Andy Mittens english column is at the end of this page.
Av: Andy Mitten
Vi har så vidt kommet til mars, men United har allerede mistet en av sine aller største talenter denne sesongen, og nå ser et nytt talent ut til å forsvinne.
Sir Alex Ferguson mistet til slutt tålmodigheten med Ravel Morrison. Han ga ham nok sjanser og forble tålmodig lenge etter at de andre trenerne hadde fått nok av den Manchester-fødte midtbanespilleren. Overgangssummen på 650.00 pund, som kan øke til 2,5 millioner pund avhengig av antall kamper, kan likevel være en grei beholdning for en spiller som kun fikk tre innhopp for Uniteds førstelag.
Det er faktisk mye penger for en spiller som ikke kostet noe annet enn vonde følelser.
Én måned etter at han skrev under for West Ham har Morrison fortsatt også til gode å spille for West Ham, men han er fortsatt kontroversiell. Han ble forrige måned bøtelagt med 7.000 pund for å ha kommet med fornærmende uttalelser på twitter, og man kan ikke annet enn å lure på hvorfor unge spillere som ikke ser ut til å vite sitt eget beste får lov til å være på twitter.
Paul Pogbas situasjon er helt annerledes.
Akkurat som med Morrison så har han kun fått et par innhopp for førstelaget så langt, men han er faktisk meget høyt verdsatt av de andre førstelagsspillerne. Én av Uniteds førstelagsspillere sa faktisk til meg at han vurderte Pogba til å være den neste Patrick Vieira. Å miste en sånn spiller vil derfor være et tap for Uniteds fremtidige midtbane. Spesielt siden Ryan Giggs og Paul Scholes ikke kan spille til evig tid.
Pogba er nå på vei til Juventus hvor han vil tjene 700.000 pund netto i året. På reservelaget har dette vært en snakkis. Lagkameratene hans der finner det utrolig at én de spiller med hver uke er verdt så mye, men forrige uke tilbød United faktisk Pogba like mye som Juventus gjør.
Den store forskjellen er at Juventus er villig til å betale Pogbas italienske agent to millioner Euro for å ordne overgangen, mens United ikke var villig til å gi ham nor særlig. To millioner Euro høres mye ut. Det er også mye, men hva slags spiller kan United egentlig kjøpe for to millioner Euro?
Sir Alex Ferguson er ikke fornøyd, og da ikke bare fordi United bare sitter igjen med småpenger i utviklingskompensasjon når Pogba drar videre. Sir Alex kalte faktisk Pogba inn på kontoret tidligere denne uka for å forklare spilleren at det faktisk var agenten som tjente mest på denne overgangen. Ikke Pogba. Han ville forsikre seg om at Pogba faktisk skjønte det – siden han nå får ulike råd fra ulike mennesker som alle hevder at de prøver å ivareta hans interesser på best mulig måte.
Uniteds motvilje til å betale agenter er beundringsverdig, men samtidig handler dette om penger. Lønningene for Uniteds etablerte førstelagsspillere er blant de beste i fotballverdenen, men Pogba er ikke en førstelagsspiller. Han ville blitt belønnet rikelig når han ble det, men tilbudet om å høste mer senere var ikke nok, og kanskje undret han også på om han noen gang ville klare overgangen fra reservelag til A-lag.
Fergusons evne til å ta seg av og få frem yngre spillere er uansett fantastisk. Han er genuint opptatt av dem som også ikke lykkes i United, men det er også en annen side av historien og la oss se på dette fra Pogbas perspektiv. Han vil spille fotball, og han føler at han er klar for førstelaget. Akkurat som Tom Cleverley følte før starten av forrige sesong. Cleverley innrømmer imidlertid nå at han ikke var klar, at han forbedret seg med 15 prosent hos Wigan og at manageren var rett som sendte ham dit på lån.
Pogba derimot har sett at United har slitt med skader denne sesongen. Han har ventet på sjansen sin, men har fortsatt ikke startet en eneste kamp. For en som er utålmodig – og fotballspillere som ikke spiller burde være det – føler han at han vil ha større sjanser for førstelagsfotball et annet sted, og Juventus er et av de største navnene innen fotballen.
Kombinerer man ønsket om spilletid med bedre lønninger, så var det jo også dette som i sin tid fikk Cesc Fabregas og Gerard Pique til å dra fra Barcelona til England. Det lyktes for Fabregas, men ikke for Pique.
Giuseppe Rossi følte også at han var god nok for Uniteds førstelag, men han følte samtidig at han ikke kom noe videre på Old Trafford så han dro også videre. Ferguson ønsket egentlig at han skulle bli, men det er ikke managerens karriere som nå har møtt på problemer. Samtidig er det noen spillere som ventet og ventet på sjansen sin, og fortsatt ikke klarte å slå seg inn på førstelaget. Jeg ble nylig spurt om å gi en referanse på en tidligere United-spiller. Jeg forhørte meg litt rundt, og én kommentar la jeg ekstra godt merke til: «Han var en spiller som brukte for lang tid på å gi slipp på United-drømmen sin». Noen ganger er det altså spilleren som må ta avgjørelsen om å hoppe på et annet tilbud.
Pogba er jo også fra Paris. Hans lojalitet er til ham selv, ikke til United eller noen andre og glem heller ikke at United selv på kontroversiell måte hentet ham fra Le Havre i 2009.
Fotballspillere drar dit penga er på alle nivåer, men det er også en sportslig side i Pogba-saken. Han har ikke vært en del av førstelaget, og har kun spilt fotball for reservelaget foran noen hundre tilskuere på det meste denne sesongen.
Kanskje ville det derfor vært bedre å sende ham ut på lån, som klubben har gjort med John Cofie (Royal Antwerp), Oliver Norwood (Coventry) eller Ryan Tunnicliffe og Scott Wootton (Peterborough). Kanskje ville det ikke fungere, som med Joshua King i Borussia Mönchengladbach, men kanskje det ville fungere som med John Cofie i Antwerp. Jeg møtte sistnevnte for et par uker siden da han akkurat hadde spilt en seriekamp for dem, og han var virkelig glad for å ha dratt på lån. Forsøker man ikke, vinner man heller.
Det er uansett trist når en klubb som United mister sine beste unge spillere, men ingen nevner dem igjen når de, som oftest, mislykkes i å bli den nye Messi. Ferguson tar jo som regel de rette avgjørelsene.
Som regel…
Andy Mittens column in english:
We’re barely in March, but already Manchester United has lost one and is set to lose another of its most promising young players to other clubs. Sir Alex Ferguson’s patience finally snapped over the off field indiscretions of Ravel Morrison. He gave him enough chances and remained patient long after his coaches had tired of the Mancunian midfielder. The £650,000 fee, rising to £2.5 million depending on appearances, could be ample compensation for someone whose United career amounted to three substitute appearances for United’s first team. That’s a lot of money for someone who cost nothing financially, if not emotionally for his employers.
Morrison has yet to play a game in the month since signing for West Ham, though he remains controversial and was last month fined £7,000 for making offensive comments on Twitter. One wonders why any young player with a propensity for hoisting themselves by their own petard should even be allowed on Twitter.
Paul Pogba’s situation is completely different. Like Morrison, his first team presence has been limited to a couple of sub appearances, yet he was exceptionally highly rated by the first team players. One told me that the players see him as the next Patrick Vieira. Such a prospect would be a loss to United’s future midfield, especially as Giggs and Scholes cannot play forever.
Pogba is set to leave for Juventus though, with the lure of first team football and an offer of £700,000 a year (net) in wages. Such wages were the talk of his team mates in United’s reserves, amazed that someone they play with is worth so much…as they were last week when United offered him almost exactly the same as Juventus. One difference is that Juventus are paying Pogba’s Italian agent €2 million to facilitate the move and United were offering him next to nothing from a contract renewal. That sounds a lot and it is a lot, but what type of player can a club like United buy for €2 million?
Sir Alex Ferguson isn’t happy and not just because Pogba’s refusal to sign a contract means that United will get next to nothing aside from a development fee when he moves on. He called Pogba into his office and explained that his agent stood to make the most from the deal, not Pogba. Was that absolutely clear to Pogba, who is now getting more conflicting advice from people who claim to have his best interests at heart?
United’s stance over transparency and agents is admirable, but money talks. The wages for United’s established first teamers are among the best in world football, but Pogba isn’t a first teamer. He would have been rewarded when and if he became one, but the offer of future riches wasn’t enough and besides, he wondered if he would ever make the transition.
Ferguson’s record with young players is outstanding. He genuinely cares and looks after those who don’t make it at United, but there’s another side to the story and so let’s look at it from Pogba’s perspective. He wants to play football and feels he’s ready, just as Tom Cleverley thought he was ready at the start of last season. Cleverley now admits that he wasn’t, that he improved by 15% at Wigan, and that the manager was right sending him on loan.
Pogba has seen United’s midfield decimated by injury this season. He’s been waiting for his chance and yet he’s still not started a single game. As someone who is impatient to play – as most football are and should be – he feels that he’ll have better opportunities elsewhere and Juventus is one of the grandest names in football.
Combined with an increase in wages, it’s the wisdom which took Cesc Fabregas and Gerard Pique from Barcelona to England. Fabregas saw the move as justified, Pique didn’t.
Giuseppe Rossi too felt that he was good enough for United’s first team, but he also felt his career was going nowhere at Old Trafford and moved on. Ferguson would have been happy for him to stay, but it’s not the manager’s career which is stalling. Some players waited and waited and still didn’t break into the first team. I was asked for a reference on a former United player recently and asked around. One comment, from someone who knows, stood out when he said the player: “was someone who held onto the Man United dream for too long.”
Sometimes, it’s the player who needs to make a decision, to take another offer and board the train when it comes along.
Pogba is from Paris. He has loyalty to himself, not to United or any other club and remember how he came to Old Trafford in controversial circumstances from Le Harve in 2009? Footballers go where the money is at every level, but there’s a football element to Pogba’s predicament. United’s number 42 has had a nothing season of being in first team squads and playing reserve team football on front of three figure crowds. Maybe it would have been better to send him on loan like John Cofie at Royal Antwerp, Oliver Norwood at Coventry City or Ryan Tunnicliffe and Scott Wootton at Peterborough. Maybe it won’t work out, like Joshua King at Borussia Monchengladbach, maybe it will like Cofie at Antwerp. I met Cofie a few weeks ago after he’d just played in a league game and he was really happy that he’d gone on loan. Nothing ventured, nothing gained.
It’s a shame when a club like United loses its best young players, but nobody really mentions them again when, like most, they fail to become the next Messi. That’s because Ferguson usually calls it right.
Usually.
