Skal vi tro på Solskjær denne gangen?

KOMMENTAR: Kvelden levde ikke opp til forventningene, men United tapte med æren i behold, og vi gjør nok lurt i å la være å avfeie Solskjærs optimisme slik vi gjorde før PSG-bortekampen.

Publisert Sist oppdatert

«The impossible dream made possible».

Banneret som pryder Sir Alex Ferguson Stand på Drømmenes Teater er en nyttig påminnelse om at Manchester United har en tradisjon for å klare det umulige.

Det gikk ikke på første forsøk mot Barcelona.

De neste seks dagene kommer vi til å spørre oss om Ole Gunnar Solskjær kan klare det på andre forsøk og utrette et nytt mirakel på Camp Nou, 20 år etter at han gjorde det i Champions League-finalen.

Tapte Manchester United for Barcelona med æren i behold? Absolutt.

Er det likevel lov å si at kvelden ikke levde opp til forventningene? Definitivt.

I 13 minutter ristet det i betongen, akkurat som det gjorde mot Liverpool i februar. Det kan ikke ha vært mange av de drøye 70.000 United-supporterne som var så heldige å ha billett til det mange betraktet som den største mesterligakvelden på Old Trafford siden 2013 som ikke merket at sommerfuglene meldte sin ankomst i magen da hymnen ble avsluttet med et unisont brøl fra Stretford End.

Vi gjør det nok uansett lurt i å ikke avfeie Ole Gunnar Solskjærs optimisme som i Paris.

Såpass trykk var det at følelsen mange satt med før avspark – at United kunne slå Barcelona, men at de ikke kom til å gjøre det – ble overdøvet av tonene til «Ole’s at the wheel».

Men det hjelper dessverre lite for Ole Gunnar Solskjær at United taper med æren i behold når de ikke er i nærheten av å gjøre det som er viktigst i fotball – score mål.

På samme dato som han var med på å slå Roma 7-1 på Old Trafford i 2007, hadde ikke United-laget hans et eneste skudd på Marc-André ter Stegen, som for en uke siden slapp inn fire mål mot nedrykkstruede Villarreal.

Marcus Rashford hadde et skummelt frispark, Diogo Dalot burde truffet mål med sin heading, og Anthony Martial kom nesten igjennom.

LANG VEI TIL SEMIFINALEN: Ole Gunnar Solskjær er avhengig av å slå Barcelona på bortebane for å gå videre til semifinalen i Champions League.

Men nesten river ingen mann av hesten. Og derfor kunne Ernesto Valverde sette kursen mot Barcelona i lett trav med et meget godt utgangspunkt i bagasjen.

Det til tross for at Barcelona viste at de er langt unna det ekstreme nivået de hadde i finalene mot United i 2009 og 2011.

Lionel Messi hadde en uvanlig rolig kveld på Old Trafford og reiste hjem gul og blå etter sitt møte med Chris «bring it on» Smalling.

Likevel var det han som skapte muligheten som avgjorde kampen.

Paul Pogba viste på sin side at han fortsatt ikke har funnet løsningen på hvordan han skal dominere på den største scenen i verden når det virkelig gjelder på samme måte som Lionel Messi og Cristiano Ronaldo.

Én United-scoring på fem hjemmekamper i Champions League er neppe noe playmakeren fører opp på sin CV.

Barcelona var overraskende tamme, og derfor var det ekstra skuffende at United ikke klarte å gripe sjansen når den var der.

26-åringen skal på ingen måte klandres for 0-1-tapet for Barcelona, men det er nettopp i slike tette gigantoppgjør franskmannen er nødt til å vise at han kan være forskjellen for Manchester United. Det var han ikke mot Barcelona, på samme måte som han ikke var det i hjemmekampen mot Paris Saint-Germain eller mot Sevilla i fjor.

I første omgang forsøkte 26-åringen å vippe ballen over forsvaret til Barcelona. Det hadde vært et spektakulært syn hadde han lyktes, men spanjolene plukket ballen som et eple fra en grein, og dermed sto forsøket igjen som en misbrukt mulighet. Pogba reagerte med et oppgitt hopp og gjorde ikke engang et forsøk på å late som at han hadde intensjoner om å hjelpe lagkameratene sine med å gjøre opp for feilen.

NY NEDTUR: Paul Pogba har ikke hatt sine beste forestillinger i United-trøya i Champions League.

Barcelona var overraskende tamme, og derfor var det ekstra skuffende at United ikke klarte å gripe sjansen når den var der.

Det må Paul Pogba ta noe av ansvaret for som lagets kreative kraft og største stjerne.

I stedet ble han satt i skyggen av Scott McTominay (bare Smalling vant flere dueller) som minnet om Darren Fletcher i sine glansdager og Fred (flest gjenvinninger av alle) som igjen viste glimt av hvilken spiller han kan være på sitt beste.

Det virker fornuftig av Solskjær å bygge laget rundt en spiller med så ekstreme ferdigheter som Paul Pogba, men på et eller annet tidspunkt må spørsmålstegnet over hodet hans fordufte.

– Min himmel er i Manchester, sa Matt Busby til Santiago Bernabeu da han tilbød Busby trenerjobben i Real Madrid med ordene: «Jeg kan gi deg et paradis».

Jeg er veldig usikker på hvor Pogbas himmel er.

Det virker i alle fall ikke som franskmannen er i sitt paradis når Champions League-hymnen spilles på Drømmenes Teater. Med Pogba på laget har Manchester United tapt tre hjemmekamper på rad i turneringens utslagsrunder for første gang i historien.

– Vi reiser dit med troen på at vi kan score mål. Vi har scoret mål på Camp Nou på hjørnespark og innlegg før, sa Solskjær med et lurt smil på sin pressekonferanse.

Spørsmålet er om nordmannen har sitt svar på David Beckham, som la opp til begge målene for 20 år siden, i Barcelona på tirsdag.

Vi gjør det nok uansett lurt i å ikke avfeie Ole Gunnar Solskjærs optimisme som i Paris.

Husk:

«The impossible dream made possible».

Powered by Labrador CMS