Han våknet, men for sent
HISTORISK TIRSDAG (på onsdag): I første halvdel av 1892/93-sesongen var James Warner Newton Heaths ubestridte førstekeeper. Men så skar det seg helt.
I flere år hadde Newton Heath L&YR søkt om å bli tatt opp i det gjeve selskap. Fotballigaen, bestående av Englands tolv beste klubber, var blitt etablert i 1888, men var uten rene Manchester-innslag. Det ønsket «The Heathens» å få gjort noe med.
Men dessverre, alle klubbens argumenter ble overhørt – inntil 1892. Det året ble Ligaen besluttet utvidet til 16 klubber, og Newton Heath ble omsider invitert inn i det gode selskap.
Samme sommer dukket den velkjente Aston Villa-keeperen James «Jimmy» Warner opp på North Road, Newton Heaths hjemmebane. Med fire års ligaerfaring, og til og med en FA-cupvinnermedalje fra 1887 på baklommen, ble 27-åringen naturligvis tatt imot med åpne armer.
Sto som en vegg
Og Warner brakte såvisst ikke skam på sin nye klubb. Liganovisene slapp riktignok inn hele 15 mål på sine fire første forsøk, men det var det vanskelig å laste målvakten for. Tvert imot reddet han stadig vekk sine lagkamerater fra en enda styggere baklengsstatistikk. Det vil si; han sto som en helt frem til og med ligarunde nummer 20, nyttårsaften 1892. Da var det for en gangs skyld Newton Heath som besørget fyrverkeriet. Gjestene fra Derby County ble sendt hjem med 1-7 i protokollen og skuddsalver ringende i ørene.
Det ingen visste der og da, var at denne nyttårskampen skulle vise seg å bli Jimmy Warners siste gode minne fra Newton Heath-tiden. Uken etter gikk det nemlig helt skeis. Hva som egentlig skjedde kan du lese mer om her i keeperens egen profil.
