– Zidane sitter på nøkkelen til Uniteds managerutfordring

Men neppe på den måten mange tenker.

Zinedine Zidane er en av svært få, kanskje den eneste kandidaten, som ville passet PSGs stjernegalleri som hånd i hanske. Og med Zidane på plass i Paris, kan PSG slippe Mauricio Pochettino til United.

Det høres enkelt ut, og det kan faktisk bli ganske enkelt også.

Men Zidane sitter med nøkkelen i et år der PSG-eierne fra Qatar vil være desperat etter å sikre seg Champions League-tittelen før VM arrangeres om ett år. Da vil klubben kun slippe Pochettino om den rette kandidaten kan overta.

En tidligere United-spiller møtte Ole Gunnar Solskjær i sommer like etter at nordmannen hadde skrevet under på en ny treårskontrakt med United.

«Gratulerer, dette er jo strålende nyheter», sa han.

«Takk, men tre år er lenge. I en klubb som Manchester United er man aldri lenger enn seks kamper unna å få sparken», skal ha vært Solskjærs humørfylte, men jordnære svar.

Det tok mer enn seks kamper, men Solskjær visste hvor fort ting kan snu i fotball, hvor små marginene kan være, og hvor umulig det er å klamre seg til jobben når prestasjonene til spillerne er i fritt fall.

Bedre forfatning enn da han tok over

Etter en serie svake resultater i 1986, møttes Ron Atkinson og daværende styreformann i United, Martin Edwards på toalettet på Vicarage Road etter en trist United-forestilling mot Watford.

Der tilbød Atkinson seg å gå av dersom Edwards ønsket det. Edwards tenkte det fantes mer verdige måter å takke av en manager på, men Atkinsons skjebne var i realiteten allerede beseglet. 

Ikke lenge etter ble Atkinson erstattet av Alex Ferguson.

Ole Gunnar Solskjær møtte garantert verken Avram eller Joel Glazer på Vicarage Road lørdag ettermiddag, men han var fullt klar over møtevirksomheten som fat sted på kvelden.

Til slutt var det ingen vei tilbake. 

Som manager i Manchester United må man utvikle samtidig som man får resultater. Det er en vanskelig balansegang som det tok selv Alex Ferguson flere sesonger å mestre.

Lenge så det ut som spilleren som fullbyrdet Fergusons største triumf i karrieren, trippelen i 1998/99-sesongen, hadde funnet balansegangen.

Solskjær etterlater seg en klubb i langt bedre forfatning enn den han selv overtok for nesten tre år siden.

På tampen av 2018, da José Mourinho fikk sparken, var United en klubb fullstendig uten retning og mål.

De svake resultatene denne høsten er det som til slutt felte Ole Gunnar Solskjær, men han etterlater seg en klubb med langt mindre splittelse, negativitet og trøbbel, enn det både Louis van Gaal og José Mourinho gjorde.

Men han etterlater seg også en klubb som trenger en klarere sportslig styring.

Rammeverktøyet har vært bra, men i høst har det kollapset.

Om Glazer-familien og United-ledelsen mener at «Cultural Reboot» faktisk skal bety noe annet enn et hult og pompøst luftslott, bør ledelsen velge en løsning på sikt som kan bygge videre på det Ole Gunnar Solskjær og hans team har etablert i klubben.

Det sitter en mann i Paris som vet nøyaktig hvordan man bygger en klubb, for han har gjort det før og han heter ikke Zinedine Zidane.

Mistet nøkkelen til et strålende byggverk

Det var de færreste som trodde United skulle befinnet seg i dette uføret i slutten av november. For i sommer var imidlertid optimismen stor i og rundt Manchester United.

Solskjær hadde tatt United til Champions League i sine to fulle sesonger ved roret ved å bli nummer tre og to i Premier League.

«Vi er tryggere enn noen gang på at vi er på rett vei under Oles ledelskap, forklarte avtroppende United-sjef Ed Woodward da Solskjærs nye kontrakt ble offentliggjort.

Da Jadon Sancho, Raphaël Varane og Cristiano Ronaldo ble hentet, la ikke det akkurat noen demper på optimismen.

Lørdag kveld var den troen og optimismen like fraværende som United-spillernes vilje, innsats og kvalitet mot Premier League-nykommerne Watford.

1-2 mot Young Boys i Champions League var tungt å svelge. 0-1 og 2-4 mot Leicester likedan. 0-5 mot Liverpool og 0-2 mot Manchester City, begge på eget gress, var ydmykende.

Men 1-4 mot Watford?

Simpelthen fullstendig uakseptabelt.

Og dessverre symptomatisk for den elendigheten United befinner seg i; mannen som Solskjær hadde gitt kapteinsrollen, som skulle være bautaen i forsvaret, Harry Maguire, var den spilleren som sviktet mest ved å bli utvist da United jaktet utligningen på Vicarage Road.

Det triste er at Solskjær sjelden har fått nok kreditt for den jobben som ble gjort bak kulissene i United. Hvordan han kvittet seg med overflødige feilinvesteringer fra forgjengerne og bygget nytt med unge sultne spillere.

Edinson Cavani og Cristiano Ronaldo er kanskje ikke investeringer for fremtiden, men de to aldrende spissene har utvilsomt kvaliteter som burde tjene United på kort sikt.

Solskjærs byggverk er egentlig et bunnsolid ett, men det fremstår nå som Solskjær rett og slett har mistet nøkkelen til sitt eget byggverk.

En erstatter som kan bygge videre

I høst ble det bom stopp, og i Paris sitter det garantert en mann som ser på det som skjer på Old Trafford med stor interesse.

United.no vet at Manchester United har vært interessert i Mauricio Pochettino tidligere, og den argentinske 49-åringen har vist interesse for United. Timingen har imidlertid aldri vært riktig for at de to partene skulle finne sammen, og det er den heller ikke nå.

Men om United ønsker å gå for den argentinske PSG-manageren, og det er flere grunner til at klubben burde gjøre det, så handler det i første omgang om å finne en god midlertidig løsning ut sesongen.

For Pochettino kommer ikke til å flytte på seg med det første.

Dagen før Ole Gunnar Solskjær skrev under på sin nye treårskontrakt med United, skrev nemlig Mauricio Pochettino under på en nye avtale med PSG ut 2022/23-sesongen. 

Pochettino kommer til å lede PSGs stjernegalleri med Lionel Messi, Kylian Mbappè og Neymar til seriegull i Frankrike denne sesongen, men det er trolig ikke nok for den Qatar-eide klubben.

I et år der Oljenasjonen skal arrangere VM i fotball er det én ting som gjelder for det statsstyrte investeringsfondet som eier PSG. De må sole seg i glansen av verdens mest prestisjetunge klubbtittel før VM tar til.

De vil vinne Champions League-tittelen.

Uten den vil Pochettino leve farlig.

Manchester United bør imidlertid først og fremst se på det argentineren utrettet med Tottenham. Han vant ingen troféer med klubben, men han var nær.

Og da han trengte ekstra klosser i byggverket sitt, ble det full skjæring i Nord-London.

Men Pochettino har vist at han kan løfte frem unge spillere og få mye ut av de ressursene han har til rådighet. Han er også en manager som vet å sette seg i respekt blant spillerne ved å ta tøffe avgjørelser.

I Tottenham kvittet han seg effektivt med potensielle urokråker, men det er kanskje en historie fra Southampton-tiden som illustrerer Pochettinos vinnervilje enda sterkere.

Da argentineren hadde overtatt klubben på sørkysten etter Nigel Adkins som hadde tatt Southampton fra League One til Premier League på to år, innførte han et strengt treningsregime.

Så strengt at tidligere Southampton-spill Rickie Lambert en dag gikk inn på kontoret til Pochettino og forklarte at han kjørte spillerne for tøft.

«Jeg hadde guts nok til å oppsøke manageren respektfullt og si at han kjørte oss for hardt. Mauricio var høflig, svarte at han forstod og vi tok hverandre i hånden. Jeg dro tilbake til lagkameratene og tenkte at jeg hadde fikset situasjonen. Den neste dagen kjørte han oss mye hardere. I stedet for å løpe 12 intervall-økter, måtte vi løpe 24», fortalte Lambert.

Hensikten var klar:

Det skulle ikke være noen tvil om hvem som var sjefen.

Sjefsskiftet er like rundt hjørnet. Hva nå?

29. mars 1967 startet Beatles innspillingen av klassikeren «With a Little Help from My Friends» i Abbey Road i Vest-London.

Sangen ble, som Beatles-sanger flest, skrevet av Paul McCartney og John Lennon, men det var ingen av de to som fremførte sangen. I stedet var det denne låten øremerket Richard Starkey for å løfte trommeslageren, bedre kjent som Ringo Starr, frem i lyset.

«With a Little Help from My Friends» har også vært rettesnoren for Ed Woodward som har vært en solid støttespiller for Ole Gunnar Solskjær hele veien.

Woodward har tonet ned sin egen rolle i lengre tid, men har vært krystallklar i sin støtte til Solskjær hele veien.

Gjentatte ganger har Woodward nevnt Solskjær med navn og den positiviteten nordmannen har skapt i klubben.

Da resultatene til Alex Ferguson var svake i starten av managerlegendens tid på Old Trafford satt selv skotten utsatt til. Troféene med Aberdeen sørget for at Ferguson fikk United-jobben, men det var ikke dem som reddet ham fra sparken.

Det var det en fremsynt og forståelsesfull ledelse som gjorde. De så hva skotten var iferd med å bygge opp og det handlet om å gi ham tid. 

Woodward og United-ledelsen har gitt Solskjær både tid og penger til å bygge.

I dagens fotball er imidlertid Champions League-spill et absolutt minstekrav for en United-manager og tid er en luksus som fort blir mangelvare. Da de ferske kvertalsresultatene ble lagt frem var imidlertid tonen fra Woodward langt mer kynisk enn vanlig:

«Samtidig som disse økonomiske resultatene viser vår soliditet gjennom pandemien er suksess på banen vår førsteprioritet. Manageren, spillerne og alle i klubben jobbet målrettet for å komme dit».

Snart er Woodward imidlertid på vei ut fra Old Trafford, og United-ledelsen ønsker neppe å la en ny manager bli den første store avgjørelsen etterfølgeren Richard Arnold skal gi seg i kast med.

Og om det kan virke vanskelig for United å finne den rette kandidaten på lang sikt, virker det enda vanskeligere å finne den rette kandidaten som er villig til å styre United-skuten ut sesongen.

Zinedine Zidanes navn dukker jevnlig opp, men ikke som en midlertidig løsning. Om han skullevise seg å være førstevalget, vil United-ledelsen ha en stor jobb foran seg med å overbevise ham om å komme til United, selv om han er ledig på markedet. 

Det er heller ikke noe heldig signal om løfte om høyere lønn er det som skal til for å overbevise en managerkandidat som i utgangspunktet er skeptisk.

Men vet United hva de får med Zidane? En gudebenådet fotballhjerne og en av tidenes beste spillere er én ting. CV-en hans i Real Madrid er også imponerende.

Mye av suksessen var tuftet på en stamme av faste spillere og Cristiano Ronaldo på sitt beste. Tre Champions League-titler på rad er eksepsjonelt sterkt, men Zidane benyttet kun 13 ulike spillere fra start i de tre finalene og i de to siste var startoppstillingen identisk.

Manchester United vet at de vil få en manager som klarer å håndtere stjerner og få mye ut av et stjernegalleri. Men er han en langsiktig løsning som vil bygge med tanke på fremtiden?

Erik ten Hag har høstet mange lovord om jobben han har gjort med Ajax, men det er lite som tyder på at han forlater sitt spennende mannskap midt i sesongen og mangel på erfaring fra andre ligaer enn Eredivisie vil tale mot ham. 

United bør se etter en manager som står for mange av de samme prinsippene som Ole Gunnar Solskjær, en manager som kjenner Premier League og som tidligere har latt seg friste til å snakke med klubben.

Om bare timingen hadde vært rett.

Det er den ikke nå, men den kan fort bli det i sommer. 

At eventyret slutter her, og på denne måten, for Ole Gunnar Solskjær er trist.

Ingen er mer skuffet over lagets resultater denne høsten enn nordmannen, men han kommer til å forlate jobben med verdighet og integritet.

Såret, men ikke utslått.

Skuffet, men langt fra ferdig

Og legendestatusen i Manchester United er det ingen som kan ta fra ham. 

Ole Gunnar Solskjær ga United-fansen mange grunner til å være stolt av laget sitt. Han løftet stemningen blant spillerne, deretter i hele klubben og blant fansen.

Solskjær trykket lenge på de riktige knappene hos spillerne.

Paradoksalt nok var det akkurat dem som til slutt sviktet han da han trengte dem som mest.