Mine tanker etter 2-0-seieren

– Ikke lov å være misfornøyd, skriver Dag Langerød etter seieren på Wembley.

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker umiddelbart etter de fleste United-kamper.

Her er hans skriblerier etter at han var til stede på Wembley søndag ettermiddag:

Fornøyd eller misfornøyd?

I pausen på Wembley var det mange som ikke var fornøyde. United ledet 1-0, men det var ikke nok, mente folk.

Jeg synes imidlertid ikke at det er lov å være misfornøyde med de 90 minuttene på Wembley.

Det var ikke spektakulært, men det var nok. Etter Robin van Persies tidlige 1-0-scoring så ble det en profesjonell gjennomføring og det var aldri tvil. Wigan hadde to halvsjanser før pause og ingen store eller små sjanser etter hvilen.

Patrice Evra, her i kamp med Wigans Emmerson Boyce.
Patrice Evra, her i kamp med Wigans Emmerson Boyce.

Jeg er selvsagt helt enig i at det aldri ble noen fest. Tidvis var det kjedelig og for lite bevegelse fremover på banen. United skapte lite mot et Wigan-lag som hører til i Championship. Det var mest pasning på fot, og fokuset var å holde ballen i laget.

Jeg må imidlertid få påpeke at det kun er tre måneder siden de fleste av disse Wigan-spillerne (8 som var på banen i FA-cupfinalen, spilte også søndag) var med på å vinne en fortjent seier i FA-cupfinalen mot Manchester City. Wigan-fansen mener selv også at dette laget er bedre enn det som spilte i fjor. De startet Championship med en 4-0-seier på bortebane.

Likevel var det altså aldri tvil om utfallet.

Da kan man ikke være misfornøyd.

Hadde Sir Alex fortsatt vært trener ville de fleste tenkt at dette var solid nok på en middels dag i en kamp som aldri tok av siden det tross alt «bare» var snakk om Community Shield mot en svakere motstander. Jeg mener de som er misfornøyde fokuserer altfor mye på at vi har en ny manager, at prestasjonene i sommer ikke har vært helt fantastiske og at det heller ikke har kommet noen storkjøp.

Det blir urettferdig etter min mening.

Når United vinner en kamp uten egentlig å være truet – og det til og med står om et lite trofé – så er det ikke lov å være misfornøyd. Dette var ett ok skritt i riktig retning uten at man trenger å være ekstremt fornøyd, heller. Vi vet jo alle at det bor enda mer i denne troppen.

Manchester United v Wigan Athletic - FA Community Shield

Robin van Persie:

1-0 var det verdensklasse over, og det var akkurat som jeg trodde. Jeg har sett Van Persie på trening i Asia. Han har virket skarp, og det at han har bommet på store sjanser i noen av sommerkampene er da underordnet.

For Uniteds beste spillere har sommeren kun handlet om å trene seg i form, og det er først når det virkelig gjelder vi vil få se det beste. Vi fikk litt mot Wigan. Forhåpentligvis får vi enda mer i serieåpningen. Tap kan bli til uavgjort og uavgjorte kamper kan bli til seirer med nederlenderen på laget, og med fire veldig tøffe kamper på de fem første (Swansea, Liverpool og City borte, samt Chelsea hjemme) kan Van Persies avslutninger være forskjellen mellom en middels og en god sesongstart.

Å holde nullen:

Etter 13 baklengs på sommerens første sju kamper, og tidvis meget rufsete forsvarsspill, så er det også en opptur å holde nullen. Så vidt jeg klarte å få med meg fra tribunen på Wembley, skapte ikke Wigan mer enn to halvsjanser i hele kampen.

David de Gea ble ikke testet noen gang. Nemanja Vidic var den duellspilleren vi ønsker at han skal være. Phil Jones startet i midten og endte på backen, og det var greit nok. Chris Smalling var ikke helt hundre prosent, og endte med en stor vurderingsfeil som ga Wigan en halvsjanse. Patrice Evra var god, både defensivt og ikke minst offensivt.

Det beste med defensiven var imidlertid at United fremstod som en enhet. Midtbanen hjalp til, forsvaret stod godt i mot.

Så er det bare å innrømme at United hadde såpass god kontroll at det er vanskelig å si noe om hvor bra det var før vi ser United i aksjon  mot Swansea om en uke.

Skader:

Rafaels er ifølge rapportene ute i fire-fem uker. Det betyr at han tidligst er tilbake i midten av september, etter landslagspausen. Hvem som bør ersatte ham? Jeg ønsker Phil Jones eller Antonio Valencia; kanskje aller mest Valencia.

Antonio Valencia i drivet.
Antonio Valencia i drivet.

Antonio Valencia:

Vil han ikke ha nr.7 på ryggen så er det helt greit for meg. Alt for at han skal være mest mulig komfortabel. Det kan også være greit å ha 7ern ledig når United lykkes på overgangsmarkedet…for det tror jeg fortsatt at vi kommer til å gjøre.

Irriterende landskamper:

Jeg er ikke glad i landskampene den siste uka før seriestart. Jeg synes synd på Shinji Kagawa som nå måreise frem og tilbake halve jorda rundt for å spille for Japan mot Uruguay i Japan, og jeg kan bare håpe de som skal i aksjon kommer helskinnet fra det. Ashley Young trakk seg søndag kveld fra den engelske troppen, og heldigvis slapp Javier Hernandez å reise til New York for å spille for Mexico mot Elfenbenskysten – dette fordi meksikanerne innså at han kommer raskere tilbake på banen hvis han dropper den reisen.

Swansea:

Det betyr kanskje ikke mye, men etter at Swansea startet sesongen ubeseiret hjemme den første måneden i fjor, så tok David Moyes sitt Everton til Wales og vant 3-0. Hjemme var Everton også klart best mot Swansea, selv om de da sløste med sjansene slik at det endte 0-0. Det kan altså tyde på at Moyes vet ganske godt hvordan man skal slå waliserne.

La oss håpe det.

Som vanlig får du gjerne være uenig eller enig i kommentarfeltet under.