Foto: Håkon Aaberge.

«Budskapet fra publikum var vanskelig å misforstå»

KOMMENTAR: Old Trafford-publikummet er lei av Ed Woodward, og akkurat det har kanskje aldri vært mer tydelig enn onsdag kveld.

Publisert Sist oppdatert

Det var ikke en veldig hyggelig onsdagskveld på Old Trafford.

Resultatet var svakt, fotballen var lite imponerende, og alt fra intensitet til kvaliteten på lagoppstillingen i seg selv ga grunn til bekymring.

«We want our United back!» ljomet det fra tribunen, men akkurat det handlet nok mer om ledelsen og eierskapet eller om noe annet.

SE OGSÅ: VIDEO: Slik viste United-fansen sin misnøye

Undertegnede har vært på Stretford End i de to siste hjemmekampene, og kan ikke nødvendigvis snakke om hvordan det har vært på hele stadion, men undertegnede kan ikke huske å ha hørt så tydelig Ed Woodward-motstand tidligere.

Før var det kanskje innimellom enkeltrop rettet mot Woodward, men at store deler av stadion synger om ham, er noe helt annet enn det vi har sett tidligere.

Mot Wolves og spesielt mot Burnley har det blitt ropt i store deler av kampen.

UPOPULÆR: Ed Woodward.

«Ed Woodward skal dø»

Det har vært mange forskjellige slags sanger også. Klassikere som «We want Glazers/Woodward out» og «Love United, hate Glazer» har blitt sunget. Det er blant de mer uskyldige.

«Build a bonfire»-melodien synges nå med «put the Glazers on the top» og «Ed Woodward in the middle».

«He’s gonna die»-sangen som tidligere ofte ble sunget om Malcolm Glazer, blir nå sunget om Woodward.

Det er ikke en utpreget hyggelig tekst, for å si det slik. For de som ikke kjenner til den, så går den nå altså slik: 

He’s gonna die, he’s gonna die
Ed Woodward is gonna die
How we kill him I don’t know
Cut him up from head to toe,
All I know is Woodward’s gonna die

Solskjær tok, naturlig nok, en viss avstand fra akkurat disse ropene. Det er uansett vanskelig å ignorere at flere og flere på Old Trafford blir med på å synge anti-Woodward-sanger.

Da Stretford End etter hvert sang at de som hater Glazer-familien skulle reise seg opp, så var det mange som reiste seg. At Stretford End og East Stand var med på slikt er ikke uventet, men nå var det mange, mange som reiste seg på langsidene også.

Beskjeden var tydelig: Manchester United-supporterne er lei av måten United blir styrt på.

MØRKT: Onsdag kveld så det mørkt ut – i flere betydninger av ordet.

Ikke tilfeldig at de siste managerne har vært kritiske

Det er heller ikke spesielt rart.

Å styre en enorm klubb som Manchester United er nok ikke enkelt, men Ed Woodward, Matt Judge & co har vist fint lite som tyder på at de har det som skal til for å ha den makten de tross alt foreløpig har.

United fremstår mildt sagt ikke særlig overbevisende på overgangsmarkedet, hvor ting alltid ser ut til å dra ut i tid. Joda, vi kan skjønne at overganger er kompliserte saker, men når vi sammenligner prosessene med de som skjer i andre klubber, så kommer vi ikke veldig godt ut.

Managerrollen er ganske sterk i United, men samtidig er en også avhengig av at de over seg gjør jobben sin, og det er nok ikke tilfeldig at ingen av Uniteds siste managere virker særlig begeistret for ledelsen.

Solskjær er kanskje ikke helt fornøyd han heller. Før sesongen virket han ikke fornøyd med at det ikke kom flere spillere inn, og at ting tar tid nå i januar også, gjør at det er lett å forstå om han også blir frustrert.

Hvorfor United-ledelsen tilsynelatende mener at United drives best uten en skikkelig sportsdirektør, er vanskelig å forstå. Det bør komme inn en dyktig person, med erfaring, som får reell makt over det sportslige i Manchester United, et skikkelig bindeledd mellom styret og manageren (i motsetning til den type teknisk direktør som det har vært rykter om at United heller er ute etter).

Da snakker jeg ikke om å hente inn en mann som bare skal blidgjøre fansen. Det ropes innimellom om Edwin van der Sar, men det ville vært en helt absurd ansettelse, for jobben han har i Ajax er en helt annen type rolle enn det vi bør være ute etter. Van der Sar har også sagt dette selv tidligere. Han er ingen sportsdirektør, og har en mer administrativ rolle.

At det ropes anti-Woodward-sanger hjelper kanskje ikke, men det legger i alle fall litt mer press på Woodward. Han må kanskje innse selv at det må gjøres store endringer, for det er vel neppe noen grunn til å vente på at Glazer-familien skal gjøre disse endringene.

At de har tatt mye penger ut av klubben er én ting, minst like ille er det at det under dem har vært vanskelig å se noen plan og gjennomføringsevne for å bygge en lys fremtid på banen.

Undertegnede blir litt matt av å se hvordan United fremstår, og det gjør det ikke noe enklere når en frykter at alternativet kan være enda verre (å bli kjøpt opp av f.eks. Saudi Arabias kongefamilie, et diktatur som har mange menneskerettighetsbrudd på samvittigheten, og CIA konkluderte i november 2018 med at kronprins Mohammad bin Salman skal ha beordret drapet på journalist Jamal Khashoggi).

MOTSTAND FRA PUBLIKUM: Ole Gunnar Solskjær slapp i stor grad unna, sannsynligvis fordi det er andre som det er viktigere å være kritisk til.

Støtte til Solskjær og United – enn så lenge

Tilbake til Old Trafford, onsdag kveld: Ed Woodward og eierne fikk som nevnt høre det fra fansen, men hva med Ole Gunnar Solskjær og spillerne?

Generelt var det egentlig bare Woodward og eierne supporterne lot det gå ut over.

Kritiske sanger om Glazer/Woodward ble gjerne etterfulgt av «We love United, we do» enda høyere – som om supporterne på Stretford End bare skulle understreke at en synger om Woodward og Glazer nettopp fordi en bryr seg om klubben.

Undertegnede telte ellers tre forskjellige Solskjær-sanger (dette også ofte rett etter Glazer/Woodward-kritiske sanger), og støtten til nordmannen fra Stretford End var både høylydt og tydelig, og United-manageren ble applaudert av banen etter kampen.

Igjen er det vanskelig å misforstå budskapet fra Old Trafford-publikummet: Det er andre i klubben som er det største problemet. 

Solskjær tåler nok uansett ikke så altfor mange slike kamper før misnøyen med han også vil øke, for det var virkelig ingen god kamp, og det var vanskelig å kjenne igjen den intensiteten som Solskjær ønsker å ha i laget sitt. Han anerkjenner jo dette selv også, men det bør uansett ikke være slik at spillerne på banen er så stillestående at de fra tribuneplass ser ut som om de er på et stillbilde.

Før kampen snakket jeg med en som var på Everton-Newcastle på tirsdag (du vet hvem du er!), og han forlot plassen sin på stillingen 2-0, og gikk glipp av Newcastles comeback.

Noe slikt så aldri ut til å være i nærheten av å være aktuelt på Old Trafford onsdag kveld. Det er ikke et bra tegn for Solskjær at det ikke virket som om noen som helst trodde noe særlig på at United skulle snu det. Det er ikke bra, og de tomme tribunene mot slutten av kampen indikerte jo også en manglende tro på at noe stort skulle skje (i dette tilfellet hadde det nok uansett også delvis med den svært sene kampstarten å gjøre).

Å gjøre viktige grep for klubbens fremtid er selvsagt positivt, men Solskjær er likevel avhengig av progresjon for at han skal beholde fansens støtte.

Innen United har gjort noe med måten klubben styres på, så er det uansett vanskelig å se for seg stor suksess enten det er under Solskjær eller andre. I så fall blir det på tross av ledelsen, heller enn på grunn av dem.

På kort sikt trengs det uansett forsterkninger, og det vil virkelig bli hett for Ed Woodward om ikke United-ledelsen klarer å få en overgang eller to i boks nå i januar.

FIKK STØTTE: Ole Gunnar Solskjær.

Powered by Labrador CMS