– Kapteinen er selvskreven

Før Liverpool og Manchester United barker sammen på Anfield torsdag kveld har United.nos journalist i England, Bjarte Valen satt opp det han mener er Uniteds beste førsteellever fra Premier League-epoken.

– Det faktum at det bare er plass til én av dagens United-spillere på laget, sier mye om et lag som sliter med å finne identiteten sin, mener Valen.

– Det vil ikke ta lang tid før David de Gea kan utfordre Peter Schemichel om han spanjolen blir på Old Trafford, og en spiller som Anthony Martial har potensial til å bli en spiller i verdensklasse om utviklingen fortsetter. Ellers er det urovekkende få av dagens United-spillere som er med i vurderingen når laget skal settes opp, påpeker Valen.

Han har satt opp dette laget

Keeper: Peter Schmeichel (1991-99)

Fotballen har utviklet seg enormt de siste 24 årene. Så romantisk tanken enn måtte være, er det bare å innse at de færreste av spillerne som satte sitt preg på Premier League i startfasen på begynnelsen av 1990-tallet også kunne hevdet seg i dag. Peter Schmeichel er et av få unntak. Hans blotte tilstedeværelse ga United en ekstra dimensjon.

En reaksjonssterk koloss av en keeper som var en ener i å holde forsvaret på tå hev. Hadde et vanvittig høyt maksnivå og ble med rette kåret til verdens beste keeper ved flere anledninger.

Edwin van der Sar gjorde uhyre få feil, færre enn Schmeichel, men dansken holdt et høyere maksnivå.  David de Gea har vokst seg stor i United, men trengte tid på å venne seg til Premier League. Schmeichel dominerte fra dag én.

Høyreback:  Gary Neville (1992-2011)

Kanskje den enkleste posisjonen å bekle. Hurtig, taklingssterk og flink til å overlappe. Serverte mange gode innlegg i boksen. En av Premier Leagues beste høyrebacker de siste to tiårene.

Neville var på mange måter en av pådriverne og rollemodellene for den moderne backen med sine mange offensive initiativ. Utgjorde en solid høyreside for United sammen med kompisen David Beckham og senere Cristiano Ronaldo.

Midtstopper: Nemanja Vidic (2005 – 14)

Gary Pallister, Steve Bruce, Ronny Johnsen og Jaap Stam. Det er ingen dårlige utfordrere Vidic danker ut, men serberen utgjorde et så viktig stopperpar med Rio Ferdinand at det nesten er umulig å utelate ham fra laget.

Kommanderte lagkameratene til å blø for United og gjorde det selv ved flere anledninger. Klarte stort sett å kamuflere manglende tempo ved å være taklingssterk og god på å lese spillet. Råsterk og god på hodet. Ble aldri den samme spilleren igjen etter kneskaden han pådro seg mot Basel.

Midstopper: Rio Ferdinand (2002-14)

Sol Campbell, Tony Adams, John Terry, Jamie Carragher. Det har vært mange bunnsolide engelske midtstoppere siden Premier League så dagens lys. Rio Ferdinand var trolig den beste av dem alle. Hadde en ro og samtidig en autoritet som smittet over på resten av laget. Langt bedre med ballen i beina enn de fleste av sine stopperkolleger og hadde dessuten farten på sin side helt frem til de siste sesongene. Var verdens dyreste forsvarsspiller da han kom til United og er umulig å utelate fra et slikt lag selv om Jaap Stam på sitt beste holdt et nivå som ikke var langt unna.

Venstreback: Denis Irwin (1990-2002)

De svake kampene Irwin spilte for United kan du trolig telle på én hånd. Ufattelig stabil i 12 sesonger på venstrebacken, selv om han opprinnelig var høyreback da han kom fra Oldham. Stort sett sikkerheten selv fra 11-meteren og scoret hele 33 mål for United.

Patrice Evra er en god utfordrer, men franskmannen var skyldig i å drifte inn og ut av kamper ved enkelte anledninger. Det gjorde praktisk talt aldri Irwin.

Høyreving: Cristiano Ronaldo (2003-09)

Det første navnet på lagoppstillingen. På sitt beste var Ronaldo i særklasse den beste spilleren i Premier League og vant Ballon d’Or i 2008 etter den uforglemmelige sesongen som endte med Champions League-triumf i Moskva. En spiller som hadde alt allerede da han var i United, og ble enda bedre da han dro til Real Madrid. Vil bli husket som en av tidenes beste spillere når han legger opp. Den naturlige utfordreren David Beckham hadde en bedre pasningsfot, og en kan diskutere hvem som hadde den beste skuddfoten på dødballer. Ronaldo var overlegen i alt annet.

Sentral midtbane: Roy Keane (1993-2006)

Den selvskrevne kapteinen på laget. United har aldri hatt en mer innflytelsesrik kaptein. Knalltøff med både med – og motspillere og selv om han ofte spilte helt på grensen hadde han en vinnerskalle som vi knapt har sett på Old Trafford siden Keanes glansdager.

Men Keane var ikke bare en inspirerende leder, han var også en glimrende boks-til-boks-spiller som visste hvor målet stod. En dominerende kraft på midten aldri godtok noe annet enn 100 prosent fra omgivelsene. Det ble til slutt også avgjørende for hans Old Trafford-exit. At en av tidenes United-kapteiner ikke er på talefot med tidenes manager er i grunnen bare trist.

Sentral midtbane: Paul Scholes (1994-2013)

En av Premier Leagues beste spillere, ikke bare i United men i ligaen totalt. Et fantastisk overblikk, avslutningsferdigheter som få og med en unik evne til alltid å skaffe seg rom og tid når han fikk ballen. Måtte vente lenger enn resten av gutta fra «Class of 92» før han slo til, fordi han var liten og sped, men Scholes vokste seg til en gigant.

Han har bare Sir Bobby Charlton og Ryan Giggs foran seg på listen over spillere med flest kamper for United. En ung Paul Scholes er akkurat hva dagens United-mannskap hadde trengt.

Venstre midtbane: Ryan Giggs (1990 – 2014)

– Han var som en Cocker Spaniel som jaktet på et papir i vinden. Løpestilen hans fikk det til å se ut som han nærmest fløy avgårde over bakken, skrev Sir Alex Ferguson i sin siste biografi om spilleren som har spilt flere kamper i United enn noen annen og vunnet flere troféer enn noen av spillerne som har akslet United-drakten. En levende legende. Teknisk begavet, utrolig rask og målfarlig.

Scoret flere uforglemmelige mål, med vinnermålet mot Arsenal i FA-cupen 1999 som høydepunktet.

Det var i mange år lett å ta Ryan Giggs for gitt fordi han alltid «var der». Statistisk sett er han tidenes United-spiller og historien vil trolig huske ham som nettopp det om noen år.

Spiss: Eric Cantona (1992 – 1996)

Cantona var brikken som manglet i Fergusons første mesterlag. Med sin eleganse og karismatiske stil ble han en publikumsfavoritt fra dag én.

Spilleren det var vanskeligst å utelat e fra dette laget, Ruud van Nistelrooy, hadde et målsnitt som viser at nederlenderen var mer effektiv enn Cantona, men franskmannen var ofte tilrettelegger og inspirerte omgivelsene med sin tilstedeværelse. Fra januar til mai i 1995/96-sesongen var Cantona matchvinner i seks 1-0-seire, og han noterte seg for en rekke andre viktige scoringer i tillegg. Vil bli elsket på Old Trafford så lenge han lever.

Spiss: Wayne Rooney (2004 -)

Rooneys nåværende skade er trolig det eneste som kan hindre at han overtar Sir Bobby Charltons scoringsrekord for United denne sesongen. Meningene om Rooney er ofte delte og det har falt mange tungt for brystet at han to ganger har flørtet med å forlate Old Trafford. Men historien og statistikken kan ingen ta fra ham. Ikke like effektiv som Van Nistelrooy, men Rooneys bestydning for United har utvilsomt vært større. Mangler bare FA-cupen så er troféskapet komplett.

Har løst kapteinsrollen i United og på det engelske landslaget langt bedre enn hva mange trodde. Har mistet fart, men om han tilpasser seg en litt mer tilbaketrukket rolle er han ikke ferdig som toppspiller helt ennå.

Dermed blir laget slik:

På benken: Edwin van der Sar, Steve Bruce, Gary Pallister, Patrice Evra, David Beckham, Ruud van Nistelrooy og Michael Carrick
Manager: Sir Alex Ferguson

Fotnote: Bryan Robson ville vært med på Fergusons beste United-lag, men Captein Marvel spilte bare to sesonger i Premier League.

Hvordan ser din beste United 11-er fra Premier League-epoken ut?