– Jeg hadde Best på topp og Rashford blant de 50

Publisert Sist oppdatert

Supporterklubben kåret akkurat tidenes 50 største United-spillere, dere lesere stemte også frem deres topp ti – og vinneren av begge, Ryan Giggs, ga to store intervjuer til Supporterklubben – ett hvor han var takknemlig og snakket om karrieren og ett der han snakket om alle de andre på topp ti-lista.

LES OGSÅ: Se hele topp 50-lista

Samtidig har vi i juryen lovet at vi ville forklare litt mer om hva vi tenkte.

Mandag var det ansvarlig redaktør Dag Langerød som skrev om at Cristiano Ronaldo ikke var i nærheten av hans egen topp ti.

Tirsdag er det redaktøren av United-Supporteren, Lars Morten Olsens, tur.

Insomnia og tøffe diskusjoner

George Best …

Den mannen var eneste grunn til at Manchester United ble mitt lag.  Som 10-åring så jeg på det nye lørdagstilbudet på fjernsyn; Tippekampen. I flimrende sort/hvitt-bilder på skjermen så jeg George Best gjøre fotball til kunst sånn bare han kunne.

Best fikk meg på kroken og mitt liv var for alltid forandret.

50 år senere har jeg veldig mye å takke George Best for. Derfor var jeg kanskje en smule partisk da vi i juryen hver for oss skulle sette opp vår interne topp 10-liste før vi startet diskusjonene. Hos meg havnet Best på førsteplass. Samtidig hadde jeg ingen problemer med å godta argumenter om det kanskje var en og annen spiller som burde være foran.

Det var en sann glede å bli spurt om å være med i Supporterklubbens jury som skulle kåre Manchester Uniteds 50 største spillere gjennom tidene. Det var journalistkollega Bjarte Valen som en traurig februardag hostet opp ideen. Å påstå at forslaget ble møtt med unison jubel og applaus vil være løgn, men med fasit i hånd kan vi slå fast at det var en knallsuksess av en ìde. Dere trofaste lesere har med interesse og engasjement slukt hvert ord (og det er ikke få!) av det Bjarte har hamret ned på tastaturet om de 50 spillerne.

Ja, det var en glede å få være med i juryen, men det var en glede der hodebry kom på kjøpet.

Uten å gå inn på hvilken plassering det var snakk om, kan jeg røpe såpass at det ble en søvnløs natt i Sarpsborg der tankene kvernet om spiller x eller y skulle bytte plass eller ikke.

Ingen må heller tro at vi i juryen bare klappet hverandre på skulderen og ble enige i løpet av et kvarters tid om denne Topp 50-listen. Dette var viktig og dønn seriøst!

Hvis det ikke hadde vært for coronasituasjonen, ville vi fire i juryen garantert blitt samlet for å diskutere tidenes beste United-spillere over noen kaffekrus, noen cola eller muligens til og med over et par øl. I stedet ble det flere timelange diskusjoner via Teams der det definitivt var rom for å lufte sine meninger og takhøyden var på nivå med Sir Alex Ferguson Stand. Det ble debattert, reflektert, diskutert, noen ganger på grensen til kranglet, men da sluttstrek ble satt var det noe vi alle fire; Dag Langerød, Håkon Aaberge, Bjarte Valen og undertegnede kunne gå god for.

Likevel var det nå en gang sånn at ingen av våre individuelle lister var identiske.

70-tallskapteinen Martin Buchan, Busby Babe Eddie Colman og kapteinen bak Matt Busbys første storlag, Johnny Carey, var blant spillerne som var høyere på min liste enn de til slutt havnet på.

Jeg hadde også med navn som Paul McGrath, Brian Greenhoff, Lou Macari og Busby Babe Mark Jones, men ingen av dem kom inn på Topp 50 – bare for å la dere leserne få en liten kikk i kortene. Alle i juryen måtte gi og ta.

Marcus Rashford var dessuten en spiller jeg først ville ha med, men etter en del diskusjoner landet juryen på at David de Gea var eneste spiller fra nåværende tropp som kom inn på Topp 50.

ENESTE NÅVÆRENDE SPILLER I TOPP 50: David de Gea.
ENESTE NÅVÆRENDE SPILLER I TOPP 50: David de Gea.

Etter at ideen til kåringen var unnfanget ble det også rask enighet om at vi skulle vurdere spillere gjennom hele Manchester Uniteds lange og stolte historie.

Mange av disse spillerne har (dessverre) ingen av oss sett live, men gjennom Youtube-klipp og et lite bibliotek av United-lektyre som vi kastet oss over, mente vi at vi hadde bra nok dokumentasjon for å konkludere med det ene eller andre.

Det var mellom 70 og 80 navn som til slutt ble barbert ned til en endelig liste på 50. Juryen ble også kjapt enige om å kåre de 50 største spillerne.

Sannsynligvis ville vi gjort et enklere for oss selv hvis vi hadde bestemt oss for de 50 beste og kun sett på rent sportslige utførelser i United-tiden.

Imidlertid ønsket vi et større og bredere perspektiv. I tillegg til å studere hvor god fotballspilleren var, ville vi også ha med andre kriterier. Eksempelvis hvor mye United betydde for spilleren både før og etter karrieren? Vi så på hvilke spillere som har stått opp for supporternes sak og forsøkt å identifisere seg med fansen? Hvordan var United representert utenfor banen? Antall kamper og hvor lang United-karrieren ble var også et viktig kriterium, likeså suksess og pokaler som spilleren hadde bidratt til. Vi så på spillerens betydning for klubben totalt sett, men viktigst av alt: Lojalitet!

Spillere som nok tapte noen plasser på at vi ikke kun så på hva de hadde utført på banen var Peter Schmeichel, Wayne Rooney og Mark Hughes, mens Harry Gregg, Patrice Evra, Paddy Crerand, Ole Gunnar Solskjær og vinneren Ryan Giggs var i kategorien som tjente på det.

UTENFOR TOPP 10: Wayne Rooney havnet like utenfor topp ti i vår kåring.
UTENFOR TOPP 10: Wayne Rooney havnet like utenfor topp ti i vår kåring.

Apropos Giggs så var det, om ikke befriende så i hvert fall bekreftende, at dere medlemmer var enig med juryen i både førsteplassen og nummer to.

Ingen av de øvrige plasseringene mellom tre og ti var identiske mellom jury og dere medlemmer, men det skilte heller ikke mye. Størst gap var det på Duncan Edwards og Denis Law med henholdsvis fem og fire plasser, mens med George Best og Bryan Robson skilte det kun èn plass. Det å involvere og engasjere dere medlemmer om de ti beste plassene, var for øvrig noe hele juryen så som helt naturlig.

Det at vi, både juryen og dere medlemmer, var samkjørt om Giggs som vinner gjorde det ekstra hyggelig for meg å finne fram Ryan Giggs’ nummer, slå på tråden og fortelle at han var den spilleren som Manchester United supporters club Scandinavia hadde kåret til tidenes største Manchester United-spiller.

Giggs ble nesten blåst bort av takknemlighet!

Da jeg så på listen gikk det opp for meg at jeg har vært privilegert nok til å ha intervjuet ni av de ti legendene på Topp 10. Duncan Edwards, som tragisk gikk bort som 21-åring i 1958, er eneste unntak.

Noen av de ni har jeg møtt flere ganger, og det samme gjelder mange av spillerne mellom nummer 11 og 50. På den måten har jeg også kunnet danne meg et bilde av disse. Hvordan de er/var som mennesker? Hvor dypt United stikker hos dem i dag? Deres syn på United-suppporterne og United som klubb, og hvordan de ser/så på seg selv som Manchester United-personer.

Det var også grei ballast å ha med seg da vurderingene for grunnlaget ble lagt.

Helt til slutt en stor TAKK!

Takk til alle spillerne som gjorde kåringen vanskelig.

Takk til Ryan Giggs som tok seg tid til en laaang prat som resulterte i tre (!) intervjuer, eksklusivt for dere medlemmer her på united.no og i United-Supporteren.

Takk til Bjarte for en lissepasning av en ide.

Takk Bjarte, Dag og Håkon for opplysende, heftige og sunne diskusjoner.

Til slutt tusen takk til dere trofaste medlemmer som med engasjement og lojalitet gjorde denne kåringen interessant og vel verd å lage.

Powered by Labrador CMS