– Sorry Brede, her går du for langt

Brede Hangeland er en fotballspiller, et menneske og en ekspert jeg setter veldig høyt, men onsdag klarte han og TV2 å komme inn under huden på meg.

– Solskjær har til gode å demonstrere taktisk spill på det øverste nivået, skrev han i følgeteksten om en blogg han serverte på TV2s nettsider.

– Solskjærs begrensning, var tittelen på selve bloggen.

Han sa det samme under TV2s sportssendinger.

I saken handlet det om at kampen mot PSG viste at United-manageren foreløpig mangler den taktiske finessen som kreves på øverste nivå. Han la til at Solskjær har til gode å demonstrere taktisk fleksibilitet og en troverdig plan B i storkampene.

Argumentet for dette: At United slet i 2. omgang mot Tottenham, og fordi valgene mot PSG ble feil og United deretter ikke klarte å justere inn.

Les hele bloggen hans her.

Jeg har også sett andre som har hevdet noe av det samme – at Solskjær ble avslørt.

– Konklusjonen blir skivebom

Jeg har ingen problemer med å erkjenne at disse to tingene skjedde. Vi slet i 2. omgangen mot Tottenham, og med fasit i hånd så var United et svakere lag etter pause enn før mot PSG.

Men å dermed skulle påstå at Solskjær har begrensninger eller har til gode å demonstrere taktisk spill på det øverste nivået? Skivebom, mener jeg.

Det er en ren og skjær tabloid fremstilling av noe som er så uendelig mye mer komplisert. Jeg må innrømme at jeg hadde forventet et mer nyansert bilde, selv om det er Solskjær og jeg vet at alt norsk presse gjør om ham selger.

Taktisk seier mot Spurs

Sannheten, i mine øyne, er som følger.

Selv om United slet i 2. omgang mot Tottenham, så var det jo nettopp et taktisk grep på øverste nivå som gjorde at United vant kampen på Wembley.

Det handlet om måten Solskjær la Jesse Lingard som en falsk 9er i midten og satset alt på å utnytte rommet bak Tottenhams backer med brudd og kjappe og direkte kontringer på Martial og Rashford.

Det var noe ingen så komme, ei heller Mauricio Pochettino eller Tottenham, som ikke klarte å justere før i pausen.

Så var det åpenbart for alle at Tottenham var best i 2. omgang, men United vant faktisk kampen mot Tottenham på taktisk kløkt og så en god keeper.

Har du glemt den kampen, Brede? Er ikke Tottenham, som onsdag vant 3-0 i sin første kamp i 8. delsfinalen av Champions League, en målestokk?

Bom mot PSG

PSG-kampen: Ja, alle i United hadde selvsagt større forhåpninger til kampen, men ved pause var det egentlig 0-0 i målsjanser, da gjennomspillet til Kylian Mbappe hadde blitt dømt til offside av VAR hvis han hadde klart å score på den.

Like før pause fikk United så to samtidige skader, på Lingard og Anthony Martial. Solskjær valgte Alexis Sánchez og Juan Mata som erstattere, og med fasit i hånd er det åpenbart at det ble feil.

Det er lett å diskutere om det hadde vært bedre å sette innpå Romelu Lukaku på topp og å dytte Marcus Rashford ut på kant. En annen løsning kunne vært å sette Diogo Dalot inn som høyreback og flyttet Ashley Young frem eller om det hadde vært smartere å dytte Fred inn som en ekstra midtbanespiller for å kunne gi andre arbeidsvilkår til Paul Pogba – som PSG lykkes perfekt med å ta ut av kampen.

Sånn sett vant Thomas Tuchel og PSG helt klart den taktiske kampen tirsdag kveld.

Men, dette var én enkelt kamp.

Hvilke managere er det ikke som har bommet taktisk i løpet av karrieren sin? José Mourinho regnes som en av de fremste taktikerne, men vi United-fans vet godt at han ikke alltid lyktes. Selv ikke da vi faktisk var gode under portugiserens ledelse var det slik at han alltid lyktes.

Det er, slik jeg ser det, faktisk fullstendig umulig å fastslå etter tirsdagens kamp at Solskjær har mangler som manager.

Det eneste du kan si er at de grepene han forsøkte på ikke ga effekt – uten at vi vet noe om alternativene faktisk hadde fungert, heller.

Avhenger av mye mer enn en manager

Samtidig er det faktisk en del andre ting som påvirker en kamp enn bare en manager.

Hvor godt er dette United-laget egentlig utover førsteelleveren, spesielt mot de beste?

Det var 0-0 i målsjanser og ganske så jevnt med førsteellever mot førsteellever.

Så har vi høyt lønnede Alexis Sánchez på benken og også dyrinnkjøpte Romelu Luaku og Fred, men hvis det er noen som vet alt om hva de faktisk har levert denne sesongen – også under Solskjær – så er det oss United-fans og TV2s eksperter. Det har ikke vært godt nok. Så igjen: Hvor bred er altså denne United-stallen når vi snakker om de absolutte toppene?

Og ikke minst: Hvor godt er egentlig dette United-laget som i snitt har endt på 5. plass i Premier League etter at Sir Alex ga seg? I over fem og et halvt år, altså. Et United-lag som har vunnet én eneste knockout-kamp i Champions League i samme periode.

Det er nemlig det United-laget Solskjær har å jobbe med, et lag som har åpenbare svakheter, spesielt sammenliknet med Europas beste.

Mange mangler

Der Real Madrid, Champions League-vinner tre sesonger på rad, og de aller beste, har en enorm kynisme, så bommer United fullstendig på corner, før stopperparet Eric Bailly og Victor Lindelöf bestemmer seg for å løpe skulder til skulder med verdens raskeste fotballspiller i 40 meter – uten å forsøke å ta ham ut.

Etter den individuelle missen, som 0-1-målet var, så vet alle også at kampen endrer seg totalt.

Der United bommet på 15 av 16 innlegg i kampen, har de beste lagene en helt annen kvalitet i flere deler av spillet.

Der de aller beste toppspillerne leverer så er ikke United helt der. I alle fall ikke foreløpig.

Man trenger også en dose flaks. United kunne hatt 11 mot 10 hvis dommeren hadde gjort en ordentlig jobb, men fikk ikke det. Se så på Real Madrid mot Ajax onsdag, da VAR tok (korrekt nok) bort et mål som ingen egentlig hadde reagert på om det ble stående for Ajax før pause. Til slutt vant Real så noe heldig med 2-1.

Det Solskjær faktisk har gjort er at han på sju uker har snudd en negativ trend som har vart i godt over fem og et halvt år. I fem og et halvt år har ingen av Uniteds managere egentlig sett ut til å vite hva som er deres sterkeste lag, og hva slags fotball den gjengen bør spille for at det skal gi suksess.

Det har Solskjær klart. I alle fall frem til nå.

Fra første stund.

Man kan faktisk like gjerne diskutere om han har overprestert.

Og taktiske begrensninger? Som nevnt ble Tottenham slått takket være et grep som Tottenham ikke ventet. Arsenal ble slått – taktisk – fordi United utnyttet den ville offensiven og den skjøre defensiven deres.

Da Solskjær overtok stod United med to seirer på åtte, og det var blant annet blitt poengtap mot Southampton og Crystal Palace. United gikk på feilskjær etter feilskjær.

Etter at Solskjær kom inn hadde det blitt ti seirer på 11 før PSG-kampen. Bare på grunn av positivitet og flaks? Selvsagt ikke. Det er også gjort noen åpenbare taktiske grep med blant annet backene, Paul Pogba, angrepsspillet, kontringsspillet og generelle instruksjoner om stil – grep som TV2 også har vært innom i sine sendinger.

Flere av disse grepene så vi faktisk allerede etter bare to minutter borte mot Cardiff i hans aller første kamp, 22. desember.

Så vet jeg at Cardiff ikke var PSG, men det blir så utrolig billig å snakke om «begrensninger» etter ett eneste tap.

Det man med rette kunne skrevet en kommentar om er at det mest spennende nå blir læringen United eventuelt tar ut av det.

Hva skjer når en motstander tar ut Paul Pogba igjen? Hva skjer når vi møter en så sterk motstander som PSG, som tar bort ut våre offensive våpen? Det er jo åpenbart at dette må jobbes med, og jeg vil faktisk tro at de allerede har jobbet med det. Selv om det ikke var synlig tirsdag.

Men det har gått sju uker. Det er faktisk ekstremt kort tid. Selv ikke Ole Gunnar Solskjær rekker alt.

Hva slags ekstreme krav er det egentlig vi skal legge på ham? Er det eneste som er bra nok at United faktisk går fra å være 5. best i England og milevis bak i Europa til å slå alt og alle hele tiden? Også verdens beste? Er alt annet enn seier, seier, seier, seier, seier og seier et bevis på Solskjærs mangler?

Og én ting til: De beste lagene og de beste spillerne klarer faktisk delvis selv å justere dette. Alle trenere jeg har snakket med har også nevnt at det kan være veldig vanskelig å justere underveis i en omgang. Du trenger et godt fundament, mange timer på treningsfeltet og så avhenger det selvsagt også at du har rette typer ute på banen. De beste spillerne skjønner, intuitivt og ved hjelp av trening, hvordan de kan endre et kampbilde.

Det er jo det som blir spennende – hvordan United, Solskjær og spillerne takler det.

Og kanskje, kanskje kan vi da si, for eksempel om ett år, at Solskjær og teamet har en del å gå på taktisk i kampledelse.

Men kanskje ikke.

Foreløpig vil jeg si at det er 2-1 i favør Solskjær i storkampene.

Den samme gjengen hadde før hans inntreden tapt 3-0 hjemme mot Tottenham, tapt klart mot City og Liverpool og spilt 2-2 mot Chelsea og Arsenal, i tillegg til alle nevnte feilskjær mot svakere lag.

Nå har de fått revansje mot Tottenham, de utnyttet alle Arsenals svakheter og de har stort sett slått alle andre frem til PSG-kampen, så virkelig: Taktiske begrensninger selv om det ble det første tapet?

Så vet jeg selvsagt at Solskjær selger, men hvor mange stilte spørsmålstegn ved de taktiske grepene eller fremtidsutsiktene til Pep Guardiola da han mislyktes i sin første sesong som City-manager? Der ramlet jo «korthuset» sammen etter at han hadde begynt med ti strake seirer. De kastet bort en 5-3-seier i Champions League, og fortsatt har altså ikke fantastiske Pep vunnet Champions League med noe annet enn et Lionel Messi-styrt Barcelona.

Er det fordi han har taktiske mangler eller ikke strekker til?

Jürgen Klopp vant bare 12 av sine 29 første kamper som Liverpool-manager. Han har ikke vunnet noe i England. Taktiske mangler, var det?

Eller kan det rett og slett være slik at i absolutt all utvikling så tar ting tid, og i absolutt all utvikling, selv om pila peker rett vei, så vil det være tilbakeslag?

Jeg tror det.

Men de beste kommer styrket ut av tilbakeslagene, som dessverre Pep og Klopp har gjort det.

Se traileren til vår nye fandokumentar: «100% United»

Alle managere taper kamper, alle manager taper den taktiske kampen en eller annen gang, gjerne flere, men ett tap, i kamp 12, mot et lag som i utgangspunktet er bedre, betyr ikke at man har en taktisk begrensning.

Det kan faktisk bare bety at man den dagen var for dårlig, alle sammen, gjerne av flere årsaker.

Og hva nå om Solskjærs United slår Chelsea og/eller Liverpool, med et ok taktisk oppsett og en god prestasjon? Er den taktiske begrensningen borte? Har han da vist seg verdig? Eller hva om Solskjærs United taper begge de kampene? Skal vi de konkludere igjen? Skal det da fastslås at han ikke har peiling og bare bør komme seg hjem igjen til Molde?

For dårlig tirsdag, men geni neste mandag? Så for dårlig to uker etter, men geni tre uker etter der igjen.

Nei, jeg synes denne konklusjonen var altfor lettvint, den kom altfor tidlig og er derfor også direkte feil!