Nå er vi på 3. plass, men jeg er atskillig mer nervøs enn jeg trodde jeg kom til å være.
For å være dønn ærlig så hadde jeg nemlig ikke sett for meg at kvaliteten skulle dale så mye som den gjorde mot West Ham (og i deler av de andre kampene de siste ukene)
Så ærlig må det være lov å være selv om vi fortsatt er ubeseiret etter coronapausen.
Annonse
MINE TANKER: Ansvarlig redaktør Dag Langerød skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper.
Min mening om onsdagens kamp: Det var en ordentlig dårlig fotballkamp av United. Spesielt offensivt.
I mine øyne var det Bruno Fernandes’ dårligste kamp for United, og jeg kan heller ikke huske sist jeg så en like dårlig kamp av Paul Pogba og Marcus Rashford.
Årsaken var selvsagt ikke bare dem individuelt, men at vi kollektivt hadde svært liten flyt og samhandling.
Jeg synes ikke West Ham var spesielt gode, men selv med hele vårt offensive arsenal på banen så noterte jeg meg for 4-4 i sjanser.
Nemanja Matic gjorde riktignok jobben sin i én time før han begynte å gi bort en del frispark. Deler av backrekka kom også tålelig bra ut av det sammenliknet med en del av de andre siden det tross alt ikke var sjansebonanza mot oss. Mason Greenwood hadde også vår største sjanse før pause, scoret et flott og ikke minst viktig mål etter hvilen og satte nesten opp Ighalo til et vinnermål mot tampen.
REDDET POENG: Og da kastet Nemanja Matic seg over Mason Greenwood av pur glede.
Likevel mener jeg at det var under pari av så godt som alle, og det er selve prestasjonen som gjør meg litt bekymret før møtet med Leicester søndag.
I mine øyne hadde det vært en enorm fordel å vinne bare 2-1. Ikke for Leicester-kampen, for den var 1-1 eller en ettmåls- eller tomålsseier egentlig det samme onsdag kveld, men fordi Chelsea da ville vært tvunget til å slå Wolverhampton kommende søndag.
Jeg tror det kunne vært et positivt utgangspunkt for oss, at Chelsea, med sin noe usikre defensiv, satt med en følelse at de virkelig måtte satse mot et Wolverhampton som nok gjerne hadde møtt et Chelsea som i ny og ne gjerne kastet én ekstra spiller i angrep.
Annonse
Jeg krysser imidlertid alt jeg har av fingre og tær, og håper virkelig at vi klarer å fullføre med det utgangspunktet vi nå har.
Så er det tydeligvis flere måter å se dette på.
På sosiale medier etter 1-1-kampen så jeg de som mente at United uansett ikke fortjente å spille i Champions League så lenge de leverte som dette.
Det er jeg helt uenig i.
Selv om vi ser slitne ut og har to uavgjorte på de siste tre så er det – som alltid, mener jeg – viktig å beholde perspektivene.
Mine perspektiv er at vi lå ti poeng bak Chelsea i november. De hadde da en målforskjell på pluss åtte mens vi hadde pluss to.
Nå har vi hentet igjen de ti poengene, og fra å ha en målforskjell som var seks mål svakere enn Chelsea har vi nå en målforskjell som er 15 plussmål bedre enn dem.
Det er en positiv utvikling i vår favør på 21 mål, og sier veldig mye om den positive utviklingen vi har hatt.
Annonse
Uniteds jakt på Champions League-plass 2019/20:
Mitt utgangspunkt er at de fire beste etter 38 kamper fortjener sin plassering, og hvordan det har sett ut den siste uka betyr lite hvis dette ender med topp fire.
Glem heller ikke at United fortsatt er det laget som har tatt flest poeng i Premier League etter at Bruno Fernandes ankom.
United er faktisk ubeseiret i ligaen etter at han kom til Manchester i slutten av januar, noe vi også er alene om.
Selv om vi er slitne så er det bare City som matcher våre 18 poeng på de siste åtte kampene etter coronapausen.
De tingene ligger i bunn hos meg uansett, siden det er det vi forhåpentligvis kan ta med oss inn i neste sesong hvor det åpenbare målet er at vi skal ta enda noen skritt nærmere toppen.
Men vi ser slitne ut.
Jeg ser den.
Min oversikt viser at vi har løpt mindre enn motstanderne i alle de åtte ligakampene etter coronapausen, mens vi selv løp lengre enn motstanderne i tre av de fem siste kampene før coronapausen.
VAR SKUFFET: Mason Greenwood så litt nedbrutt ut like etter onsdagens 1-1-kamp.
Hadde du likevel i november, da vi lå ti poeng bak Chelsea, spurt meg om jeg tok 3. plass og avgjørende kamp mot Leicester i siste ligarunde hvor det holdt med uavgjort, så ville jeg tatt det.
Hadde du spurt meg 1. februar, etter 0-0 mot Wolverhampton, om jeg tok 3. plass og avgjørende kamp mot Leicester hvor det holdt med uavgjort, så ville jeg tatt det.
Annonse
Hadde du spurt meg da vi startet opp igjen mot Tottenham i juni om jeg tok det samme scenarioet så hadde jeg også tatt det.
Tror jeg det kan passe United å møte et Leicester som må vinne? Ja, det kan det, tror jeg. Vi vet også hvor gode vi kan være på overganger, selv om det alltid vil være en uro for om det er «enklere» å vite at man må vinne.
Det er også verdt å merke seg at United-gutta får en dag «ekstra» med hvile inn i søndagens kamp.
Det var ganske nøyaktig tre døgn mellom Chelsea- og West Ham-kampen vår og det var ganske nøyaktig tre døgn mellom Chelsea og Palace-kampen og mellom Palace- og Southampton-kampen før det igjen.
Nå er det nesten fire døgn til Leicester.
Du skal ikke se bort i fra at et lite ekstra døgn hjelper noe, selv om Leicester selv har en hel uke å forberede seg på.
Selv om Chelsea den siste uka har sett generelt friskere ut enn oss så snakker vi om et lag som på åtte dager nå først tapte 3-0 mot Sheffield United og så 5-3 mot Liverpool. Wolverhampton er seige å spille mot og Chelsea har vært litt rufsete defensivt. De skal sannsynligvis kjempe godt for trepoengeren der.
Leicester har tapt 3-0 mot Tottenham og 4-1 mot Bournemouth den siste drøye uka, selv om det skal sies at de ikke har tapt på hjemmebane i ligaen etter coronapausen. I de to siste hjemmekampene har de også slått Sheffield United 2-0 og Crystal Palace 3-0.
Det blir selvsagt vanskelig mot et godt lag som har hatt en hel uke å forberede seg, men det blir langt i fra umulig. Jeg er nervøs, men ikke så kategorisk negativ eller skeptisk som jeg har inntrykk av at noen er.
Alle vet vel nå også at Leicester har egne utfordringer. De har en ok bredde i troppen, men James Maddison, Ben Chilwell, Ricardo Pereira og stopper Caglar er alle ute av søndagens kamp med enten skade eller suspensjon.
Det er naturlig som fotballfan å være negativ når man har noe å forsvare, men uansett om vi ser mer slitne ut så har vi satt oss selv i en posisjon hvor alt er opp til oss selv.
Vi vet også hvor gode vi kan være når det klikker mellom gutta.
Annonse
Jeg er nervøs, men jeg er fortsatt ganske så komfortabel med at vi etter et år med masse diskusjon om managersparking er så nær å sikre en Champions League-plass.
Klarer vi det så betyr det fort altså at vi har gått ubeseiret gjennom ligasesongen fra 1. februar.
Da vil vi også ha fortjent Champions League-plassen.
MÅTTE OPP AV STOLEN: Ole Gunnar Solskjær under West Ham-kampen.
Men igjen: Uansett hvordan dette ender, uansett hvor viktig en Champions League-plass vil være, så er hovedspørsmålet mitt med dette United-laget i hvilken grad vi kan bygge videre på dette neste sesong.
Da vil selvsagt en Champions League-plass og et Jadon Sancho-kjøp og ett eller to andre kjøp selvsagt hjelpe, men det har uansett vært en klar, positiv utvikling i løpet av sesongen.
Så har vi en ekstra sjanse i Europa League i august, og jeg kan ikke annet enn å tro at en liten eller god ukes hvile og så en ok hel treningsuke for våre beste menn kan hjelpe en del før en kvartfinale mot Basaksehir eller FC København.
Jeg tar det nemlig for gitt at Solskjær sender utpå et renspikka reservelag i returkampen mot LASK, og det er det faktisk 15 dager fra Leicester-kampen til vi spiller kvartfinale i Europa League og deretter en mulig semifinale mot Sevilla, Roma eller Wolverhampton og muligens en finale mot Inter, Bayer Leverkusen eller Shakhtar Donetsk.
Ja, jeg er nervøs, men jeg ser fortsatt flest muligheter.
Om Dag Langerød
Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper eller andre store begivenheter rundt klubben.
