Mine tanker om at Pochettino er ledig

Ansvarlig redaktør Dag Langerød kommenterer mye av det som skjer med United her på united.no.

Her er hans vurderinger etter at Mauricio Pochettino tirsdag fikk sparken i Tottenham, og dermed er ledig på markedet.

Mine tanker om at Pochettino er ledig

– En stor trussel for Ole Gunnar Solskjær, så jeg NRK skrive.

Flere andre var også raskt ute i sosiale medier med å fastslå at nå måtte United på banen.

Jeg er ikke der.

Jeg var for ett år siden blant dem som hadde Mauricio Pochettino som det klare førstevalget som ny United-manager.

Det var jeg åpen om både før Ole Gunnar Solskjær kom inn, og også etter hans første 39 dager, med åtte strake seirer.

Så hva nå, når argentineren er ledig på markedet?

Jeg har alltid rost Liverpool for valget det gjorde med Jürgen Klopp. Ok, de hadde Brendan Rodgers som nesten hadde ført dem til ligagull våren 2014, men da Klopp ble tilgjengelig så kvittet de seg med ham ganske så raskt for å hente inn en de mente var bedre.

Jeg liker det prinsippet i en fotballklubb som sikter øverst.

Hvis Kylian Mbappé sier at han vil til United så sier man ikke nei bare fordi vi eventuelt liker Daniel James, Marcus Rashford og Anthony Martial som de tre fremste.

Man gjør det man kan for å få det til.

Jeg er fortsatt også der at alt det manageren Pochettino fikk til over seks år i Southampton og Tottenham trumfer det vi har sett av manageren Ole Gunnar Solskjær. Jeg mener at det er umulig å si noe annet.

Den ene har levert gradvis bedre resultater i fem år, med merkbart dårligere rammebetingelser enn alle konkurrentene, før det har stoppet opp. Til sammenlikning er Ole Gunnar Solskjær bare i startgropa på sin karriere på det absolutte toppnivå.

Hvis vi snakker om at for eksempel Pep Guardiola og Jürgen Klopp står for en klar og gjenkjennelig stil, så mener jeg også at Pochettino er på det nivået.

Pochettino og teamet hans har skapt noe atskillig bedre i Tottenham enn vi foreløpig har fått servert av Solskjær og hans team i United. De har også levert på dette i mange år.

Da han overtok Southampton i januar 2013 så kom han til Old Trafford i sin andre kamp. De tapte 2-1, men du så et helt nytt og annerledes Southampton med en bevisst stil i den kampen, med et kollektivt høyt press.

– Det de viste i 2. omgang er det beste vi har møtt her på Old Trafford denne sesongen, sa Sir Alex.

Og det etter at Pochettino bare hadde hatt Southampton i to uker på treningsfeltet.

Så tok han det med seg til Tottenham, der han ganske raskt fikk på plass det samme – en klar stil som var synlig i det meste de gjorde. Det ga fire topp fire-plasseringer på fem sesonger for en klubb som hadde vært to ganger i topp fire de 25 foregående årene.

Jeg hørte fra folk jeg stoler på at Pochettino var villig til å gå i samtaler med United forrige sesong, men så forsvant Mourinho da han gjorde det, Solskjær kom inn og de første månedene der var så eventyrlige at det til slutt ikke gikk an å komme utenom ham.

Spesielt ikke når han samtidig la frem klare planer for en bedre fremtid.

Det handlet om først en ryddejobb og så en fremtid som ivaretok klubbens tradisjoner, selv om det ikke var nøkkelen for umiddelbar suksess. Noe måtte ofres, det måtte først ryddes opp og det er United nå i gang med.

Jeg liker veien som er lagt.

Jeg vet at det er flere som mener at jeg eller Supporterklubben er for positive, men når man kjenner til prosjektet, husker hva som har vært og har en klar formening om at det som faktisk gjøres gir mening og er en bra vei å gå – så står man for det man mener.

Helt personlig så er jeg ingen fan av supportere eller fans som vender kappa etter vinden kun basert på resultater. Beklager, men for meg blir det for lettvint. Det er ikke en eller to straffe-bom eller -treff  som avgjør om noe er vellykket eller ikke.

Jeg vet at mange er krystallklare på at United ikke kommer til å lykkes med nåværende struktur, Ed Woodward og Glazers ved roret, men jeg er ikke like sikker på det.

Hvis man legger hele Glazers-diskusjonen til side, altså hvordan de tjener seg søkkrike på å ha sugerøret langt ned i United-lommeboka og også påførte klubben stor gjeld da de kjøpte oss, så er det fortsatt bra med midler tilgjengelig.

Feilen de siste årene er mangelen på en veldig klar strategi. Fra Moyes til Van Gaal til Mourinho og så Solskjær er jo et soleklart bevis på det – fire veldig ulike managere og det koblet til relativt liten tålmodighet.

Det er, slik jeg ser det, en resept for å mislykkes.

Men, til tross for sugerøret til Glazers, til tross for Ed Woodward, så tror jeg at det er store muligheter også for et vellykket United hvis det legges en strategi, en klar plan for fremtiden og den faktisk følges. Som nå. I tillegg er man selvsagt avhengig av flere treff enn bom på overgangsmarkedet og man er avhengig av et trenerteam og en spillestil som er på absolutt toppnivå.

Vi kan, som nevnt, ikke si at Ole Gunnar Solskjær og hans team er det.

Ikke ennå.

Ikke før han har vist mye mer.

Men vi kan mene at de grepene han har gjort med United, at den veien som virker lagt, den røde tråden, at den var nødvendig og riktig, selv om det vil bli flere nedturer på veien, spesielt i denne første sesongen.

Alle Supporterklubbens målinger viser også at de fleste supportere ser det som gjøres, og at de også liker det.

Solskjær skal også ha det at hvis det er i noen kamper han virkelig har levert – så er det nettopp mot topplagene.

United har spilt fire kamper mot de normale topp seks-lagene denne sesongen. Det har gitt to seirer og to uavgjorte i alle turneringer. Forrige sesong ga det tre seirer, to uavgjorte og to tap. Brendan Rodgers’ Leicester, som får så mye ros, ble også slått i høst.

Det er mot de svakere lagene United har hatt problemer, da United skal dominere og bryte ned et lag som ofte ligger med ni-ti mann i forsvar.

Personlig så ser jeg likevel nå den røde tråden og planen som er lagt. Det kom også tre gode sommerkjøp i Wan-Bissaka, Maguire og James og vi har allerede Martial, Rashford, McTominay og De Gea i stallen. En del spennende unggutter har takket være Solskjær og Uniteds valg faktisk nå også sluppet til. Plusser jeg på dette med to-tre nye gode kjøp til sommeren og to-tre nye gode kjøp sommeren 2021 så har vi da fort nesten et helt nytt lag sammenliknet med det han overtok.

Da kan det faktisk også se veldig bra ut. Også med Ole Gunnar Solskjær.

Men, og dette er viktig å få frem, siden en del kritiske røster mener at mange norske United-fans mener som de gjør fordi Ole Gunnar Solskjær er norsk. Det er ikke derfor. I alle fall ikke for meg. Det handler om planen som er lagt.

Og den planen som er lagt, det som er igangsatt, trumfer i skrivende stund Mauricio Pochettinos tilgjengelighet.

Jeg mener det selv om jeg startet denne saken som jeg gjorde, med å rose de som tar de nødvendige avgjørelsene for å sikre seg det beste som er på markedet.

Jeg tror fortsatt at Pochettino er blant det beste som er på markedet. Han vant ingen titler med Tottenham, nei, men jeg forventer fortsatt at han vil komme tilbake på sitt beste når han kommer til en ny klubb.

Nedturen i Tottenham startet jo for nesten et og et halvt år siden. Dere husker kanskje FA-cupsemifinalen mot United, da vi vant 2-1. Etterpå bjeffet Pochettino litt til mediene, han gjorde det klart at det måtte skje ting med spillerstallen, det måtte investeres. Daniel Levys svar samme sommer: Du får ingenting. Null og niks.

Pochettino ledet likevel Tottenham til en ny topp fire-plassering og Champions League-finale, men det har altså, i alle fall slik jeg vurderer situasjonen, vært tydelig at han har vært misfornøyd i ganske så lang tid.

Jeg tror han så det som skjedde, en spillergruppe som vokste seg for store for Tottenham, som hadde fått for mye suksess under Pochettinos vinger og som ville høste fruktene (mer lønn og gjerne til større klubber) av det der de kunne det – og det kunne de ikke i Tottenham med Daniel Levy som sjef.

Dermed har de ønsket seg bort, de har ikke villet skrive under på nye kontrakter mens de som var salgbare i for liten grad har blitt skiftet ut.

Det ville ikke overrasket meg veldig om det i Tottenham-spillernes whatsapp-gruppe sakte, men sikkert også har blitt en greie hvor suksessen de har fått kjenne på har sørget for at de er blendet av egen suksess. Jeg vil tippe at diskusjonene har gått mer på at det er manageren som er problemet enn at de har sett på seg selv. Suksess gjør av og til sånt med folk.

Så er det mange som tenker at Ed Woodward er såpass uberegnelig at Solskjær nå plutselig jobber under mer press.

Vel, stemmer egentlig det? At Woodward er så uberegnelig?

Det som er fakta er at Moyes, Van Gaal og Mourinho fikk sparken da det store flertallet av supporterne hadde gitt opp, og ønsket dem bort. De to første da de ikke klarte å levere på Champions League.

Moyes fikk bare ti måneder, men Van Gaal fikk to år og Mourinho to og et halvt år, og sistnevnte forsvant først da resultatene sporet helt av og ikke minst da portugiseren forsuret det meste i bedriften Manchester United. Han ble uutholdelig.

Solskjær er ikke det.

Woodward har også om og om igjen gjentatt at United nå tatt et veivalg, og at det er full støtte til manageren. I alle mine egne samtaler med folk tett på klubben så hører jeg det samme som seriøse medier også har skrevet – det er en veldig enighet internt om veien som er valgt, og Solskjær er en populær mann – selv om det hører med jobben at agenten til sjettemann på benken alltid vil ønske mer for sin spiller.

Men lekkasjene internt har blitt færre, og jeg tror du vil legge merke til enda mindre lekkasjer når neste gruppe av spillere forsvinner ut.

Så, truer Pochettino Solskjær? Nei, mener jeg. Den eneste som kan felle Solskjær er Ole Gunnar Solskjær selv.

For selv om veien er lagt så kreves det resultater.

Så langt har de vært under pari totalt sett, men fra forrige landslagspause til denne så ble det først uavgjort mot Liverpool og så fem seirer på seks.

Forbedring, altså.

Nå er flere av de skadde spillerne på vei tilbake, og da forventes det at det fortsatt vil komme jevnt med seirer. Det må det leveres på. Det skjønner alle, selv om det er umulig å si nøyaktig hva som må til.

Tror jeg han overlever med en 6. plass til slutt denne sesongen? Ja, det kan fort skje. Tror han jeg han overlever med en 10. plass? Vel, det skal i alle fall ikke starte altfor dårlig i 2020/21-sesongen, da.

Det er mange supportere  – eller fans, om du heller vil (det er jo en forskjell) – som har trodd eller spekulert i at noe kunne skje i oktober eller før jul. Jeg har aldri trodd på det, med mindre toget sporet helt av.

Det har det ikke gjort, og  jeg tror faktisk folk undervurderer den interne enigheten på ledernivå om den veien som er valgt.

Men hvis Solskjær hadde fått sparken for å hente inn Pochettino – da hadde jeg faktisk mistet troen.

Hvorfor, spør du kanskje? Hvorfor, når du akkurat selv har snakket Pochettino opp? Jo, fordi om det er noe United faktisk må gjøre nå videre, så er det å stole på den strategien og den langtidsplanen som er lagt.

Man kan ikke kaste planer ut vinduet ved første tegn på motstand.

Man stoler ikke på planene sine ved å bytte manager nå eller bare om noen måneder.

Hva gjør man da når Pochettino, som faktisk brukte litt tid på å få i gang Tottenham ordentlig også resultatmessig, sliter etter et år? Skal vi da hente Brendan Rodgers fordi han kanskje har gjort det bra med Leicester? Skal vi bare bytte hele veien til vi kanskje får flaks?

Nei, hvis ledelsen i en gigantbedrift som Manchester United ikke tør å stå ved den strategien som er lagt for bare et halvt år siden, så er vi sannsynligvis fortapte. Da er ledelsen vår akkurat det mange liker å kalle dem – sportslig inkompetent.

Så er det noen som har nevnt: Hva med Pochettino som manager og Solskjær som sportsdirektør? Vi har jo en masse unge spillere som argentineren sikkert ville vært glad i.

Vel, mitt motargument er: Hvis du faktisk hentet Mauricio Pochettino så må han få gjøre akkurat det han mener er best. Ellers blir han ikke den beste av seg selv. Det å ansette en manager og et trenerteam endrer også på så mye i en klubb, hele dynamikken, treningsregime og også stil, at jeg mener at det faktisk er naivt å snakke om at «han kan jo bare overta prosjektet».

Og hvorfor skulle Solskjær godta det som i praksis ville være en degradering?

Min forståelse er også at typene Pochettino og Solskjær er ganske så ulike i kontakten med spillerne – selv om de utad i møtet med pressen begge fremstår sympatiske.

Solskjær har også en styrke som jeg ikke kan gi til Pochettino: Han vet nøyaktig hva United står for, og jeg tror faktisk helt ærlig at absolutt alle valg han tar gjøres for Uniteds beste. Ja, Solskjær står som sportslig leder, det er hans navn som hylles eller slaktes, men det er United – ikke Solskjær – som er viktigst for ham.

Enhver manager som eventuelt hentes utenfra, også Pochettino, kommer uten den samme positive baggasjen.

Som jeg har vært inne på: Solskjær har heller ikke gjort seg fortjent til å få sparken. Tvert i mot. Han har gjort så mange riktige grep at han skal få jobbe videre med å skape det som blir fremtidens United.

Så får vi se om Pochettino fortsatt er ledig på markedet hvis nordmannen om et år eller to viser seg ikke å få den fremgangen som forventes.

Her kan du lese flere «Mine tanker».