Dag Langerød, ansvarlig redaktør i Supporterklubben, skriver ned sine tanker rett etter de fleste United-kamper.
Her er hans skriblerier etter seieren mot Liverpool.
Patrice Evra
Jeg skal begynne denne spalten med en hyllest, og en hyllest til en spiller som fortjener det.
Etter et svakt fjorår har Evra hevet seg kraftig denne sesongen.
Han har alltid vært god offensivt, men denne sesongen har han blitt en trussel. Det har han ikke alltid vært tidligere, til tross for at han ofte kommer seg i gode posisjoner.
I tillegg har han vært klart mer konsentrert defensivt.
Legg til at han spiller mest av alle, spiller til tross for en rekke smeller og at han løper opp og ned den venstresiden gjennom samtlige 90 minutter han blir bedt om å gjøre det.
Legg til at han regnes som en av de viktigste spillerne i garderoben. For å ta et eksempel. Dette er en spiller som snakker flytende flere språk, men bestemte seg for å lære koreansk for å kommunisere bedre med Ji-Sung Park.
Evra er kanskje ikke verdens beste, men han er gull verd for United.
Danny Welbeck:
Klinisk er han ikke.
Men til å være en av spillerne som får mest kritikk for tiden, og som få ønsket skulle starte, så synes jeg lenge han var glimrende. Veldig bevegelig, mye bra touch og en av spillerne som sørget for at Van Persie fikk rom i 1. omgangen.
Jeg synes også det er viktig å gi tillit over tid til spillere som Welbeck og Tom Cleverley. Det er spillere som har United-DNAet (eller Ferguson-DNAet) i kroppen. Det er en kvalitet det også. Welbeck er også fra Manchester. United kan selvsagt kjøpe seg til mye , men når man har en spiller på det nivået, som er fra Manchester, så må han få tillit og sjansen til å prøve og feile mer enn det en del synes å mene.
Jakten på nummer 20
Det er deilig å slå Liverpool, ikke minst i møtet med Liverpool-bekjente og Liverpool-kompiser sosialt senere i år.
Det er også deilig å vinne en høyst fortjent seier. United var atskillig mye bedre enn Liverpool i den timen vi var best, enn Liverpool var bedre den siste halvtimen. Med «normal» uttelling fra Uniteds side kunne dette vært game over tidligere.
Men dette handlet mest om tre nye poeng i jakten på seriegull nummer 20.
Jo da, jeg er også skuffet over at det i det hele tatt ble spennende, men dette har vi sett før i sesongen. United er variable. United sluttet å bevege seg, og ble straffet for det.
Men tar man tre poeng mot lag man skal slå, som Fulham, WBA, Norwich, Liverpool og Newcastle, så skal det bli vanskelig å ta oss. Og selv om Liverpool alltid vil være en spesiell motstander for United (og motsatt), så er faktisk Liverpool ikke på noe høyere nivå enn de jeg nevnte dem sammen med. Det er ganske mange lag som United har slitt like mye med eller mer denne sesongen enn det de gjorde med Liverpool søndag.
Og i gullkampen: Selv om Tottenham venter borte neste gang, så har vi hjemmekamper igjen mot City og Chelsea.
Og vi har sju poengs ledelse.
Vidic og Ferdinand:
Deilig å se dem sammen igjen.
De står nå med tre kamper sammen denne sesongen. Fasit: Tre seirer. Men aller mest gledelig er det at de så litt ut som de gjorde i gode gamle dager.
Skadesituasjonen:
Jonhny Evans mistet kampen grunnet en hamstringskade. Anders Lindegaard var syk.
Men Wayne Rooney kan være tilbake mot West Ham i FA-cupomkampen onsdag. Phil Jones var klar igjen. Chris Smalling er med. Anderson var tilbake på benken. Kagawa har fått et par kamper nå. Alle har egentlig fått noen kamper de siste ukene.
Endelig ser det altså bra ut også på skadefronten.
Et lag som United, med en tropp på over 20 toppspillere, vil nesten alltid minst ha et par mann ute, men akkurat nå er det grunn til å glede seg til resten av vinteren (og våren).
Wayne Rooney:
Vi er ikke lenger avhengig av å ham på banen. Det er deilig å vite.
Denne sesongen har Rooney nå stått over åtte seriekamper. De åtte kampene har gitt sju seirer og ett tap.
Jeg tror også at det kommer til å gjøre Rooney til en bedre spiller. For første gang i United-karrieren har han denne sesongen ikke lenger klippekort når han er skadefri. Jeg tror det skjerper ham. Jeg forventer derfor at han raskere er tilbake på toppnivå når han mest sannsynlig gjør comeback mot West Ham onsdag kveld.
Brendan Rodgers:
Det er ikke ofte jeg tar meg bryet å nevne det andre laget i denne spalten, men Liverpool-manageren sa at han var stolt etter kampen. Stolt etter 1-2-tap mot erkerivalen? Etter en kamp hvor de ikke var med den første timen? Det sier dessverre en del om Liverpools fall at man er stolt over en ok halvtime og tap mot United. Tidligere i sesongen mente Rodgers også at en 1-0-seier mot Udinese i Europa League var på nivå med Uniteds 3-2-seier borte mot Juventus i Champions League-semifinalen i 1999.
Det står respekt av måten Rodgers forsøker å få sine lag til å spille, men jeg håper aldri jeg ser en United-manager være stolt etter en sånn prestasjon som det Liverpool leverte søndag.
Robin van Persie:
Jo da. Han var tidvis glitrende og avgjørende som han nesten alltid er.
Men jeg nevner ham i denne spalten nesten hver uke. Derfor blir det et hvileskjær nå. Selv om han var og er strålende.
Enig eller uenig? Logg gjerne inn nederst for å komme med din mening.
