Uniteds ukjente manager

Fra spiller til trener

22. oktober 1956 spilte Jack Crompton sin 212. og siste obligatoriske kamp for klubben, drøyt ti år etter debuten. På lag med kommende stjerner som Duncan Edwards, Mark Jones, Geoff Bent, Tommy Taylor og David Pegg, vant han sin avskjedskamp mot Huddersfield med overbevisende 3-0. Hva ingen visste da var at alle de nevnte lagkameratene drøyt femten måneder senere skulle legge sine liv igjen på rullebanen i München. Den mørkeste dagen i Manchester Uniteds historie krevde livet til åtte spillere. Ytterligere to kunne aldri spille mer.

Omstendighetene medførte at Cromptons karriere tok en brå vending. Etter halvannet år som trener i Luton, skrev han igjen under for United – kun fem dager etter München-tragedien.

– Jeg hadde hatt en muntlig avtale med United om å skaffe meg trenererfaring i en annen klubb før jeg returnerte. At jeg skulle komme tilbake var allerede bestemt, men at det skulle skje så raskt var uventet. Jeg hadde bare vært borte fra klubben i litt over et år. Men det var et sjokk å komme tilbake. Old Trafford var totalt forandret. Alle mine venner var borte. Enten døde eller på sykehus. Jimmy Murphy og jeg ble bedt om å bære fanen videre.

Måtte ut av byen

Matt Busby fikk to ganger den siste olje under sykehusoppholdet i München. I mellomtiden prøvde hans assistent Jimmy Murphy og Jack Crompton å vende tilbake til hverdagen. 83-åringen forteller at det går ikke an å forestille seg hvor vanskelig det var. Hele Manchester var i sorg. I ukevis.

– Jimmy Murphy og jeg bestemte oss for å ta hele laget med oss ut av byen. Rett og slett fordi det var for deprimerende å bo i Manchester. Hele byen sørget og gikk rundt som i en transe. Uansett hvor spillerne gikk ble de minnet om ulykken. Derfor dro vi til Blackpool, hvor vi ble boende i to måneder.

Murphy og Crompton startet den nesten håpløse jobben med å bygge opp laget. Unggutter ble kastet inn på laget for tidlig, innrømmer Crompton. Og hastverkkjøp betalte seg ikke. Stan Crowther og Ernie Taylor ble handlet inn fra henholdsvis Aston Villa og Blackpool. Tommy Heron kom fra Portadown, mens Warren Bradley fra Bishop Auckland var den av de fire nye som fikk størst ”suksess”, med 66 kamper for United. Jobben med å bygge opp et lag var meget tung.

Samtidig knuser Jack Crompton myten om at andre klubber nærmest stod i kø for å hjelpe.

– Det er blitt sagt og skrevet så mye om at mange klubber stilte spillere til rådighet. Vel, jeg vet ikke det. Jo da, vi kunne få deres ”Mr. Nobody”, som de selv ikke hadde bruk for. Men utover det…, ingenting, sier Crompton med en bitter mine.

– Men vi kom tilbake. Manchester United reiste seg fra asken, og jeg er stolt over ha bidratt til det.

Busbys egenskaper

Restene av Busby Babes klarte utrolig nok å komme helt til FA-cupfinalen 1958.

– Det var bare ufattelig. Men hvis du ser på ligaresultatene gir det et riktigere bilde av hvor hardt rammet laget var etter München. Mens vi fram til ulykken hadde feid så å si all motstand av banen, vant United bare én ligakamp etterpå.

Etter tre måneder på sykehus var Matt Busby tilbake til kampen på Wembley. Hinkende på krykker ble sjefen møtt med stående ovasjoner. Det ble imidlertid august før han igjen var tilbake som manager. Etter å ha spilt under Busby i 11 år, og vært trener under ham i 12 år, er det få om noen, som kjente Uniteds legendariske manager så godt som Jack Crompton.

– Matt var ingen stor taktiker, men han var fantastisk god til å lese motstanderen. Han gikk alltid gjennom samtlige på motstanderlaget og foret oss med all nødvendig informasjon. Til minste detalj, faktisk. Han var ekstremt dyktig på den biten.

– Matt var dessuten en ordentlig gentleman. Og han glemte aldri et ansikt. Han hadde et utrolig minne. På samme måten var han en menneskekjenner. Han skjønte når vi eller noen i troppen hadde problemer, selv om vi ikke sa noe. Han hadde nærmest uante egenskaper når det gjelder observasjon.

– Men som manager kunne han vel bli sint også?

– Ja, men aldri på den måten at han veltet bord eller sparket til døren. Spilte vi en dårlig kamp, ventet han med å snakke om det til neste trening. Matt forstod at en spiller som hadde spilt dårlig, automatisk ville forsøke å forsvare seg rett etter en kamp. Ventet han derimot til mandag, var spilleren mer åpen for informasjon og forklaring.

På spørsmål om hva som var den viktigste styrken til Matt Busbys storlag, tenker Jack Crompton seg nøye om før han svarer.

– Det var en blanding av flere ting. Sånn i etterkrigstiden visste vi i hvert fall hva disiplin var. Og vi satte pris på det vi hadde, i en periode hvor mange hadde mistet liv eller blitt invalide av krigen. Samtidig var ingen viktigere enn noen andre. Vi var et lag der alle passet på hverandre.

Avslutter Jack Crompton. Som spilte for klubben i 11 år, og som trente United i til sammen 20 år.

En levende legende.

Var United-manager:

Ikke mange vet at Jack Crompton også var United-manager! I én måned som midlertidig sjef før Ron Atkinson overtok sommeren 1981. Crompton fikk diverse problemer å stri med i løpet av den korte tiden.

– Planen var å spille fem kamper i Asia, men det ble kun tre. Motstanderne i Hong Kong og Beijing hadde gitt irregulære lønninger til sine spillere. Turen var veldig spesiell. I den første kampen hadde jeg kun 11 spillere til rådighet. Jimmy Nicholl, Sammy McIlroy og Mickey Thomas hoppet av turen på flyplassen.

3 x United

Jack Crompton spilte for United i ti år, men i tillegg har han to perioder bak seg som trener i klubben.

– Jeg spilte for United fra 1945-56. Etter å ha vært United-trener fra 1958, takket jeg i 1971 ja til å bli assistentmanager under Bobby Charlton i Preston. I 1974 ville Tommy Docherty ha meg i trenerstaben. Dermed ble jeg faktisk vervet tre ganger av United. Noe riktig må jeg ha gjort (latter).

Ekte Manchester-gutt

John Crompton, som er hans døpenavn, er en ekte Manchester-gutt. Født og oppvokst i bydelen Hulme.