Mine tanker etter 1-0-seieren

Rafael:

En ny herlig kamp av høyrebacken vår. Det er ikke mange måneder siden han ble betegnet som en risiko, svak i posisjoneringsspillet og for het i tacklingene.

Det må da være riktig å si at de to siste setningene kan strykes nå? Jo da, han kommer sikkert til å bli lurt eller også posisjonere seg feil, men hvem gjør ikke det? Det gjør også verdens aller beste av og til.

Jeg synes Rafael var banens beste spiller, og gleder meg nå til hver kamp med brassen på back.

Anderson og Cleverley:

Jada, jeg vet at jeg har mast, og endelig fikk jeg det som jeg ville. Begge startet.

Jeg skal imidlertid være den første til å innrømme at Cleverley (spesielt) har hatt bedre kamper. Anderson løp seg også tom etter hvert.

Jeg synes imidlertid brassen kom godt fra det. Han kan gå av folk, han forsøker å være kreativ i de aller fleste ballberøringene, selv om han av og til er litt for optimistisk på egne vegne.

Cleverleys største kvalitet er pasningsspillet, spesielt på ett touch og i trengte situasjoner, samt det å søke offensive rom. Han var tydelig kamprusten, og manglet den selvtilliten jeg har sett ham spille med tidligere. Dermed leverte han heller ikke supert selv på det han egentlig er best på.

Det finnes sikkert folk som er uenige, som heller vil se andre spillere på banen, men jeg likte at disse to fikk sjansen. Jeg vil at de skal få tillit over tid, og jeg likte også at Anderson fikk 85 minutter. Det kan umulig skade utholdenheten hans…

Uniteds utfordring – og oppgave (mener jeg) – er å gi disse spillerne nok tid, samtidig som man må løse det taktiske slik at man beholder mesteparten av bredden og ikke går i den fella man gjorde mot West Ham. Da søkte altfor mange spillere ball tilbake i banen. United mistet bakromstrusselen, og når man samtidig ikke klarte å finne nok bredde, så klumpet det seg. Da er det vanskelig å skape mange sjanser.

Nullen

Etter ti kamper på rad med baklengs, så tar jeg en smultring bakerst uten å mukke.

Chris Smalling:

Han har tatt store steg i løpet av måneden. Ikke glem at Smalling spilte sin første kamp for sesongen mot Braga 7. november. Da valgte han kun de enkle løsningene, og det var tydelig at han hadde vært ute lenge. Nå spilte han med selvtillit, søkte etter medspillere etter å ha vunnet dueller, og viste hvilken tilvekst han er for Sir Alex.

Jeg er ganske spent på hvilket midtstopperpar som er Uniteds foretrukne når vi kommer til neste sesong – og det selv om alle er skadefrie.

Den virkelig gode kampen

Når spilte United sist den? 3-0-seieren borte mot Newcastle var veldig bra, men i den var det også noen perioder vi slet stort. Jeg synes faktisk vi må tilbake til tampen av forrige sesong for å finne en kamp vi vinner, i perioder spiller bra angrepsfotball og også har full kontroll bakerst.

Anders Lindegaard:

Uniteds førstevalg? Kanskje. Jeg har tidligere skrevet klart at jeg mener David de Gea holder det høyeste nivået av de to, og har ikke endret mening på det. Dansken skuffer imidlertid sjelden, reddet herlig fra Carlton Cole onsdag og i stedet for å bruke altfor mange kalorier på keeperkampen så lever jeg godt med Lindegaard mellom stengene. Eller De Gea. Men akkurat nå synes jeg egentlig Lindegaard kan få tillit til han eventuelt spiller seg selv ut av laget.

Er det bra nok?

Ett poengs serieledelse på City. Det er ni dager igjen til United møter dem. Borte. Om dette holder mål? Nei, prestasjonen mot West Ham gjorde ikke det, men en bra prestasjon kan holde mot City. Det jeg har sett av dem i år er nemlig også ganske så rufsete i perioder. Litt som United, altså.

Enig eller uenig? Logg gjerne inn og si din mening nederst.