vinne kampen. Kall det naivitet, kall det nostalgi, men den følelsen kom. Jeg tror det var på grunn av at jeg hadde sett og hørt nok fra spillerne og manageren til å våge å tro på det. Våge å tro at det faktisk ville endre seg, om ikke så raskt som man gjerne skulle ha ønsket, men at vi i alle fall hadde tatt noen viktige grep og tatt noen valg som muligens ikke var helt heldige på kort sikt.

Vi klarte faktisk uavgjort mot Liverpool, det var fullt fortjent etter min mening. Det kunne faktisk ha endt med seier, tenk på det?! Og det var ikke bare fordi Liverpool «spilte dårlig» eller at vi «bare spilte defensivt» som Klopp sa, det var faktisk på grunn av taktiske valg av manageren og spillere som klarte å utføre det på banen. Ikke helt perfekt, nei, men det førte til endring av Klopps spillestil i andre omgang. Det er verdt å nevne det … Klopp har ennå til gode å vinne på Old Trafford.

IKKE VUNNET PÅ OLD TRAFFORD: Jürgen Klopp har til gode å vinne på bortebane mot Manchester United.

Så kom seieren i midtuken, det ble vår første borteseier i alle konkurranser på nesten åtte måneder [redaksjonen: håper det er riktig]… den kom endelig! Der fikk vi sett flotte takter av unge spillere, samt at vi fikk noen spillere tilbake fra skade. Ting så lysere ut allerede. Da fikk vi endelig den «apekatten» vekk fra ryggen vår. Så vant vi nå i helgen mot Norwich, en kamp jeg synes var veldig underholdende og som tidvis hadde flott spill og godt press. Hadde vi bare puttet straffene så hadde det jo sett ennå bedre ut. Nå fikk vi den andre seieren på rad, den tredje totalt i ligaen! Det må da anses som fremgang uansett, selv om det fremdeles er ting vi kan og må forbedre.

Som avslutning vil jeg bare nevne at det kan ikke ha vært enkelt for Solskjær å se laget prestere under pari på den måten de har gjort, når han føler og tror at ting kan gjøres bedre. Marginer har også spilt en rolle for oss, brente straffer, skader og tynn stall. Han har også gjort noen taktiske feil. Men, igjen, Solskjær og laget har stått i det og vi kan skimte litt mer lys i tunellen. Jeg er sikker på at Solskjær skulle ønske at alt ble bedre over natten, at kulturen i klubben ble endret over natten, og at vi kunne fått inn de spillerne vi trengte nå i sommer. Men, han vet også at dette ikke er mulig – dette vil ta tid – en slik endring som de nå har begynt på, vil ikke endres over natten.

TING TAR TID: Ole Gunnar Solskjær har opplevd oppturer og nedturer som United-manager.

Tålmodighet er nøkkelen, det å skynde seg sakte fremover blir viktig. Hvis vi nå kan få tilbake flere spillere, få de som er skadefrie til å spille bedre sammen og få laget mer satt, så tror jeg vi kan utfordre mer allerede i denne sesongen. Klart, dette er en stor jobb for Ole Gunnar Solskjær … dette er sannelig ikke enkelt. Og uforutsette ting kan skje. Men jeg tror at han har hjertet på rett plass, han kommer til å gjøre alt han kan for å lykkes med dette. La oss bygge på dette og ta neste steg fremover, i visshet (forhåpentligvis) om at vi er på rett vei. Nå har vi rettet opp litt på den forferdelige starten, og kanskje begynt å endret på noen «negative» rekorder. Jeg er like spent før hver kamp som jeg var da han tok over klubben på midlertidig basis, det er bare slik jeg er – la oss skynde oss til toppen … sakte, men sikkert!