– Det motsatte av hva som er menneskelig

– Jeg husker at ballen kom dalende ned fra himmelen, og jeg tenkte «nå har jeg sjansen». Hvis «Giggsy» får en god touch har jeg muligheten. 

Det er snart 17 år siden Michael Owen avgjorde det som kanskje er tidenes mest dramatiske Manchester-derby, men 46-åringen husker målet som om det skulle vært i går.

Det var 153. gang lagene møttes, men til tross for at det «bare» var en ligakamp tidlig i sesongen, var det mye på spill på Old Trafford denne september-dagen.

Manchester City, som lenge hadde vært den soleklare lillebroren i byen, hadde fått ordentlig rike onkler og hadde brukt sommeren til å handle stort. Størst av alle var signeringen av Carlos Tevez, som tok turen til feil side av byen etter to år på Old Trafford.

City hadde virkelig begynt å bli «noisy neighbours», og det ble ikke bedre av at det var tidligere United-spiller Mark Hughes som ledet de lyseblå. Oppladningen til kampen ble preget av en real ordkrig mellom Sir Alex Ferguson og hans tidligere elev.

Det var altså mer enn bare tre poeng som stod på spill på Old Trafford – det var en god dose ære også. 

Sjokkovergang

 Mens City hadde brukt sommeren til å handle stjerner, hadde United mistet både Tevez og Cristiano Ronaldo. Karim Benzema var sterkt linket til klubben, men i stedet var det Gabriel Obertan, Antonio Valencia og, sjokkerende for de aller fleste, tidligere Liverpool-spiller Michael Owen, som ble hentet til Old Trafford.

Og selv om Owens tid i United ble sterkt preget av skader og lite spilletid vil denne september-dagen i Manchester aldri bli glemt. 

– Var gira på å gjøre et inntrykk

Tilbake til kampen. United ledet både én, to og tre ganger, men da Craig Bellamy sørget for at City utlignet for tredje gang i kampen omtrent i det 90 minutter ble passert, trodde de fleste det skulle ende med 3-3 og poengdeling.

Men så var det dette med sene overtidsscoringer og «Fergie time» da. 

– Det var veldig tidlig i sesongen, og ikke lenge etter at jeg hadde signert for United, så du kan se for deg hvor gira jeg var på å gjøre et inntrykk. Når kampen står uavgjort eller man ligger under forventer du alltid å komme inn når du er spiss, sier Ballon d'Or-vinneren fra 2001 til United.no. 

Owen ble byttet inn etter 78 minutter, på stillingen 2-2. To minutter senere sendte Darren Fletcher United i føringen, før Bellamy altså utlignet i det 90. minutt. 

I utgangspunktet var det lagt til fire minutter, men siden feiringen av Bellamys mål varte inn i overtiden, og United byttet inn ingen ringere enn nåværende hovedtrener Michael Carrick på overtid, la dommer Martin Atkinson til ytterligere tid.

Da Michael Owen mottok ballen stod det 95.18 på kampuret.

– For å være en målscorer må du være så kald, og gjøre stikk motsatt av det alle andre gjør. Ikke misforstå meg, jeg blir gira, men pulsen min kan gå fra 100 til 60 når jeg får en mulighet, mens den for de fleste ville gått fra 100 til 150. Du gjør egentlig det motsatte av hva som er menneskelig, forteller han.

– Så jeg husker bare fokuset og at jeg tenkte at jeg hadde sjansen hvis Giggs fikk en fin touch, men jeg ville ikke vise kortene mine for tidlig, så jeg latet bare som jeg ikke var interessert. Så fort jeg så at «Giggsy» fikk en fin touch, kom jeg til live. 

– Utrolig adrenalinrush

Owen rygget raskt unna forsvareren, og åpnet et stort rom som Giggs kunne slå ballen i.

– Han måtte virkelig slå pasningen hardt, og jeg måtte bare stole på førstetouchen min. Ifølge læreboka skulle jeg tatt ballen med venstrefoten, men jeg hadde så mye rom at jeg tenkte at jeg kunne ta et touch med høyre uten at forsvareren rakk å komme tett nok på meg. På den måten holdt jeg vinkelen og målet åpent. Så var høyrefoten min bedre enn venstrefoten. 

– Så jeg tok en touch med utsiden av høyrefoten og «bang». 

Ballen gikk i mål, United ledet 4-3 med det som omtrent var det siste sparket på ballen og Old Trafford eksploderte.

– Det var et utrolig adrenalinrush. Det er flott å kunne se tilbake på det nå og gleden som fulgte da jeg scoret det målet. 

På sidelinja feiret Sir Alex Ferguson vilt, mens Hughes raste mot fjerdedommer fordi det hadde blitt lagt til så mye tid. 

Det skal vel godt gjøres at det blir like dramatisk når United tar imot City på Old Trafford førstkommende søndag, men får vi halvparten av den dramatikken vi fikk denne dagen i 2009 er det bare å glede seg.