– Hele tiden i utvikling

Fra 2001

Men når den Mozambik-fødte Carlos Queiroz ble utnevnt som assistent i 2001 begynte ting å endre seg drastisk. Før han ble ansatt hadde Fergie innsett at United trengte å bli mer uforutsigbar i Europa. Manchester United vant Premier League tre ganger på rad etter trippel-triumfen i 1998. Men som mange har sagt i ettertid, sto United stille spillestilsmessig, og dette måtte de betale dyrt for årene etter triumfen i Barcelona.

Lag som Real Madrid og Bayern Munchen var på topp og handlet inn toppspillere fra øverste klasse. Nivået i Champions League begynte nå å bli så høyt – at skulle man få noe ut av den turneringen, måtte man spille kynisk, særlig på bortebane. Her ble Carlos Queiroz nøkkelen.

Det er viden kjent at støtteapparatet til Ferguson mislikte Queiroz fra dag 1. Roy Keane skriver i sin selvbiografi at «Carlos training sessions could be a bit dry, but his influence was massive in terms of his tactical knowledge».

Manchester United varierte mer i sin stil, og ofte spilte de 4-3-3/4-5-1 i Europa. Problemet til United var at i årene før Carlos kom, hadde de vært uslåelig i den hjemlige serien. De hadde faktisk vært så gode at Gary Neville skriver i sin selvbiografi at utviklingen hans stoppet helt opp i årene etter triumfen i Barcelona. Ett eksempel på Manchester United totale dominans i denne perioden, er når de dro for å spille VM for klubblag i Brasil, etter det kalt «Fiasco da Gama».

Da de dro fra England ledet de med 10 poeng, når de vendte hjem ledet de praktisk talt med 16 poeng – siden topplagene i denne perioden hadde rotet vekk sjansen til å kneppe innpå.

Her ser vi et bilde jeg har valgt fra en bortekamp mot Olympiakos i 2002. Vi ser her at Giggs nå trekkes mer inn i midten. Ett år tidligere slikket Giggs linjen uansett hvor ballen var når United angrep mot etablert forsvar. Carlos Queiroz ville at spillerne skulle drifte mer enn hva de hadde gjort tidligere, men innfor strenge rammer. Dette med kantene lenger inn i banen er i dag veldig vanlig, men på denne tiden var Man Utd noen av de første som praktiserte nettopp dette i klubbfotballen.

Queiroz ville utnytte den offensive kraften til Silvestre og G.Neville/Brown – samt at han ville innskrenke Roy Keane sitt arbeidsområdet sentralt på midten. Han ville ha mange løp inn i boks når ballen var bredt og vi ser Paul Scholes som er ringet ut allerede på vei inn i boksen.

Paul Scholes var kanskje den spilleren som led mest av Carlos Queiroz sitt inntog i Manchester United. Fra å spille sentralt på midten ble han nå flyttet frem som hengende spiss bak van Nistelrooy, dette fungerte ikke, og Juan Sebastian Veròn slet med med tempoet i Premier Leauge.

Carlos Queiroz forlot Manchester United etter to år, men kom fort tilbake etter å ha fått fyken i Real Madrid.

Her ser vi David Beckham mot West Bromwich i 2002. Nok et bevis på at Carlos Queiroz ville at spillerne skulle bytte posisjoner hyppig for å gjøre seg uforutsigbare.

Tviholdt på spillestilen

Det tok noen år før United kunne løfte Premier League trofeet igjen. Men Ferguson/Queiroz tviholdt på denne spillestilen gjennom disse tre årene – sikkert vel vitende om at det èn dag kom til å slå ut i full blomst, noe det også gjorde.

Dette bildet er hentet fra Manchester United vs Everton i 2007. Det er nøyaktig ett år siden taktikken til Fergie/Queiroz slo ut i full blomst, og vi ser her hvor mange posisjonsbytter som har blitt gjort. I dette tilfellet er det Ronaldo som har trukket seg inn i boks fra sin høyrekant posisjon.

Summen av alle posisjonsbyttene gjør at:

1) Siderommet blir åpnet

2) Mellomrommet blir åpnet

3) Bakrommet blir åpnet

Her får Danny Simpson tid og rom til å slå innlegg – og Wayne Rooney scorer sikkert fra kloss hold.

I dette tilfellet ligger ikke Ronaldo fullt så bredt men det åpner opp for en 2v1 situasjon ute på kant. Innlegget fra Wes Brown scorer nok en gang Wayne Rooney på.

(Følg Atle på Twitter)

2006-2009

I perioden 2006-2009 spilte Manchester United fantastisk fotball og var nærmest uslåelig i Premier League og Champions League. Alle disse elementene vi nå har sett – var på dette tidspunktet såpass godt inndrillet – og kvaliteten på hvert enkelt individ var så høy at ingen lag klarte å demme opp for dem.

Men det tok som sagt fire år før United fikk til å spille på den måten Fergie/Queiroz ønsket. Men endringene var radikale, Fergie har mange ganger sagt i ettertid at etter 2000/2001 sesongen at han følte det måtte en forandring til. Mange spillere ble solgt og ditto mange ble hentet inn. Fansen måtte lide seg gjennom mange Djemba-Djemba`er, Kleberson`er og David Bellion`er før Fergie til slutt bestemte seg for å signere Michael Carrick sommeren 2006 – som ga United den nødvendige stabiliteten sentralt, som de hadde savnet etter Roy Keane sin exit i 2005.

Manchester United 2012/2013

• Spiller ofte med diamant på midten

• Minuset med dette er at de åpner opp store rom på utsiden av midtbanespillerne

• Ønsker å sette opp kombinasjonsspill sentralt i banen

• Har ofte ikke breddeholdere i fase 1

• Kombinasjonsspill sentralt

• Dynamisk midtbane

• Mange motsatte bevegelser

• Angriper til tider uten breddeholdere.

Tross tabelltopp og til tider glimrende offensivt spill, har United fått mye kritikk for sitt spill denne sesongen. I starten av sesongen slet United med det defensive kollektive arbeidet, som førte til unødvendige tap hjemme mot Tottenham og borte mot Norwich.

Men jeg forstår meg ikke på kritikken som har kommet mot Uniteds sitt offensive spill. Jeg mener at denne United-utgaven spiller vel så god fotball som 98/99-utgaven som førte til tre tittler.

United er nå mye mer uforutsigbare i sitt etablert angrepsspill – der de ofte varierer med formasjon og spillmønster. Ett av de lureste trekkene Sir Alex har gjort denne sesongen, er at han har benyttet seg av en diamant-formasjon.

Det lureste «trekket» med denne formasjonen er at Sir Alex ikke ønsker at sidebackene skal involvere seg like høyt i banen – når United angriper mot etablert. Dette er helt klart ett trekk med defensive intensjoner. Han holder da forsvaret samlet i lengst mulig grad, for å unngå at Rio,Vidic og Evans skal havne på løpeturer ut mot sidene – som United ble straffet på i starten av årets sesong.

Sir Alex er nå i besittelse av dynamiske offensive midtbanespillere som f.eks Cleverley, Anderson, Kagawa og Rooney som alle passer perfekt inn i en diamant på midten. Og helt på topp har han Van Persie som er i verdensklasse når det kommer til å bevege seg ut mot begge sider, som en spiss må gjøre i en diamant-formasjon.

I tillegg til dette benytter Sir Alex seg av den gode gamle 4-4-2 formasjonen, med noen modifikasjoner selvfølgelig. Når United benytter seg av denne formasjonen, spiller som regel alltid Wayne Rooney på topp. Dette fordi at Sir Alex ønsker at Rooney skal falle ned i midtbaneleddet når United forsvarer seg i etablert, for å unngå å havne i undertall sentralt.

Men kantspillet, sidebackene sine roller og spissene sine rollefordelinger – er de samme som for 10-15 år tilbake siden.

• Klassisk United-angrep

• Kant ligger bredt

• Back kommer på enten innsiden/utsiden

• Kryssbevegelse inne i boks

• United forsvarer seg i 4-4-2

• Rooney faller ned i midtbaneleddet

• United unngår å havne i undertall sentralt

Konklusjon

Min konklusjon rundt dette er at Sir Alex er den manageren i verden som har vært best til å tilegne og rette seg etter de forandringene som har skjedd på fotballbanen de siste 25 årene. Mange trenere av den gamle skolen har gått i fellen på tampen av sin karriere, ved å ikke utvikle sine egne ideer om hvordan fotball skal spilles, på fotballspråket kalles slike type trenere dinosaurer.

Men Sir Alex har hele tiden utviklet United sitt offensive og defensive spill, SAMTIDIG som han har tatt med seg det beste fra da han startet som trener i East Sterlingshire.

Dette gjør Sir Alex til en helt unik trener, og dette gjør at Manchester United kommer tilbake år etter år. Men kanskje det aller viktigste – United er hele tiden i utvikling, både spillemessig og taktisk.

Atle Røsseland kan følges på Twitter @AnalyseAtle.