United fant rom mellom leddene:
Hernandez ble riktignok avblåst for offside flere ganger i starten, det er viktig å ikke undervurdere betydningen av hans vilje til å true bakrom allikevel. Da WBA presset høyt, var det helt vesentlig at Uniteds fremste spillere beveget seg. Mexicaneren sørget gradvis for å strekke motstanderens forsvarslinje bakover. Forsvarerne tok ikke sjansen på å stå høyt lenger, de var redde for situasjoner hvor Hernandez skulle komme aleine med Foster.
Dermed ble det rom for Wayne Rooney i mellom forsvaret og midtbanen. Engelskmannen hadde en stor kamp, og scoret på nytt 2 mål. Samarbeidet mellom de to spissene var meget godt. Illustrasjonen under viser hvor de mottok pasninger i løpet av kampen:
Vi ser tydelig at Rooney mottok ball lenger ned i banen enn sin kollega, og at Hernandez var adresse for mange pasninger i lengderetningen.
Den neste illustrasjonen viser pasningene kantene fikk. Young var som sagt bred, mens Welbeck trakk mye inn og skapte overtall i mellomrom sammen med Rooney. Mulumbu kunne derfor ikke konsentrere seg om å ta ut Rooney aleine:
Young var forøvrig god med ballen i beina, og hadde få problemer med å gå av Tamas en mot en.
Da Olsson ble utvist i andre omgang valgte Fergusons menn å kontrollere det hele. I stedet for å storme i angrep, trillet de ball – sannsynligvis for å spare krefter til en rekke avgjørende kamper i avslutningen av sesongen.