– Greenwood og Solskjær er det jeg tar med meg fra sesongen

Det skal bli godt med en fotballferie nå

Av: Gaute A. Birklund

Sesongen er over. Og godt er det. Det har vært et levende mareritt siden snøen forsvant. Første juni sitter vi som «Tottenhamsupportere» og håper på at del to av Liverpools sesong rakner ved målstreken. Det er selvsagt patetisk. Lavt. Men likevel, noe må man «tro» på i sommermørket.

Så får det også bare være at City tok the double. At City har plastisk oljesuksess gjør ikke like vondt som det kommer til å gjøre om Liverpoolfansen skulle holde opp den uutholdelige knyttneven pluss en tommel i andre hånden neste sesong. Seks av de største europatitlene. Dobbelt så mange som oss. Uutholdelig.

Det er der vi er nå. Smålige, bitre og litt redde. Hva har skjedd?

Fra en sofasupporters synspunkt synes det å handle vel så mye om psykologi og manglende innsatsvilje som fotballkvalitet. Hvordan kan man ellers forklare en «Solskjærsesong» som er delt i to. Først en fantastisk start. Så … jeg sliter med å finne et adjektiv som er dekkende for den delen som kom etter at managerkontrakten ble signert.

Det er ikke bra ord som popper opp der inn i hodet.

Jeg sier ikke at Uniteds lag er like godt som Citys og Liverpools spiller for spiller. Så blind er jeg ikke. Men vi har noen spillere som hadde gått rett inn på City og Liverpool. De Gea og Pogba.

Liverpool spilte med Henderson på midtbanen i serieavslutningen … Og De Gea er verdens beste keeper, selv om han har mistet hodet etter påske. Det er heller ingen toppklubb i verden som hadde sagt nei til å ha Rashford og Martial i troppen. De hadde ikke startet kamper slik de spiller for United nå. Men alle ser verdenspotensialet i dem.

Det som har skjedd er en gradvis aksept av middelmådighet.

United betaler fantasisummer til stjerner som i beste fall funkler av og til. Strømmen er ikke ordentlig koblet til pacemakeren. Har de hjerte for klubben? Så dere Fergusons tomme blikk som kameraene sveipet inn på noen minutter før kampslutt? Hva er igjen av det han hardnakket funderte? Kanskje bare Solskjær, Phelan og Carrick. Vinnerskaller. Vinnere for United, ikke vinnere for landslag og andre klubber, som Pogba og Matic.

Du må ville vinne for United, ikke bare bruke verdens største klubb som et utstillingsvindu for Barcelona og Real Madrid. Gjør du det bør du tuppes i ræva og på huet ut av klubben.

Vi er skuffet. Det har vært vondt i det siste.

Summen av inntrykket etter at Solskjær tok over er – for å si det med det enkleste av alle ord: blandet. Det har ikke vært forferdelig, og det er det som er det forferdelige. Det er uforståelig.

Ikke at vi taper, men at vi taper som elleve hodeløse kyllinger i mange kamper, som på siste dag i serien, kanskje med unntak av Greenwood. Og det mot et nedrykket lag.

At syttenåringen brenner muligheter er akseptabelt, han er uerfaren. At han kommer til dem er lovende. Han er United, slik vi kjenner United. Og han har ikke sveket oss som Pogba gjorde. For meg er Greenwood og Solskjær det jeg tar med meg fra sesongen. Resten vil jeg glemme. Selv Paris. Funklende neonlys slukkes neste dag.

Vi har levet på en løgn i mange år

At nokså gode forestillinger har holdt oss, om enn lunkne, festet til et håp i så mange år er utilgivelig. Vi vant Europaligaen, Vi vant Mikke Mus-cupen, husker ikke hva sponsorene kaller ligacupen i farten, og vi kom på 2. plass i ligaen. Ja vi vant jo også FA-cupen.

Små ben kastet til en fanget ulv av en supporter. Nok til å overleve. Men blandet med «fangenskapet» er det også nok til å ynke seg litt hver gang noe blir kastet til en. Kanskje vi ikke fortjener bedre?

Glazerfamilien er det verste som har skjedd United i nyere tid.

Skyld gjerne på aksjemarkedets lover og kortsiktig tankegang. Men hvorfor kjøpe noe som er bygget på kjærlighet og sunn fanatisme hvis du ikke selv er interessert i idrettsgrenen en gang? De har brukt United som et Mastercard, et fansen betaler for. Det gikk greit de første årene, for Ferguson hadde lagt et solid fundament ikke engang bomkjøp som Anderson kunne rokke ved.

Nå har vi ikke råd til å drite oss ut med flere Di Mariaer og Falcaoer. Pengepungen sitter Glazer med. De gir vel Solskjær 200 millioner pund. Men hva er det i dagens marked? En annen «Pogba» og en ny «Lukaku»?

Av de to er det Lukaku som fremstår voksen og tillitsfull i intervjuer. Pobga er en løs kanon. Som spiller har han alt man kan ønske av potensiale, men å gå opp og ned i prestasjoner synes å være hans mest stabile merkevare. Han inngir bare tillit når han spiller bra. Uten spillet er han ingenting for United, Han har sveket oss før. Gjør det nok igjen. Men han er vår toppscorer. En midtbanespiller.

Han må enten bli vår kaptein og klippe eller reise ned på kontinentet igjen.

Kunne det vært verre?

Det finnes toppkvalitet i Uniteds stall. Skulle De Gea og Pogba gå må like gode erstattere komme på plass.

Det finnes også meget bra kvalitet i spillere som Lindeløf, Shaw, Dalot og Romero. Og det er førstelagspotensiale i spillere som Greenwood, Chong, Gomes og Tuanzebe. Kanskje to, tre til. De må bevise det.

Vi har Europa League, en arena som matcher vårt nivå slik vi fremstår nå. Vi har også en økonomi som burde tilsi at Solskjær får 600 millioner pund til spillerkjøp. Det blir nok ikke engang halve beløpet.

Men vi har muligheten til å la spillere som ikke har hjerte for klubben gå, forsøke å finne andre som vil blø for drakten. Hvis slike spillere finnes i dagens marked. Det er det vi trenger. Folk som tar ansvar. Som ikke slår av United når «jobben», det vil si kampen er over.

Jeg mener at klubben har de rette trenerne. En gigant av en sportsdirektør bør komme inn. Det kommer neppe giganter av spillere neste sesong, ettersom vi ikke er i den gjeveste europacupen. Men vi må gå videre.

La alle andre synge og håne oss. La det prelle av. Vi er Englands største klubb. Vi har drømmemanageren. Det er nå Solskjær må sette sitt første dype stempel på klubben som manager.

Jeg skulle likt å ha vært en flue på veggen når Solskjær og Ferguson tar en kopp te på «the gaffers» gamle kontor. Noe drastisk må skje. Jeg velger å tro at the baby-faced assassin bruker slutten av kallenavnet sitt aktivt i fotballferien.

Med ønske om en god 2019/20 sesong til alle ekte Unted-fans. Takk for i år! Vi har Ole ved hjulet.

Jeg mener det er det beste som har skjedd på lenge. Tross alt.