– Det verste var ikke de vi ikke kjøpte

Selv hadde jeg to store ønsker for overgangsvinduet.

Jeg hadde også forhåpninger om en toveis midtbanespiller med kjappe bein.

Men til tross for Fellaini-kjøpet, så må jeg innrømme at han ikke fyller noen av de to kategoriene.

Jeg har hele tiden egentlig ønsket Fellaini, men da ikke som den eneste signeringen. Jeg ser nemlig at han har kvaliteter United kan få nyte godt av. Han er noe helt annerledes enn det vi har. Han er anvendelig, skal faktisk være best som defensiv midtbanespiller (veldig interessant), men som vi United-fans også smertelig er klar over (serieåpningen i fjor) så kan han være ekstremt vanskelig å håndtere også i en mer offensiv midtbanerolle. Han scorer også mål. Manchester Uniteds 11 brukte midtbanespillere scoret 17 mål forrige sesong i serien. Fellaini alene scoret 11 på 31 seriekamper, og 14 totalt i sesongen. For Everton.

Men jeg skulle altså hatt den ekstra signeringen – det storkjøpet eller den midtbanespilleren jeg nevnte øverst.

Det verste med overgangsvinduet var imidlertid ikke de vi ikke fikk.

Det er at vi satte oss selv i en posisjon hvor andre lags supportere, fotballelskere,journalister og også mange United-fans mener vi var latterlige.

Jeg orker egentlig ikke å gå gjennom hele den farsen i detalj enda en gang, for det har vært en farse. Alt fra Ed Woodwards viktige tur hjem for å ta seg av «business» som vi aldri så noe av, den offentlige og mislykkede jakten på Fabregas, skambudene på Fellaini og Baines og nå til slutt hvor vi plutselig ble gjerrige da Ander Herrera siklet etter å komme til oss – alt det har bidratt til å skade Uniteds rykte. Det har skadet Moyes, men ikke minst har Ed Woodward kommet særdeles dårlig ut av det.

Det misliker jeg sterkt.

United skal ikke være en sånn klubb. I alle fall ikke i mine øyne.

Når det er sagt så er Uniteds situasjonen selvsagt ikke så ille som mange vil ha det til.

Inntil videre velger jeg derfor også å tro at det gjelder Shinji Kagawa.

I bakhånd har vi ekstremt spennende Adnan Januzaj. Han er 18 og et halvt år gammel.  Hadde Moyes valgt å gå for Mesut Özil (Ja, jeg synes han hadde vært spennende, alle synes vel det?) så hadde veien frem for ham vært enda lengre. Hadde Özil gått inn i Uniteds lønnsstruktur vill han nok også fått nærmere 200.000 pund i uka, noe som ville betydd at en femårsavtale ville kostet United nærmere én milliard kroner.

En milliard for Özil eller å gi Januzaj en ordentlig sjanse både denne og neste sesong? Tja, kanskje vil tiden vise at det ikke var så dumt å droppe Özil.

Når det gjelder konkurrentene våre, så er jeg heller ikke så bekymret som mange andre virker å være.

Jeg ser at Everton har gjort et ok vindu, men de vil uansett ikke være med i gullkampen. Det er ikke akkurat sånn at jeg er skremt av forsterkningene i Chelsea, heller. Kall meg gjerne naiv og supporterklubb-mann også, men for å være dønn ærlig så er det foruten Özil egentlig ingen andre nye kjøp i Premier League jeg er spesielt misunnelig på. Tottenhams nye? Lamela, Eriksen, Soldado? Tar Kagawa, Rooney, Van Persie og/eller Chicharito når som helst. Fernandinho, Navas, Negredo? Nei takk. Er helt greit at de ikke er i United, uansett hvor fine navn de har. Har heller aldri vurdert dem. Og Özil? Fantastisk spiller, men er det virkelig enda en offensiv midtbanespiller som kommer til å utgjøre forskjellen mellom 4. plass og gullkamp for Arsenal? Jeg tviler.

Men i bunn og grunn så bryr jeg meg svært lite om hva konkurrentene driver med.

Det handler om hva vi driver med.

Jeg skulle gjerne hatt mer enn fire poeng så langt. Jeg skulle gjerne også sett flere sjanser mot Chelsea og Liverpool, men vi var best i begge kampene. Samtidig som vi har veldig mye å gå på. Mangelen på sjanser uroer kanskje noen, men jeg er faktisk mer beroliget av det jeg har sett. Vi har tatt riktige steg defensivt, og vi har mye å gå på offensivt. Tenk hvor bra det kommer til å bli, da?  David Moyes har også vist i Everton at han er en mann som hele tiden utvikler fotball-lag, og i United har han tross alt et knallbra fotball-lag å jobbe med.

Så kan vi bare krysse fingrene for at United lærer nok av vinduet til at vi aldri ser noe liknende igjen og at vi viser oss frem fra en helt annen side på overgangsmarkedet neste sommer.

Vi fans kommer riktignok til å måtte tåle mye verbal juling fra venner og bekjente de neste månedene. Det får vi bare leve med.

Akkurat som jeg tror det fortsatt er en stor sjanse for at det er vi som kommer til å glise bredest når sesongen er ferdigspilt i mai. Så gode er vi faktisk.