– Mourinho er i en blindgate

LESERBREV: Kjetil Nævisdal savner en rød tråd i det José Mourinho holder på med.

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til leserbrev@united.no. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

Dagens innsender mener at det United viser under Mourinho ikke er godt nok, og finner ingen rød tråd i det portugiseren holder på med.

Mourinho er i en blindgate
Av: Kjetil Nævisdal

«Vi må stille oss bak laget og støtte klubben.»

Da skal jeg komme med en drøy påstand:

Dette laget under Mourinho er ikke Manchester United.

Jeg har etter noen timer våkne i natt fundert på noen rent fotballfaglige spørsmål.

  • Hva er filosofien til Mourinho?
  • Hva er han foretrukne formasjon?
  • Hva er hans foretrukne førsteellever?
  • Hva er hans langsikte plan for utvikling?
  • Hva er hans visjon for hvordan vi skal fremstå?

La meg angripe det enkelt. Dagens spillerstall er verktøyene vi har for å skape suksess.

Så spør jeg: er denne troppen god nok for å vinne Premier League? Champions League?

For å svare på det må vi se forbi hva resultatene de siste par månedene indikerer. Hvordan har spillerne prestert før på andre lag, på landslag, eller for oss tidligere; -og skulle alderen tilsi at de burde oppleve tilbakegang eller fremgang?

Generelt sett når fotballspillere sin topp når de er mellom 25 og 30 år. Normal progresjon tilsier at modenhet, fysikk, erfaring og naturlig teknisk utvikling topper seg rundt 30 år, før vi får en naturlig fysisk tilbakegang. ABC i fotball. De fleste vet dette, men mange glemmer det.

Lite utvikling og progresjon

Jeg kunne brukt mange sider på å gå igjennom laget spiller for spiller, men summa summarum er listen for spillere som burde hatt fremgang, men ikke har det, langt lengre enn listen på de som faktisk går riktig vei. De fleste er enige om at Shaw er lyspunktet, enkelte presterer omtrent hva vi forventer, mens flertallet i troppen presterer langt under toppnivåer vi har sett før, og det er svært lite utvikling og progresjon å skimte til. Jeg tar foreløpig ikke høyde for lagspill og samhandling, taktikk eller formasjoner. Nå sikter jeg til ren teoretisk spillerkapasitet i enkelindividene i laget.

Dersom man skal konkludere, vil jeg si at dagens stall, dersom spillerne hadde prestert opp mot toppnivå regelmessig, og fulgt naturlig utvikling, ville vært i stand til å utfordre de andre topplagene i Premier League. Det ville vært vanskelig, men et tittelrace ville ihvertfall vært naturlig å tro på, realistisk sett. City er sterke, men ingenting tilsier at vi ikke burde være helt der oppe med de andre fire store.
I Champions League tror jeg det edruelig sett er for langt opp – nå snakker vi rent kvalitetsmessig, men det er færre kamper, og større utslag på dagsform. Så ikke umulig, men urealistisk.

Det jeg ønsker å fremheve er: mange bruker manglende kvalitet i stallen for å forklare dårlige resultater. Er vi gode nok, rent teoretisk, til å slå City, Liverpool og Chelsea. Ja! Kunne vi forvente å gjøre det ofte? Kanskje ikke. Men jevnspill, det kunne man forventet, og en fin miks av tap, seire og uavgjort.

La meg vri litt på det: er stallen god nok til å regelmessig dominere kamper mot lag som Wolverhampton og Derby, og slå dem komfortabelt i ethvert normalt kampscenario? Ja. Et rungende ja! Ferguson tapte også mot nyopprykkede lag, og arbeidsuhell skjer alle lag – men dette er unntaket som bekrefter regelen, ikke motsatt!

Lang liste over forsterkninger som ikke blir utnyttet godt

Så dersom jeg skal være kritisk til styret og transferpolitikken, ville jeg gjort det dersom vi presterte opp mot hva vi forventet var vårt potensiale regelmessig, men allikevel ikke kunne gi de andre topplagene motstand og følge til døra. Vi var 20 poeng bak City i fjor. Var vi “opp mot vårt beste” den sesongen? Var det grunnlag for å skrike om forsterkninger? Nei. Det syntes jeg ikke. Rett og slett fordi listen på spillere Mourinho har hentet og ikke klarer å utnytte begynner å bli forferdelig lang.

Vi skriker etter midtstoppere, men Smalling var faktisk regnet som en av Englands beste stoppere når Mourinho ankom, og han har hentet 2 – TO – stoppere selv! Den ene sitter på benken med unntak av i gårsdagens kamp, og Lindelöf har fått Fellaini som barnevakt.

Dersom Sanchez skulle hevet prestasjonsbasert lønn hadde dagen hans bestått av tre måltider havregrøt med smør i på lørdagene. Det er så dårlig. Dessverre. Og jeg er en fan av Alexis, tro det eller ei.

Så må vi drøfte hvor stor del av ansvaret for prestasjoner og utvikling vi kan legge på spillerne, og hvor mye som faller på manager. Uten å ha noen erfaring fra toppnivå som verken spiller eller trener, men med mye erfaring på LAVT nivå -vil jeg tro at grunnprinsippene er det samme. De aller aller fleste som slår igjennom på det høyeste nivået har ikke problemer med motivasjon eller innsats i arbeidet som legges ned. Det finnes såklart eksempler på flopper som bunner i latskap og utenomsportslige hendelser, men det er nærmest umulig å nå så langt uten enorm vilje til både hardt arbeid og enorm motivasjon og kjærlighet til hva man holder på med. Timene som er lagt ned er enorme og veien har vært lang for de fleste.

Det jeg sier er at de fleste spillere må bero på egen innsats og motivasjon som grunnlaget for utvikling, form og kvalitet. Den jobben kan ingen gjøre for dem, og det ville være direkte feil å frita dem ansvaret for disse tingene, og også for prestasjoner i direkte involverte situasjoner på banen. Jeg har aldri ment at Mourinho bærer ansvaret for dårlige involveringer, tabber, feil, eller annet som går på ballbehandlingen. I likhet med at han ikke kan ta æren for enkeltmannsprestasjoner med positiv forstand i samme måte.

Hovedansvaret for en manager er selvsagt tilretteleggelse for suksess. Med det mener jeg alle forholdene rundt selve fotballkampene han har mulighet for å påvirke, og ikke minst tilretteleggelse for at spillerne har best mulig forhold for å prestere bra. Her er vi inne i en veldig diffus gate, med begrenset innsyn i treningshverdag og garderobe, blir det ikke så enkelt å si noe mer enn hva man selv leser i medier av det man antar er sikre kilder, samt personlige observasjoner i kamp.

La meg først kort presentere min forståelse av situasjonen rundt laget utifra hva jeg leser av såkalte “sikre” kilder, altså journalister og personer tett på klubb, og direkte uttalelser fra spillere og trener selv.

  • Pogba er misfornøyd. Det er ingen hemmelighet, og det er helt klart og tydelig at han og Mourinho har falt ut stor. Hvor dypt det stikker vet ingen, men at de er fundamentalt uenige om hvordan fotballen som spilles skal være vet vi. Det kom frem i Pogba’s siste intervju, og også i drypp fra tidligere sitater.
  • Pogba er en populær og viktig del av spillergruppen. Hvordan hans nærmeste venner og medspillere forholder seg til maktspillet vites ikke, men at dette er isolert til èn enkelt spiller virker svært usannsynlig.
  • Mourinho har prøvd å mykne opp forholdet til Pogba ved å gi ham ros i mediene i høst samt å gi ham kapteinsbåndet. Dette har ikke Pogba respondert på.

Oppsummert syntes jeg Pogba har rett i sine siste uttalelser -på Old Trafford er det èn ting som gjelder – «attack, attack, attack». Desverre mener jeg også at dette er noe en spiller aldri skal lufte utad, og sammen med de andre uttalelsene hans, sammen med sin agent, gjør at Pogba ikke kan unnskyldes å prøver å være større en klubben. Jeg mener Pogba må dra. Uansett hvem som sitter bak roret neste sesong. Klubben må statuere et eksempel, uansett hvorvidt spilleren har rett eller ikke, skal man ikke gå ut i media og opponere manageren.

Kort om «tilretteleggelse for suksess»

Dette er kjent for de fleste som har vært spiller eller trener. Det finnes et bittelite fåtall av spillere som kan bekle flere roller og posisjoner like godt. John O’shea var et eksempel. “Poteter” kaller vi dem. Og verdien av å ha en eller flere av i troppen kjenner alle trenere.

Men de beste lagene i Europa, er nettopp best, fordi man opererer i de store rammene med spesialister. Med det mener jeg spillere som har en naturlig posisjon de er best i, og gjerne også en rolle utifra den posisjonen i tillegg. Det betyr ikke at de ikke er gode andre steder, men ikke BEST. Og når vi skal skille klinten fra hveten i moderne toppfotball er forskjellen på 95% og 100% stor. Ofte nok til å skille to lag på en fotballbane om det er jevntbyrdes i kvalitet.

Hva betyr dette? Jeg skal prøve å unngå å nevne Guardiola for mye, men dette er en trenertype som rendyrker spesialister i system, og de har jobbet ekstremt målrettet på overgangsmarkedet for å tilrettelegge for akkurat disse. Enorme summer på spillere vi kanskje ikke syntes er verdt det, men de fyller en helt bestemt kriterie og rolle på banen.

Planlagt totalfotball kaller jeg det. Øremerkede spillere som skal fylle helt bestemte roller i et spillesystem. Sårbarheten her er ofte: -mangel på plan B, -skader på nøkkelspillere, -krevende å finne riktige spillere.

Så spør jeg innledningsvis – hva er filosofien og strategien til Mourinho? Vi er passert 100 arbeidsuker for «nye» United under Mourinho, og selv om jeg har prøvd å analysere dette i timesvis, finner jeg ingen rød tråd.

  • Ingen klart førstelag
  • Ingen definerte roller
  • Ingen formasjon
  • Ingen spesialister
  • Ingen filosofi

«Sofatrener» får jeg ofte høre. Det kan jeg leve godt med. Ingen ansvar, lett å jobbe med etterpåklokskap, og ingen risiko. Sitter jeg hjemme og tror at jeg kunne gjøre det bedre enn Mourinho? At jeg har bedre peiling på fotball? Selvsagt ikke.

Men jeg tror Mourinho er i en blindgate. Etter over et tiår med suksess med en helt klar taktisk retningslinje, har fotballen forandret seg – og først og fremst med Barcelona. Små avstander i laget, pressledd uten mellomrom, høye midtstoppere som kan spille ball, og verdien av teknikk fremfor styrke er tydelig. Alle de beste lagene går den retningen.

Mourinho har fremdeles sitt fokus på grunnlinjen. Spillere som er store, sterke, løper mye, vinner dueller. I andre rekke er fokuset til Mourinho blitt så stort på å bryte ned og nøytralisere motstanders spill og kvaliteter, at eget spill har forsvunnet. Jeg mistenker at laguttak, formasjon og taktikk er nærmest fullstendig skreddersydd fra kamp til kamp, med ett fokus -å gi motstander verst mulig arbeidsforhold.

Og det er igrunn ikke en dårlig taktikk, men når den fullstendig overskygger egen taktikk og spill, så får man problemer.

Jeg spurte også hvordan filosofien for hvordan vi skal fremstå skal være. Jeg tror ikke den filosofien eksisterer. Dersom den gjør det, gjør Mourinho en så dårlig jobb med å formidle dette, at jeg velger av RESPEKT for ham å anta at fokuset er på helt andre ting.

Og her kommer min skarpeste kritikk frem: vi har en tropp der hovedvekten av kvaliteter er fremover på banen. Hvor mange verdensklassespillere har vi, store navn, i den defensive delen av spillet? De Gea er selvskreven. Matic kan nevnes, selv om jeg mener han er en umoderne spillertype.

Så kommer vi høyere opp i banen, og navn som Pogba, Lukaku, Sánchez, Mata, Martial og Rashford må også nevnes. Store navn de fleste store klubber i Europa ville sett nærmere på. Mange glemmer at Mata var Premier Leagues beste spiller årene før han kom til oss.

Poenget at Mourinho har overtatt et fortungt lag, og prøver desperat å få denne båten opp i plan med sin defensive og kyniske spillestil. Er det ikke litt naivt å tro at disse navnene jeg nevner plutselig blir dårlige spillere så fort de ankommer Manchester by? Mourinho er en ridig trener som fullstendig nekter å tilpasse seg. Han har aldri vært en sjekkheftemanager som er avhengig av sine spillertyper. Og han har ikke de spesialistene i United. Jeg vet ikke engang om de eksisterer lengre, for Mourinho, i likhet med sine trofeer, har hatt sin storhetstid.

Og jeg misliker sterkt at han friskriver seg selv eget ansvar for våres resultater og prestasjoner ved å fremheve titler han har vunnet med Real Madrid og Chelsea. Hvordan er det bedre enn hva Pogba holder på med? Gjør han ikke akkurat det samme selv? Setter seg selv over klubben?

Quick fix?

Premissene for å ansette Mourinho var aldri – jeg gjentar ALDRI – noen fremtidsvisjon om lagbygging på sikt med oppbygning unge spillere, og offansiv sjarmerende totaltfotball i moderne ånd, en manager vi kunne starte på flere tiårs ferd med suksess på. Langt ifra. Mourinho ble ansatt nærmest i panikk – LvG ble sparket direkte etter å ha vunnet et trofè, når Portugiseren var ledig. Han ble ikke engang vurdert når SAF ga seg, og Fergusen sa vel direkte at Mourinho ikke var riktig mann for klubben.

Nei, premissene for å hente Mourinho var enkle. Han er et stort navn, han genererer oppmerksomhet og gode sponsoravtaler, han tiltrekker seg store spillere, og han garanterer umiddelbar suksess. «Quick fix» var alltid bakgrunnen for ansettelsen. Så spør noen hvorfor han fikk kontraktsforlengelse. Husk nå på at dette var i tider det gikk ganske bra – de unge spilte bra, vi var videre i Champions League, og plutselig banket PSG på døra. Styret hadde lite å tape på å forlenge kontrakten hans, og uendelig mye å tape på å skape usikkerhet rundt Mourinho i en avgjørende del av sesongen.

Det ble snakket om tre år. Tre år med hva? Bygging av lag? Kjøp av spillere? Skulle sesong tre være sesongen vi VANT ligaen, eller år tre være siste år med denne byggingen av laget? Det ble ikke noe lagbygging i sommer. Styret har skylden! Skrek mange. Mange glemmer at dette styret har gitt Mourinho 4.7 milliarder og et vansindig lønnsbudsjett, og når folkene med pengesekken spør Mourinho «hva har du gjort med alle pengene våre», klarer jeg ikke se et godt svar.

Hva HAR han gjort med pengesekken? Kan noen se en plan med spillerkjøpene? Som enten ikke blir brukt, allerede er solgt videre, eller spiller grufullt dårlig? Lukaku er nemlig ikke blitt bedre siden han var i Everton, selv om alderens hans tilsier fremskritt, Pogba er en skygge av den han var i Juventus – og er for Frankrikre, Sánchez blir jeg skuffet over å se i startoppstillingen, og midtstopperne er alle andre steder enn foran De Gea og stopper angrep. Matic passet inn i «quick fix»-scenarioet, og da blir det meget tynt med bortforklaringer å komme med.

Det er også meget tynt med bortforklaringer på hvor dette laget Mourinho bygger er. Jeg klarer bare ikke finne det. Jeg finner ingen rød tråd, ingen klar retning, ingen filosofi eller taktikk og ingen formasjon eller spesialter blir dyrket. Tvert imot – de spesialistene vi har blir bundet på hender og føtter kan det nesten se ut som – dessverre.

Jeg har ingenting imot Fellaini som person eller spiller. Men samtidig vil jeg bare si at når han er blant våres beste spillere denne sesongen, er det et sykdomstegn for klubben, ikke noe positivt. Fellaini har en rolle hos oss, og den rollen fyllet han mot Derby. I boksen deres siste ti minutter for å score viktig mål. Rollen til Fellaini bør aldri være som midtbaneanker, tredjestopper eller enda verre – boks til boks-playmaker. Den rollen er han bare ikke god nok til, og når han spiller bra der, sier det langt mer om resten av lagets kvaliteter, enn hva det gjør om ham. Med all respekt for Fellaini.

Og dersom jeg SKAL lange litt ut mot supportere, fans, United-folk generelt og til dels enkelte på styret her i supporterklubben, vil jeg si det er fordi de jobber iherdig med å senke forventinger, senke krav, og senke optimismen i klubben.

Jeg vet ikke om det er for å forsvare Mourinho, for å gjøre dominansen til City mer levbar, eller hvorfor det gjøres, men dersom vi som fans ikke står opp og sier «det er ikke godt nok», ender vi opp som Arsenal. Et lag som drives av penger, der det konstant jobbes med å senke forventningene, der middelmådighet skal aksepteres som en del av hverdagen.

Det er der jeg mener vi svikter som supportere! Og også dere i redaksjonen! Ikke GODTA middelmådighet! Det er ikke godt nok Mourinho! Slutt å komme med all slags unnskyldninger for hvorfor vi fans skal godta dårlig, kjedelig og defensiv fotball! Slutt å unnskylde dårlige resultater, slutt å si at vi skal godta at topp fire er godt nok! Da blir vi sittende her med en ny Arsene Mourinho som hever feite lønninger på å karre seg til en og annen Mikke Mus-cup innimellom, hvor eneste ambisjon er å være over Everton på tabellen så vi får spill i Eeuropa!

Fordi troppen ER ikke så dårlig, budsjettene og pengene manageren får ER ikke så lite, og man er ikke i nærheten av å maksimalisere potensialet i troppen, eller bygge et godt nok lag! Jeg frikjenner selvsagt ikke spillere, mye av det som skjer på banen er under enhver kritikk. Det har godt betalt og man kan ofte forvente mer! Men samtidig må man kanskje innse at det ikke tilrettelegges for suksess, som jeg snakket om tidligere. De har ikke virkemidlene og premissene som skal til for å prestere opp mot sitt beste, kanskje mangler de også motivasjon og selvtillit.
DET ER IKKE GODT NOK!

Så får de lærde strides om hvem som kan gjøre det bedre. Men med fare for å bli uthengt som sofamanager -jeg tør påstå det finnes et knippe som kan klare det, minst. Det er ikke magisk det Mourinho holder på med, og andreplass 20 poeng bak City i fjor var ingen bragd. Ikke kjøp det, for det er løgn. Og det er ikke godt nok.