Mine tanker etter Bayern-kampen

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans vurderinger etter Bayern-kampen.

Mine tanker etter 1-0-tapet mot Bayern

Det var en sjanseløs kamp, bokstavelig talt.

Det var en kamp som ikke kan gjentas fredag mot Leicester – eller i noen som helst tellende kamp senere i sesongen.

Tottenham-kampen forrige sesong, da vi ga opp, var vel det nærmeste vi kommer det vi søndag.

Det var en kamp så langt i fra det vi håpet på som det går an å komme. Det var akkurat den kampen vi ikke ønsket etter denne sommeren, og jeg har null problemer med å se at en del blir mer bekymret av det.

Samtidig betyr den svært lite eller ingenting om vi slår Leicester og Brighton.

Det er verdt å merke seg at det betød svært lite at vi feide Real Madrid, Liverpool og flere andre av banen sommeren 2014 under Louis van Gaal, så lenge vi tapte ligaåpningen 2-1 mot Swansea.

Året etter tapte vi 2-0 mot Paris St. Germain i generalprøven, bare for å slå Tottenham i ligaåpningen.

0-0-kampen hjemme mot Everton like før ligaåpningen i José Mourinhos første sesong betød lite da vi tok ni poeng på de tre første kampene like etter.

Historien viser altså at det er ganske så lite sammenheng mellom hva som skjer i en treningskamp og en tellende ligakamp.

Det er først hvis vi leverer like dårlig i en ligakamp at jeg blir bekymret, og nei, til dere som mener at dette var på samme nivå som vi ofte har levert under José Mourinho – det er feil. Ja, vi har vært ganske så kjedelige en del ganger, men det er svært sjelden at vi har vært så dårlige som vi viste søndag.

Eric Bailly og Victor Lindelöf var de eneste positive enkeltspillerne mot Bayern, og så tror jeg unggutta fikk litt av en opplevelse med et innhopp på et fullt Allianz Arena mot en rekke av de største stjernene i Europa.

Jeg var skuffet over alt annet.

Luke Shaw falt dessverre igjennom i mine øyne, mens Fred også var godt under pari. Akkurat som Andreas Pereira var det – uten at jeg mister troen på dem av den grunn.

Det var tydelig fra første stund at Marcus Rashford har hatt ferie, eksplosiviteten var borte og ganske tidlig synes jeg det virket som om det var tunge bein over hele linja.

Spørsmålet er hvorfor det ble sånn.

Var det tre ukers USA-tour og jetlag som hang i? Kollega Eivind Holth sa at han slet de første dagene etter at han kom hjem. Det var først da han kom på kontoret mandag at han hadde begynt å føle seg bedre, og han hadde bare vært der i én uke.

Hadde de en dobbeløkt med hardtrening lørdag?

Eller er det bare slik at et godt Bayern-lag rett og slett er såpass mye bedre enn et United-lag som altså manglet blant annet Pogba, Lukaku, Valencia, Young, Matic og Lingard – altså halvparten av et toppet lag.

Pogba ser ut til å ha kost seg i ferien sin.

Noen ristet på hodet over at vi ble rundspilt av et Bayern-lag som først starter sesongen om tre uker, men det skal påpekes at de også har vært i aksjon i noen uker allerede. De hadde også vært hjemme fra sin USA-tour i én uke, med tanke på å legge bak seg eventuell jetlag.

Det var merkbart hvor mye mindre sentral Alexis Sánchez ble i en kantrolle, sammenliknet med hva han har levert som ren spiss tidligere i sommer.

Jeg vil derfor tippe at søndagens kamp øker sjansene for at Romelu Lukaku starter mot Leicester. Alternativet er nok at Alexis Sánchez dyttes tilbake i mer en sentral rolle igjen.

Jeg lurer også på vurderingen av en 4-3-3 mot en 3-4-1-1-formasjon til den kampen, men igjen – det føles nesten håpløst å vurdere søndagens kamp da vi individuelt og kollektivt leverte så skralt.

Uansett så er det tvilsomt om det er formasjonen som avgjør fredagens kamp. I stedet handler det om å få fart på beina, klare å sette sammen flere enn to-tre pasninger i eget lag og tørre å angripe med nok folk.

Det siste var det store ankepunktet forrige sesong, og det gjenstår fortsatt å se om vi klarer å bli noe bedre offensivt denne sesongen.

Fem mål på seks treningskamper tyder ikke på det, den totale mangelen på eget spill mot Bayern tyder ikke på det.

Samtidig har det vært en spesiell sommer, en utfordrende sommer hvor vi altså aldri, ei heller mot Bayern, har manglet færre enn 10 spillere.

Det har faktisk ikke vært miljø til å trene med de som faktisk skal levere varene denne sesongen.

Hvordan kommer det til å gå denne sesongen?
Hva synes jeg om Mourinho i sommer?
Hva med overgangsvinduet?
Og ikke minst hva med Anthony Martial?

Jeg vurderte å begynne på det også her, men det blir rett og slett for langt for én og samme kommentar. Det kommer senere denne uka. Jeg har bevisst holdt igjen da det faktisk kan skje litt inntil vinduet stenger torsdag – ting som kan påvirke.

Jeg har blitt fortalt at United ikke fikk kloa i noen av de høyre kantspillerne de hadde på lista si, og at de dermed måtte gi opp den posisjonen.

Så kan jeg selvsagt ta feil, men om Alderweireld eller en høyrekant eller hvem som helst kommer inn denne uka, så betyr det ingenting for Leicester-kampen.

Den må vi vinne med de vi har.

Sannsynligvis gjør vi også det.

Fordi vi er mye bedre enn det vi viste mot Bayern. Fordi kampen spilles på Old Trafford. Fordi vi er et av de beste hjemmelagene i ligaen. Fordi heller ikke Leicester vil være toppet der og fordi det, som  nevnt tidligere i denne saken, er en enorm forskjell mellom treningskamp og tellende kamp.

Club America, San Jose, AC Milan, Liverpool, Real Madrid og Bayern München – tro meg – alt har, for José Mourinho, handlet om Leicester underveis de siste ukene.

Én av hans største styrker er å gjøre lagene sine klare, uansett rammebetingelser og husk hvordan vi har startet de forrige sesongene med ham i sjefsstolen.

2016/17: Full pott og 7-2 i målforskjell etter tre kamper.
2017/18: Full pott og 10-0 i målforskjell etter tre kamper.

Bring on Leicester.

For selv om jeg kommer tilbake med en kommentar om at sommeren har vært alt annet enn ideell, så gleder jeg faktisk meg som en unge til ligastart.

Det meste annet i sommer har tross alt vært støy.

Det er nå det begynner.