– Da jeg var ung var jeg en stor fan av Tottenham, og spesielt Jimmy Greaves. Jeg så selvsagt United også, som George Best, Bryan Robson og senere David Beckham, men Tottenham var laget. Det er synd å innrømme det, men de hadde en fin hvit drakt…
Om seg selv som spiller:
– Jeg var ikke en talentfull spiller, men jeg var et talentfullt menneske.
– Det er fordi jeg har så stor selvtillit, og utstrålingen min, men å være arrogant handler om noe negativt. Det impliserer at man ikke respekterer motparten. Sånn er imidlertid ikke jeg.
Om forberedelsene til kamp:
– Det starter med speider Paul Brand, som analyserer motstanderen. Han velger hva Marcel Bout, som er motstanderspeider, får se. Marcel Bout ser også alltid på motstanderen to uker før kamp, siden de da spiller hjemme eller borte, likt som når vi møter dem. Deretter lager Ryan Giggs en presentasjon av materialet til spillerne. Deretter bestemmer vi kampplan. Så trener vi 11 mot 11 på det på treningsfeltet. Giggs trener motstanderne. Albert Stuivenberg trener mitt lag. Så øver vi på ulike scenarioer. Vi filmer den første økta. Så møter vi spillerne igjen, men da lagdel for lagdel. Dødballene er imidlertid også viktige. Vi bruker 25 minutter på dem. Og snakker også om dem i møter. På spillerhotellet før kamp kjører vi et nytt møte. Så har vi eventuelle individuelle møter med enkeltspillere. De gjennomfører jeg personlig. Så er det kamp. Da sier jeg maksimalt én setning før avspark, før fokus i pausen er det som må endres. Må ingenting endres sier jeg ingenting.
Om fremtiden:
Annonse
– Dette er min siste jobb. Garantert. Jeg må ta meg av barna mine, barnebarna og kona mi. De fortjener det. (…) Jeg har et paradis i Portugal. Jeg ønsker å dra dit, spise god mat, spille golf og de har også mye gode viner der.
