pochten

«United har ikke råd til å feile igjen»

Publisert Sist oppdatert

Denne lederen stod på trykk i femte utgave av medlemsmagasinet United-Supporteren, som nå skal ha kommet til postkassa til alle Premium-medlemmer.

Utgaven kan også nå leses digitalt. Les mer om innholdet her, og ikke minst hvordan du kan bli Premium eller digitalt medlem.

Ikke råd til å feile igjen

Av: Lars Morten Olsen

Da han var administrativ toppsjef på Old Trafford, klarte Ed Woodward kunststykket å ansette og sparke fire managere på litt over åtte år.

Legg til at det ikke fantes en eneste rød tråd mellom de fire; David Moyes, Louis van Gaal, José Mourinho og Ole Gunnar Solskjær. Bare kompensasjonsbeløpet alene for brutte kontrakter med de fire, kostet klubben mer enn 40 millioner pund.

Sånn kan naturligvis ikke Manchester United fortsette.

For det første er det fryktelig dyrt.

For det andre er det alt annet enn heldig for omdømmet at United, som ifølge myten «aldri sparker managere», bytter manager sånn omtrent hvert annet år.

Sist, men ikke minst har ikke United råd til å drive rundt på fotballens gigantiske hav med slakke seil og uten ror av rent sportslige hensyn.

Siden kaptein Ferguson, med 13 gullstriper på ermet, gikk opp landgangen og forlot skipet, har ikke United vært i nærheten av å seile opp Manchester Ship Canal med ligapokalen om bord.

siralex233

Riktignok klarte Mourinho i 2018 og Solskjær i 2021 å føre United til andreplass, men avstanden opp til ligamesteren var henholdsvis 19 og 12 poeng.

Det forteller mye når et gap på tolv poeng til toppen er det nærmeste United har vært gullet siden den vakre vårdagen i 2013 da vi sang «Champione» og det sto FIN på rulleteksten.  

Ralf Rangnick var den femte manageren United ansatte etter Sir Alex, men med kontrakt bare frem til juni.

Hvem det blir som forsøker å gjenreise den gamle storheten er i skrivende stund et åpent spørsmål. Skal vi tro bookmakerne er sjansen liten for at Rangnick får fortsette. I øyeblikket gis det 17 ganger pengene tilbake hvis du setter dine hardt tjente kroner på at 63-åringen blir sittende i sjefsstolen og tipset slår inn.

I det bladet gikk i trykken, hadde Erik ten Hag rykket opp som soleklar favoritt. Hos Bookmakerne følger deretter Mauricio Pochettino og Thomas Tuchel før det kommer et koppel av andre kandidater, deriblant Antonio Conte, Diego Simeone og Simone Inzaghi.

Brendan Rodgers, Graham Potter og Wayne Rooney (!) er de som gir lavest odds av de britiske, men alle synes å være rene langskudd. Det samme må Steven Gerrard til 100 ganger innsatsen regnes som, mens Ed Woodward, bare for å nevne han igjen, gir 250 i odds som neste Manchester United-manager hvis noen har lyst til å kaste bort pengene sine på et sådan tips.

DET HADDE VÆRT SPESIELT: Ed Woodward som den neste United-manageren…(grøss og gru).
DET HADDE VÆRT SPESIELT: Ed Woodward som den neste United-manageren…(grøss og gru).

Uansett hvem det blir, er det utrolig viktig at Manchester United treffer riktig denne gang.

Ikke bare treffer, men velger å stå løpet ut.

Ingen må tro at alt blir så meget bedre sånn over natten bare fordi det kommer et nytt navneskilt på døren til managerkontoret på Carrington.

Rene Meulensteen skriver i sin spalte i dette bladet at han tror 70–80 prosent av spillerstallen må byttes i løpet av en treårsperiode, og etter hans oppfatning er United i en verre situasjon nå enn på mange år.

Man kan være enig eller uenig med Meulensteen om akkurat det, men det virker åpenbart at dette ikke er noen kvikkfiks.

Richard Arnold tok over som klubbens nye administrerende toppsjef 1. februar. Jobben med å finne den rette manageren for United er uten tvil Arnolds første store oppgave. Ni år med prøving og feiling er nok. Det er tvingende nødvendig for United å velge riktig person nå.

United har ikke råd til å drive rundt på fotballens hav med slakke seil og uten ror.

Hvis vi tar på oss de overtroiske brillene er det lov å håpe at nestemann ut blir lykkelig historie. Fordi: United har altså forsøkt med fem managere etter Ferguson, men hverken Moyes, Van Gaal, Mourinho, Solskjær eller Rangnick lyktes.

I et historisk perspektiv ser vi at det heller ikke gikk veien med de fem etter managerlegenden Sir Matt Busby.

Wilf McGuinness, Frank O’Farrell, Tommy Docherty, Dave Sexton og Ron Atkinson forsøkte alle å lede United til ligagull, men ikke før den sjette – Alex Ferguson – ble det terningkast seks.

Det er så mange paralleller mellom Uniteds fall etter Busby og alt som har skjedd etter Sir Alex’ avgang, at det må være lov å håpe på ny suksessformel også med den sjette som hopper etter Govans Wirkola. Selv om det grenser til overtro.

Enten United går for Ten Hag, Pochettino eller Espen Askeladd, er det viktig at ingen snakker i kortene.

Tottenham Hotspur v Ajax - UEFA Champions League Semi Final: First Leg

Martin Edwards, mangeårig styreformann i Manchester United, har fortalt United-Supporteren hvordan katta slapp ut av sekken altfor tidlig da Dave Sexton skulle erstattes i 1981. Det forpurret arbeidet og delvis derfor fikk ikke United napp før på fjerde forsøk.

Lawrie McMenemy (Southamptons manager fra 1973 til 85) var styrets førstevalg. Bobby Robson (13 år som Ipswich-manager før han i 1982 overtok England) var god nummer to, mens Ron Saunders (ledet Aston Villa til ligagull i 1981) var tredjevalg. West Bromwich-manager Ron Atkinson var altså langt ned på listen.

Med Alex Ferguson derimot, hadde styret identifisert sin mann tidlig.

Martin Edwards har innrømmet at også Terry Venables var inne i bildet, men styret valgte tidlig i prosessen å se bort fra Barcelona-bossen og gikk i stedet «all in», men med kortene tett mot brystet, for mannen som hadde gjort det så sterkt med begrensede ressurser i Aberdeen.

Også med Matt Busby var klubben tidlig sikre i sin sak.

FØR TV, TEKST-TV, MOBIL OG DATA: Slik så det ut da verden fikk vite at Matt Busby overtok United.
FØR TV, TEKST-TV, MOBIL OG DATA: Slik så det ut da verden fikk vite at Matt Busby overtok United.

Allerede i 1942 hadde styreformann James Gibson via en venn blitt tipset om denne unge skotten som imponerte som trener for ulike militærlag der han var utstasjonert under 2. verdenskrig.

Hvorvidt Gibson skulle få sin mann når krigen en gang skulle ta slutt var en annen sak. Busby, som mange sikkert vet, spilte for Liverpool fra 1936 til høsten 1939 da sesongen ble avbrutt etter tre ligarunder på grunn av krigens utbrudd. Han var fortsatt deres «eiendom».

Da krigen nærmet seg slutten fikk Busby et konkret tilbud om å bli Liverpools assistentmanager under George Kay. Det dreide seg om en femårskontrakt der Busby også fikk hint om at managerstillingen kunne bli hans etter Kay, som for øvrig sluttet i 1950/51 grunnet dårlig helse.

Busby gjorde det klart for Liverpool-ledelsen at han først og fremst ønsket en managerjobb, men tilbudet var fristende og han takket muntlig ja. Det var imidlertid før han fikk brevet fra Louis Rocca en førjulsdag 1944.

Plutselig fikk han muligheten han hadde drømt om.

Som den gentleman han var, ville imidlertid ikke Busby si ja til jobben som Manchester United-manager før han hadde spurt Liverpool om det var greit at han gikk bort fra sitt ord om å bli deres assistentmanager.

Først var Liverpool tvilende. De tenkte at Busby fortsatt skulle spille aktivt og ville ha overgangssum. Men Busby, som nærmet seg 36 år, forsikret dem om at hans aktive karriere dessverre var over.

Da Busby, som ikke hadde noen trener- eller managererfaring fra ligafotball, møtte James Gibson i februar 1945 satte ferskingen noen klare krav:

Han ønsket totalt ansvar for rekruttering av trenerteamet, og det samme med kjøp og salg av spillere. Ja, absolutt alt Busby mente var viktig for fotballaget, krevde han full kontroll over.

Det er nøyaktig 40 år siden sist United opplevde tilsvarende tørke som nå.

Ti, femten år senere var det blitt normen, men i 1945 var det ingen manager som stilte sånne betingelser.

68-årige Gibson hevet nok øyenbrynene, men det var ett eller annet ved denne unge visjonære skotten som tiltalte Gibson. Han ga etter og sa til og med ja da Busby ba om femårskontrakt, etter at Gibson selv hadde ment han var raus da han først hadde lagt frem en treårsavtale.

Man kan trygt si at skjebnen hadde en finger med i spillet da Busby endte opp i United og ikke på Anfield. Likevel handlet det ikke bare om flaks med Busby og Ferguson. United var også smarte og dyktige.

Det er mye å lære av Uniteds historie, både på godt og vondt. Eksempelvis er det et skremmende tankekors at bare tre managere i Uniteds historie har klart å lede klubben til ligagull, med Ernest Mangnall i tillegg til Busby og Ferguson.

Spesielt med tanke på at United har flere ligagull enn noe annet engelsk lag og at 24 forskjellige managere har forsøkt. Men sånn er historien og den kan ikke omskrives.

Med neste manager starter neste kapittel. Den personen starter med blanke ark i dobbel forstand. United har nå spilt fem strake sesonger uten å vinne ett eneste trofé. Det er nøyaktig 40 år siden (perioden 1978-82) sist United opplevde tilsvarende tørke som nå. Måtte det gå minst 40 år til neste gang det skjer igjen …

Ps. Med 24 managere inkluderes midlertidige managere Ralf Rangnick (24 ligakamper) og Jimmy Murphy (14 ligakamper), men ikke Michael Carrick (3 kamper) eller Ryan Giggs (4 kamper).

Powered by Labrador CMS