Ralf Rangnick kom ikke til Drømmenes Teater – han kom til et brennende sirkus.
Noen prøvde å sette fyr på teltet, andre ville bare ut.
Enkelte sirkushester brydde seg bare om sine egne triks, andre var ikke villig til å løfte en finger.
Taket var lekk, kioskene tomme for popcorn, og backstage ble det kranglet om hvem som hadde skylden for hva.
Annonse
Ikke engang sirkusets portugisiske magikere kunne trylle fram god stemning.
Like før midnatt tirsdag kveld vet vi om Rangnick har fått kontroll på kaoset.
Det var det første den tyske 63-åringen snakket om som United-manager i desember.
Kontroll. Tilfeldighetsfaktoren skulle reduseres, og Manchester United skulle styre kampene.
Fra tribunen hadde Rangnick sett hvordan 3-2-seieren mot Arsenal hadde pumpet adrenalin i blodfattige United-årer. Tyskeren hadde imidlertid kommet for å operere i motsatt ende av Netflix-skalaen.
Det skulle gi mindre kaos og flere poeng.
Et «litt gravid» United-lag har imidlertid ikke klart å presse like systematisk og effektivt som Liverpool, Leipzig eller Southampton. Tidvis har det sett overbevisende ut. Andre ganger har det ikke sett ut i det hele tatt.
Realiteten er uansett at den siste Champions League-billetten enn så lenge er adressert til Nord-Londons Arsenal-kvarter.
Annonse
Derfor er en kvartfinale i nevnte turnering akkurat den stjernen vi trenger på Manchester-himmelen nå.
Noe å holde oss fast i. Noe å henge håpet på. Noe som holder liv i det som har vært en ganske brutal sesong.
Jada, mange skal ramle for at Manchester United plutselig har gjort krav på den ene banehalvdelen på Stade de France 28. mai.
Men alle som har vært på Old Trafford etter at solen har gått ned, vet hva flomlys og «den» hymnen kan gjøre med et rødt United-hjerte.
Ikke undervurder hva avansement mot Atlético Madrid og to kvartfinalekamper mot Real Madrid eller Bayern München kan gjøre med troen på at det finnes en fremtid verdt å vente på på Old Trafford.
Skal det skje, må såpeoperatendensene forsvinne.
Jeg tror Rangnick har brukt like mye tid i garderoben som på treningsfeltet.
Mange var lei av brutte løfter og ville bort. Ikke mindre enn 17 (!) ifølge enkelte rapporter i januar. Andre hadde kanskje ikke tro på den tyske vikaren og hans metoder. Og det får konsekvenser for gruppedynamikken når verdens største fotballstjerne kommer inn i garderoben – og plutselig forsvinner til Portugal før Manchester-derbyet.
Annonse
«Professoren» har ikke vært et kallenavn med positive assosiasjoner i Rangnicks tilfelle, men i Manchester kan det tjene som en metafor med riktig fortegn.
På myndig og rutinert vis har lektor Rangnick sørget for ro i rekkene i klasserommet. I alle fall så godt det lar seg gjøre. Tyskeren resonnerer med fornuft, og fremstår som ærlig og redelig på sine pressekonferanser.
– Kanskje vi burde sende ham til Portugal hver eneste helg? spøkte Rangnick etter Ronaldos hattrick mot Tottenham.
Sir Alex Ferguson kunne ikke uskadeliggjort den potensielle fella bedre.
Kanskje har ikke «gegenpress»-oppskriften gitt underverker på banen, men på sidelinjen tror jeg Manchester United har en leder som er så direkte, tydelig og behersket som dette laget trenger.
Den endelige lakmustesten kommer mot Atlético Madrid. De slår ikke kollektivet til Diego Simeone uten å dra i samme retning, selv om de slapp unna på Wanda Metropolitano.
Av alle nedturene vi har vært igjennom de siste årene, står de skjebnesvangre Champions League-kveldene igjen som de vondeste.
De falt sammen i åttedelsfinalen mot Sevilla under José Mourinho i 2018. Vi fikk mirakelet i Paris med Ole Gunnar Solskjær, men en skikkelig realitetssjekk i Barcelona. Fra «pole position» kollapset både system og spillere på Rangnicks gamle arena i Leipzig.
Nå må hodene være på rett plass.
Hvis ikke kan sesongen allerede være over. Når United spiller sin neste ligakamp om tre uker, kan Arsenal ha økt forspranget til sju poeng hvis alt går deres vei mot Liverpool og Aston Villa. Og de vil fortsatt ha én kamp til gode.
Da er det fyr i teltet igjen.
Annonse
Hvis Diego Simeone får alle på Old Trafford til å løpe i hver sin retning, blir det opp til Mauricio Pochettino eller Erik ten Hag å samle dem igjen.
Men la oss håpe Rangnick klarer å temme både Atlético-monsteret og United-spillernes sceneskrekk.
Så har vi noe å klamre oss til mens vi venter på hva fremtiden skal bringe.