Må manageren alltid ha det siste ordet?

Øystein skriver om strukturen i United i dette leserbrevet.

Av: Øystein Sørumshagen, Tønsberg

Jeg er stor tilhenger av å gi manageren vår tid. Spesielt når man ser flere tegn på at han leder eller er del av en mer strukturert, langsiktig prosess hva gjelder utvikling av spillestil (mye ord, mindre handling så langt) og rekruttering av spillere/spillertyper (lovende start med kjøpene i sommer).

Likevel må jeg innrømme at jeg noen ganger tar meg selv i å reagere med skepsis på noen av Ole Gunnar Solskjærs uttalelser.

DET SISTE ORDET: Må denne mannen ha det siste ordet? Er det rett vei videre? Det spør Øystein Sørumshagen.

Da han kom til United var alt de fleste av oss ønsket å «få klubben vår tilbake». Jose Mourinhos humør og lagets måte å angripe kamper på ble etter hvert fremmed for oss.

Derfor elsket vi måten OGS dro paralleller til fortiden.
Vi elsket at han snakket om Sir Alex og The United Way.

Men det ble ganske fort litt parodisk – i alle fall var det tidlig en del journalister som påpekte at det ville være viktig for Solskjær å komme seg videre, presentere sitt eget prosjekt, vise at han har fulgt med i timen mens fotballen har utviklet seg i voldsomt tempo.

eg lyttet akkurat til et langt og meget interessant BBC-intervju med Norwich Citys sportsdirektør Stuart Webber. Han hadde tidligere samme rolle i Huddersfield, og har vært ansvarlig for ansettelsene av de tyske managerne David Wagner og Daniel Franke i de to klubbene. Begge har mye til felles med Jürgen Klopp hva gjelder fotball- og lederfilosofi. Begge har tatt klubbene sine til Premier League på «sparebluss», men med ekstremt målrettet og systematisk utvikling av spillemønster og rekruttering av riktige spillertyper.

DE SPORTSLIG ANSVARLIGE: Solskjær med Michael Carrick og Kieran McKenna. I tillegg er assistentmanager Mike Phelan selvsagt sentral i alt som skjer.

I intervjuet snakker Webber om hvordan manageren/hovedtreneren (avhengig av hva man ønsker å kalle ham) kun er en del av et team, en brikke i den store helheten.

Ja, manageren klargjør tydelig sine ønsker og preferanser overfor sine medarbeidere, enten det er assistenter, speidere eller andre, men dette skjer tilsynelatende i en struktur hvor han har en voldsom tillit til disse medarbeiderne. Er det én ting som virker veldig tydelig med denne «tyske» modellen (også under Klopp i Liverpool) så er det at manageren ikke har noe behov for å understreke at HAN er sjefen eller nødvendigvis må ha det siste ordet i alle sammenhenger. Innenfor rammene som manageren tidlig er med på å legge, er tilliten stor til at klubbens kollektive rekrutteringsapparat finner de riktige spillerne.

Sammenlign dette med noen av Solskjærs uttalelser i det nylig publiserte Sky Sports-intervjuet med Gary Neville. Ta for eksempel disse utdragene:

«I am 100 per cent sure from my time here that the structure is right because it is always the manager who has the final say.»

Og:

«It is the manager who has to be the one with the final say. I feel that has always been the case at this club with who we’re bringing in and who we’re going to let go.»

Det er spesielt det siste sitatet som plager og bekymrer meg litt. Dette mantraet om at «I feel that has always been the case at this club…», virker for meg litt for mye som nostalgi og forherligelse av Busby- og Ferguson-epokene.

Hvorfor må det nødvendigvis være slik som før?

Hvorfor gjør OGS det til et viktig poeng i seg selv å understreke betydningen av managerens vetorett og makt? Handler det om å bygge opp egen autoritet? Er det en konsekvens av usikkerhet?

Busby og Ferguson er en fantastisk del av vår historie, ja visst. De definerer på mange måter identiteten til klubben. Men det betyr ikke at de dermed må stå i veien for eller skygge for en moderne og mer strømlinjeformet måte å utvikle et fotballag eller en klubb på.

Kanskje overdriver jeg betydningen av dette.

Kanskje er dette fjæra som blir til ti høns i mitt hode. Kanskje er den nye rekrutteringsstrukturen i United akkurat like grundig, systematisk og rotfestet i en tydelig filosofi som tilfellet er i Liverpool, Norwich eller Manchester City.

Men når Ole Gunnar Solskjær sier han er 100 prosent sikker på at strukturen i United er riktig nettopp FORDI manageren alltid har det siste ordet, og argumenterer med at det ALLTID HAR VÆRT SÅNN, så blinker det likevel noen små varsellamper hos meg.

Sender dette de riktige signalene om at vi beveger oss inn i fremtiden i takt med konkurrentene våre? Eller antyder det at vi fortsatt famler litt i blinde, fortsatt bundet av fordums storhet og nostalgisk magi i jakten på ny suksess?

Jeg syns spørsmålet bør stilles.

Øystein Sørumshagen, Tønsberg