En hyllest til syndebukkene

Det var ikke mange som trodde sine egne øyer når Mr. Own Goal tok tredjeplassen på Uniteds toppscorerliste. Med 12 selvmål gjennom hele sesongen delte faktisk «selvmål» andreplassen med Berbatov, men ble senere trekt to scoringer av «Dubious Goals Panel» og havnet på tredjeplass.

Det er utrolig at det går ann å få så mange selvmål med seg i løpet av en sesong, men United klarte det altså i år. Hvordan det hadde gått uten de 12 scoringene er vanskelig å si, men mange av selvmålene reddet poeng – så jeg vil, på vegne av alle United-fans, takke alle syndebukkene som har gjort sitt for United i år. Denne sesongen vil nok bli husket som selvmåls-sesongen.

Det startet med at Abou Diaby puttet i feil mål, i første kampen mot Arsenal. Diaby scoret den avgjørende 2-1 scoringen. Arsenal sto faktisk for to av Uniteds selvmål denne sesongen, for Manuel Almunia var i det snille hjørnet når returoppgjøret skulle spilles på Emirates. Dette var uansett en av scoringene som ble omkreditert av Doubious Goals Panel – og Nani ble målscorer.

Det mest oppsiktsvekkende selvmåle denne sesongen sto muligens Rios bror, Anton Ferdinand, for (bildet). I møtet med Sunderland i starten av sesongen så det lenge ut til at Sunderland skulle snappe tre overraskende poeng. Anton Ferdinand ville det derimot anderledes, og puttet 2-2 for United, to minutter på overtid. Storebror Rio satt på Unitedbenken, og så lillebroren sette det avgjørende målet.

Mot Portsmouth på Old Trafford, ble det selvmålskred. Anthony Vanden Borre, ved hjelp av David James, åpnet kalaset før Marc Wilson fortsatte på selvmålsporet. For å avslutte det hele skjøt Carrick ballen i beinet på Richard Hughes, og James ble satt helt ut av spill. Den scoringen ble likevel kreditert Michael Carrick, etter sesongen.