Mine tanker etter Norwich

Publisert Sist oppdatert

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper. Her er hans vurderinger etter seieren mot Norwich.

Mine tanker etter 3-1-seieren

Slik kan det altså se ut.

Det er godt å vite det, selv om alle forstår at vi kommer til å møte veldig mange lag som er bedre enn Norwich, i alle fall bedre organisert, videre i sesongen.

Med Anthony Martial på plass så var det som om det sa «klikk» i angrepsrekka i denne kampen. Jeg har tidligere skrevet om kvaliteten, eller mangelen på kvalitet når vi har manglet mange skadde spillere, men med én ekstra kvalitetsspiller lengst frem så ga det også mer rom og flere alternativer for «alle» de andre.

Martial var glimrende, Aaron Wan-Bissaka var rett og slett strålende etter pause, Scott McTominay var også helt der oppe selv om han må ta en stor del av skylda for reduseringen, Rashford og James var veldig gode og jeg likte også mye fra Fred – selv om det også denne gangen ble tre såkalte stygge ballmist.

Jeg vil argumentere for at ingen var under pari i denne, selv om Ashley Young var utsatt på defensiven med Rashford så høyt som ving foran seg.

Jeg likte også at vi turte å stå relativt høyt gjennom store deler av kampen. Vi hadde flere brudd i gunstige situasjoner, og fordelen med 4-2-3-1 var at ganske så ofte så vant vi ballen, fikk motstander i ubalanse, men likevel hadde vi nok alternativer fremover til å true.

Sånt blir det sjanser av.

Denne gangen skapte vi hele ti såkalte store sjanser. Det er ikke bare et ok skudd fra distanse eller noe nesten, men sjanser som jeg karakteriserer som gode målsjanser.

Men, for å trekke frem litt flere enn bare de som vi alle vet var gode, så velger jeg en litt annerledes «mine tanker» denne gangen.

Jeg vil vel så mye hylle det som jeg føler la bak sjansene.

SJANSE, 19. MIN:
Norwich-innkast. Aaron Wan-Bissaka klarerer fremover med hodet, Andreas Pereira med en flott teknisk detalj midt i banen, går av mann, skaffer seg rom, setter opp Rashford som finner Martial som igjen finner Rashford som skyter rett på alene med keeper litt skrått.

Verdt å merke seg: Det har vært mye snakk om Martial, Rashford og James, men her er Pereiras evne til å gå av ledd helt avgjørende før den fine kombinasjonen mellom Martial og Rashford.

VELDIG SENTRAL: Andreas Pereira har havnet i skyggen av Rashford, James og Martial, men var deltaktig i veldig mye av det United skapte søndag.

SJANSE, 20.MIN:
United-corner etter at man spilte opp Martial feilvendt og han vendte opp med ball og la inn slik at det måtte klareres til corner. Pereira tok corneren, Rashford rykket seg fullstendig fri på første stolpe, brystet inn i feltet til Martial som headet knallhardt fra kort hold, men en magisk redning av Krul reddet hjemmelaget.

Verdt å merke seg: Så utrolig viktig for United igjen å ha en spiss som evner å motta ball og gjøre noe med den feilvendt, som Martial før corneren her. Deretter en presis corner, som Pereira nok en gang skal ha ros for, kanskje er det faktisk også et godt innøvd cornertrekk og igjen altså kombinasjonen Rashford-Martial i siste instans.

MÅL, 21.MIN:

Nok en Pereira-corner. United holder trykket oppe etter corneren, James plukker opp en klarering og spiller igjen til Pereira ute på kant. Hans innlegg går gjennom feltet, halvklareres bare før McTominay reagerer raskest og scorer med et kjapt skudd.

Verdt å merke seg: Pereira involvert for tredje gang på tre sjanser. For andre gang på corner. Et positivt United tør å stå høyt, plukker igjen opp ballen høyt og så skal McTominay ha et gigantisk pluss for reaksjonsevnen på den halvveis klareringen.

VELDIG GOD: Scott McTominay spilte en av sine mest dominerende kamper for United mot Norwich.

STRAFFE, 25. MIN:

Martial plukker en feilpasning fra hjemmelaget bare noen få meter inn på deres halvdel, vender opp, har allerede tre alternativer foran seg (James, Pereira, Rashford), setter selv fart og spiller James gjennom og han får det som må være lov å si er en latterlig straffe. Det er i alle fall slik jeg karakteriserer VARs innsats akkurat der, selv om det gikk vår vei.

Verdt å merke seg: For andre gang er Martial sentral etter å ha vært feilvendt. Med tre mann foran seg har franskmannen også mange alternativer og James skal også ha stort pluss for et glimende mottak i gjennomløpingen sin. Tredje gang United skaper en sjanse etter en positiv Martial-involvering så langt i kampen.

MÅL, 30. MIN:
Maguire bryter et gjennomspill på 25 meter, og slår rett opp til Martial som IGJEN er feilvendt. Han legger igjen til James som slår perfekt til Rashford som tar imot glimrende og avslutter iskaldt.

Verdt å merke seg: For tredje gang i kampen en positiv involvering fra Martial feilvendt, men like viktig som ved straffen etter 25 minutter: Når James mottar ballen har franskmannen allerede vendt seg opp og United angriper altså med Martial, Pereira og Rashford. Da er det tre mot tre eller fire mot tre hvis man inkluderer James. Pasningen er helt perfekt, James viser nye kvaliteter fra kamp til kamp, men Rashfords nedtak og avslutning – like etter egen straffemiss – er eksepsjonelt bra, og vitner også om mental styrke.

SÅ DEILIG: Først straffebom. Så glede over en ny scoring.

SJANSE, 33. MIN:

Ashley Young først med en sterk gjenvinning før Scott McTominay vinner et frispark midt på banen. Maguire slår det flott ut på kant til Rashford som plutselig er én mot én. Han utfordrer, går forbi, men blir kanskje litt grådig på egen vegne med avslutningen fra veldig skrått hold. Det er likevel faktisk bare så vidt Krul får slått den til corner.

Verdt å merke seg: Young, uglesett av mange, med viktig involvering og brudd som snur spillretningen, og det var ikke siste gang det ble viktig i denne kampen. McTominay var så inne i en periode hvor han vant alt av dueller og skaffet et frispark. Fortsettelsen ble Maguires gode pasningsfot over motstanders ledd, én av grunnene til at han er hentet og Rashfords tempo og frekkhet.

STRAFFE, 41. MIN:
Nok en corner fra Andreas Pereira, slått ut av Norwich-keeperen, men Fred venter på 20 meter, mutters alene og skuddet hans stoppes av en Norwich-hands.

Verdt å merke seg: Den tredje Pereira-corneren som ender med en farlighet. Skulle vi klare å gjenta det også videre så snakker vi om et nytt og enormt viktig angrepsvåpen for United. Vi vet jo alle hvor lite farlige vi har vært på cornere til nå. Fred godt plassert i returrommet slik at det blir skuddsjanse og dermed straffe.

SJANSE, 53. MIN:
Fred klarerer på egen 16-meter mot Pereira som med litt marginer får kontroll over ball, spiller den flott og kontant fremover til (igjen) feilvendt Martial som spiller opp James som er på løp og så umiddelbart selv angriper rommet som da er blitt ledig bak stopperen som har fulgt ham opp i banen. James finner med litt marginer Martial som alene med keeper avslutter via Krul og til corner.

Verdt å merke seg: For femte gang en meget positiv involvering av Pereira før sjansen, men igjen en minst like positiv involvering av feilvendt Martial (for tredje gang feilvendt, men avgjørende) og det samme kan sies om innleggsfoten til James og bevegelsesmønsteret til Martial etter at han har spilt opp waliseren.

MÅL, 73. MIN:
Young bryter høyt i banen, men United har da allerede fem mann foran ham i banen. Det skaper flere problemer for Norwich og deretter kjapt Rashford, Martial, Rashford, Martial og mål.

Verdt å merke seg: For andre gang i kampen er et Young-brudd foranledningen til en sjanse. Igjen får United betalt for 4-2-3-1-formasjonen og at de tør å stå høyt med mange spillere. Igjen er det kombinasjonen Martial og Rashford som gjør «resten» alene. Det var tredje gang kombinasjonen Martial og Rashford skapte en sjanse, femte gang Rashford var involvert alene og sjette gang Martial alene var involvert i en sjanse i kampen – og da har vi ikke inkludert hver av de to straffesparkene de skjøt og misbrukte.

SÅ GLADE VAR VI VEL ALLE: Anthony Martial sørget for game over på Carrow Road med sin 3-0-scoring.

SJANSE, 94. MIN:

Lingard snapper en svak Norwich-pasning inn i banen på motstanders halvdel, går av oppasseren, truer direkte avslutning, samtidig som Fred og Mason Greenwood truer ytterste back, sistnevnte spilles opp, men skyter dessverre alene med keeper rett på.

Verdt å merke seg: Igjen fikk United betalt for å stå høyt. Det ble et gunstig brudd, Lingard gikk nydelig av mann, noe som er så viktig i moderne fotball og som Pereira blant annet gjorde tidligere i kampen. Fred, som faktisk var mannen som sørget for et positivt United-brudd før feilpasningen til Norwich fylte så på med Greenwood – skapte to mot én på kant og bidro dermed til at Greenwood fikk rom til å komme alene med keeper.

Konklusjonen:

Martial direkte involvert i seks av ti sjanser, mens Marcus Rashford var involvert i fem. Men: Andreas Pereira var også direkte involvert i fem sjanser – én mer enn Daniel James som var involvert i fire.

Jeg mener selvsagt ikke med det å trekke en god Daniel James ned, men jeg ønsker å understreke hvor sentral Pereira faktisk var. Det virker ikke som om alle har fått det med seg. Fokuset har i alle fall i liten grad vært på ham.

Det aller beste med Martials comeback var evnen, i denne kampen, til å ta imot ball feilvendt og så vende opp eller spille en god pasning til en medspiller slik at vi selv kunne angripe i stedet for å få et angrep mot oss. Det er noe vi har savnet, og det er noe vi heller ikke hadde da Romelu Lukaku var i klubben, da han tross sin store størrelse var merkelig svak på akkurat dette.

Selve kampen:

Etter et noe nølende første kvarter så fikk United etter hvert betalt for å ha gått tilbake til 4-2-3-1-formasjonen sin. De offensive relasjonene satt godt, og det ga plutselig mening at Ole Gunnar Solskjær før kampen snakket om at «ting ser mye bedre ut nå». United-manageren har tidligere også snakket om ønsket om å få flere gunstige brudd, at United må tørre og at Anthony Martial virkelig kan være en 9er. Norwich var ikke gode, men denne kampen ga uttelling på alle fronter for det United-manageren har snakket om.

Til slutt fikk vi endelig også satt innpå unggutter, slik det helst skal være: At de får matching når laget har flyt og vi er på vei til seier. Så skal det sies at de byttene ikke akkurat gjorde oss veldig mye bedre, men det hadde vi råd til i denne.

Så er ikke jeg blant dem som snakker om at «nå kommer alt til gå så mye bedre for United i Premier League». Til det kreves det kanskje én sesong sammenhengende med prestasjoner som vitner om en permanent positiv endring, men dette var mer enn bra nok mot en motstander som var i trøbbel.

Så handler det – som alltid med denne gjengen – om å klare å gjenta det som fungerte så mye som mulig også fremover. Vi er i en posisjon hvor vi ikke har råd til å sløse bort mange poeng.

PS. Lurer du mer på hva jeg mener om de virkelig store perspektivene rundt dette United-laget og den veien vi nå har valgt så har jeg skrevet mye om det i tidligere kommentarer.

Powered by Labrador CMS