Mine tanker etter Arsenal

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans tanker umiddelbart etter 2-2 mot Arsenal.

Mine tanker etter 2-2 mot Arsenal

Gutta kjempet og stod på gjennom hele kampen, men prestasjonen var ikke bra nok totalt sett.

Det var spennende, men langt i fra fantastisk.

Det var 2-2, men det var ikke de tre poengene vi trengte.

Vi fortjente kanskje ikke å vinne, heller, siden Arsenal til en viss grad angrep bedre enn oss utover i kampen. Vi ble tydelig slitne.

Samtidig fortjente vi vel ikke å tape. Se på de baklengsmålene. Merkelig tabbe av De Gea. Kortslutning av Rojo.

Vi har også fått en lei uvane.

Da Arsenal tok ledelsen hadde vi nemlig sluppet til fire sjanser mot oss i løpet av 158 minutter med Premier League-fotball. Alle endte med baklengsmål. Akkurat som vi slapp inn hver eneste sjanse vi fikk mot oss mot Brighton og West Ham tidligere i sesongen. Akkurat som at vi slapp inn første sjanse imot også i flere andre kamper.

Det positive:

Matteo Darmian var veldig solid på sin venstreback. Eric Bailly spilte seg stort opp i 2. omgang, selv om han var merkverdig vill – og nesten midtbanespiller før pause. Jeg lurer på om det var ordren hans.

Ander Herreras positivitet i presspillet må man like, i alle fall når timingen er som nå og Marcus Rashford har fått en fin greie: Selv om alt ikke fungerer så jobber han hele tiden hele veien. Alt for laget, alt for klubben. Bra, Marcus.

David de Gea må ta skylden for 0-1, men reddet oss med et par kjemperedninger i 2. omgang.

Så slet Diogo Dalot veldig. Han var halvveis på etterskudd allerede før pause, klart på etterskudd etter hvilen og Arsenal kom seg altfor lett forbi ham. Han var også svak i et par gode innleggsposisjoner offensivt.

Jeg likte imidlertid at José Mourinho snakket positivt om ham etter kamp. Bygg ham opp utad, sett krav og jobb med ham internt.

Les også: Slik oppsummerte José Mourinho kampen

Jesse Lingard og Anthony Martial scoret, men var litt for anonyme etter min smak, selv i de periodene vi orket å stå høyt. Vi trenger enda mer kvalitet.

Ingen av innbytterne klarte å utgjøre en forskjell, selv om Mourinho mente det var fordi forsvarerne var utslitte.

Jeg likte egentlig lagoppstillingen. Det var mest Luke Shaw jeg savnet.

Og selvsagt var det spesielt at tre av våre fire dyreste spillere noensinne, Romelu Lukaku, Paul Pogba og Fred, ikke startet. Sistnevnte var heller ikke på benken.

Det var imidlertid åpenbart at vi slet offensivt, spesielt da vi i perioder ikke turte eller orket å presse like hardt. Det ble for store avstander. Det ble håpløse arbeidsforhold for de lengst frem.

Enda et uavgjortresultat var selvsagt ikke hva vi ønsket oss.

Palace, Southampton og Arsenal burde jo helst gitt oss sju poeng, men vi står med tre. Fire bak skjema til å tette luka opp til topp-4 , altså, på tre kamper.

Vi har snakket om ni viktige kamper fra Palace og til og med Newcastle borte 2. januar. Nå er maksimal poengfangst 21 på de ni kampene – hvis vi slår Liverpool borte og også slår Fulham, Cardiff, Huddersfield, Bournemouth og Newcastle.

Det sier seg selv at det blir vanskelig.

For hvor stor er sjansen for at vi plutselig blir stabilt gode? Med de siste par ukene friskt i minne går det faktisk ikke an å virkelig tro det. Håpe, ja, men tro nei.

I forkant av Arsenal-kampen snakket noen United-fans om at dette kunne bli José Mourinhos siste kamp for United.

Nå tror jeg lett vi kan fastslå at det ikke blir det.

Jeg nevnte i en video onsdag at en dårlig prestasjon mot Arsenal kombinert med en dårlig prestasjon mot Fulham og et tap mot Liverpool kunne være kroken på døra for prosjekt Mourinho, fordi avstanden frem til topp-4 da fort kunne være nærmere 15 poeng.

Nå tapte imidlertid Chelsea onsdag, slik at avstanden opp til topp-4 ikke er 11 poeng allerede nå. Den er «bare» åtte.

Følelsen min, når jeg skriver dette natt til torsdag, er at det skal bli veldig dårlig mot Fulham og Liverpool, hvis noe skal skje umiddelbart. Internt kan det nemlig påpekes det som også er sant, at vi kun har tapt mot Juventus og Manchester City siden september.

Så for dårlige resultater, ja, men om Ed Woodward vil – og det virker jo som om han egentlig ikke vil foreta seg noe – så har han noen forklaringer som han kan bruke mot Glazers og andre internt.

Resultatene avgjør likevel alt.

Slår vi Fulham så betyr kanskje ikke Liverpool-kampen så mye, men avstanden frem til 4. plassen gjør det. I alle fall for oss fans.

Åtte poeng er egentlig allerede for mye.

Og jeg lurer på hva Ed gjør eller tenker om den øker til 11 eller også mer.

Det sier seg selv at den egentlig ikke kan bli veldig mye større, spesielt ikke siden det stadig blir færre og færre kamper igjen å eventuelt skulle rette det opp på.

Men Fulham, Liverpool, Cardiff, Huddersfield, Bournemouth og Newcastle de neste ukene.

Det skal jo være minst fem seirer.

Det må egentlig bli minst fem seirer.

Men jeg skriver det mer med håp enn ordentlig tro.

Det var, som skrevet, spennende mot Arsenal, men det var ikke bra nok.

Det blir også spennende å se hva som skjer videre, men jeg er mildt sagt usikker på om det blir bra nok i en sesong hvor mangelen på stabilitet er det eneste som har vært stabilt.