– Solskjær føler at spillerne har for mye makt og for mye penger

Andy Mitten med et nytt og eksklusivt innlegg på united.no.

Publisert Sist oppdatert

Av: Andy Mitten


Hva tenker du om United for tiden?

Blandede følelser?

Fortsatt like rasende som du var på tampen av forrige sesong? Har mangelen på overganger denne sommeren også bare forsterket negativiteten?

Eller har du sett nye og grønnere enger for klubben under touren i Australia og Asia, med hurtige og unge spillere som har tatt vare på sjansene sine?

Jeg har vært med på turneen. Jeg har snakket med folk hver eneste dag, on og off the record. Det har ikke vært kjedelig, og jeg ser mye positivt.

Jeg er riktignok ikke blant dem som tar av på grunn av resultater i treningskampene. Det blir jeg aldri, men la meg likevel gi deg noen grunner til optimisme.

Spillerne er bedre trent enn de var for ett år siden. De har trent mye mer, og det er noe her som er like viktig: Foruten Romelu Lukaku så har så godt som alle spillerne vært til stede på hver eneste trening. Akkurat det er faktisk ikke så vanlig.

BEDRE TRENT: Og skal vi tippe så var det dette laget som stakk av med seieren på dagens trening.

Spillerne har også likt treningsøktene, som har vært ledet av Michael Carrick og Kieran McKenna. Mark Dempsey var også involvert, men er nå tilbake i England etter at han ble sendt til sykehuset i Perth.

Ole Gunnar ser på øktene, men blir også med når han føler det passer seg.

Når han ikke har individuelle samtaler så foretrekker manageren å snakke med spillerne i mindre grupper, ofte bare to eller tre, siden han føler at det da er mer sannsynlig for at spillerne bidrar med sine meninger – noe som ikke vil være like naturlig i en større gruppe.

Det er viktig å skape relasjoner. Solskjær er opptatt av å skape samhandling mellom backene og de tre mest offensive spillerne i 4-2-3-1-systemet sitt.

SNAKKER MYE I MINDRE GRUPPER: Ole Gunnar Solskjær ønsker nemlig at spillerne selv skal delta i samtalene.

Spillere som Anthony Martial og Marcus Rashford, som så ganske så misfornøyd ut på tampen av forrige sesong, ser atskillig bedre ut nå. De må selvsagt også vise det i de tellende kampene, men årets sommerturné er atskillig bedre enn misæren med José Mourinho for ett år siden.

De unge spillerne har vist at de kan levere også på et høyere nivå og på store arenaer tettpakket med tilskuere. Mason Greenwood har vært den som har vist seg mest frem, men Axel Tuanzebe har også gjort det bra. Jeg snakket med ham i Singapore, og han understreket da behovet for å jage utvikling – noes om Solskjær har innprentet.

 Sesongen min i Aston Villa viste at jeg er en mye bedre spiller nå enn jeg var for ett år siden.

Det å ha en bra trener som støttet meg som spiller og menneske hjalp mye. Jeg er mer moden, tar bedre avgjørelser og er blitt sterkere. Jeg har rett og slett utviklet meg til å bli en seniorspiller.

– Jeg er klar til å spille også for United. Definitivt.

FØLER SEG KLAR: Axel Tuanzebe, her på trening med Aaron Wan-Bissaka, Phil Jones, Anthony Martial og Andreas Pereira i Shanghai onsdag.

Så må han selvsagt si det.

Jeg snakket også med Andreas Pereira, og han sa mye av det samme. Brasilianeren må imidlertid bli mer stabil hvis han skal få regelmessig sjanser på førstelaget, og selv om han akkurat har skrevet under på en ny kontrakt så føles det som om det er nå eller aldri for ham på Old Trafford.

United trenger imidlertid også spillere som kan utgjøre en sterk nok tropp, og Pereira – og Juan Mata som også akkurat har skrevet under på en ny kontrakt – er kanskje mer den kategorien spillere – for troppen mer enn førsteelleveren.

Verken Pereira eller Mata startet heller mot Inter.

Likevel er det klart at seks stoppere er for mange, men United sliter med å kvitte seg med spillerne som tjener godt. Hvem vil ha spillere som tjener så mye, men har spilt så dårlig?

United-fansen trenger mer enn ord for å overbevises, men jeg elsker tanken – og hvem gjør ikke det – på et hurtig og ungt United-lag fullt av egenproduserte spillere.

Problemet er bare at forventningene også er at laget skal vinne regelmessig og ta titler.

Det føles som om mye avhenger av de to første tøffe ligakampene (Chelsea hjemme og Wolves borte).

Og de eldre spillerne?

Det er forventet at David de Gea skriver under på en ny kontrakt, og Jesse Lingard har blitt bedt om fremstå mer ansvarsfull. Paul Pogba ønsker å dra, men ingen er foreløpig klare til å betale den høye overgangssummen og lønna som kreves for å få tak i ham.

Hvis han blir så tror jeg at han kommer til å være profesjonell og levere som Wayne Rooney gjorde det i 2013, men situasjonen er ikke ideell.

MITTEN TROR PÅ POGBA: Hvis han blir værende.

Alt er ikke like gunstig for United, heller.

Det ble 6. plass forrige sesong, noe som er en skam for en klubb som United, og hvis Pogba drar så ønsker Solskjær to nye midtbanespillere.

Men tiden renner ut.

Da jeg tuslet ut av arenaen i Perth forrige uke så var det en av de som jobbet med førstelaget som kom over for å si hei.

Vi snakket om sommeren, om den hadde vært bra, og ble begge enige om at den hadde vært grusom. Jeg fortalte ham så at alt jeg skrev ble møtt av en vegg med negativitet og at folk krevde flere signeringer.

Til dere: United har tapt noen fotballkamper, men det betyr faktisk ikke at vi som er journalister også må bli komplette pessimister som ikke kan se noe av det den nye manageren faktisk forsøker å få til.

– Vi er de eneste som kan løse opp i alt det, sa fyren fra førstelaget.

 Vi må “bare” vinne fotballkamper.

Han har selvsagt rett, men den selvtilliten som er på plass etter tre seirer denne sommeren er av det skjøre slaget. Den blåses i filler med en svak start på sesongen mot Chelsea og Wolves. Spillerne er også klar over det.

Chris Smalling har trent veldig bra, men han vet godt hva fansen sier om ham selv og Phil Jones. Ashley Young ble buet på i Singapore, noe som var bissart.

Selv så er jeg klar på at jeg ikke synes at han er god nok til å spille fast for førstelaget, men det er faktisk en verdi i å beholde én som er så rutinert og anvendelig. Glem heller ikke at United er med i Europa League.

Sir Alex Ferguson hadde også en gjeng med spillere som han stolte på hvis det ble nødvendig.

Solskjær har uansett en tøff jobb. De beste spillerne ønsker ikke å stå utenfor Champions League, og er dermed vanskelige å få tak i. United er ikke lenger like dominante på pengefronten, og Solskjær har ikke opparbeidet seg den statusen Ferguson hadde. Han er heller ikke fryktet på den måten Ferguson var det.

ØNSKER FLERE: Men det gjenstår fortsatt å se hvor mange nye spillere som kommer til United før overgangsvinduet stenger om 15 dager.

United-manageren ønsker imidlertid flere spillere inn, inkludert Harry Maguire, men Leicester krever det som vil bli en rekordsum for en forsvarsspiller. Er han verdt akkurat det? Jeg er ikke overbevist. Er han bedre enn det vi allerede har? Trolig.

Solskjær er fortsatt i etableringsfasen, og jobber nå i en helt annen tid enn da han selv var spiller. Han føler også at spillerne ikke kan behandles på samme måte som de ble da han var spiller. Han mener at de har for mye makt, for mye penger og at det har agenter med for stor innflytelse.

Vi så tegn på det også på tampen av Fergusons regjeringstid, da Mino Raiola tok Pogba med seg til Juventus mot ønsket til skotten.

De største agentene er imidlertid ikke redd for de største managerne. Alt de bryr seg om er å få best mulig avtale for sine spillere – og det er ikke noe som nødvendigvis er til klubbenes beste.

Solskjær er ok med pressen.

Han smiller, han sier nok, men uten å si for mye. Han er atskillig mer åpen enn José Mourinho var det, men av og til er det ikke de vennlige fjesene som går av med seieren.

Selv så ser jeg mer frem til sesongen nå enn jeg gjorde det for én måned siden.

Jeg forventer ikke at United vinner ligaen, og det er noe trist bare i å skrive det, men det handler om en for dårlig jobb på overgangsmarkedet over flere år, ingen Ferguson og at rivalene nå har mer penger enn før.

Det er imidlertid også noe spennende i ikke helt ha kontroll på hvordan dette faktisk kommer til å ende.

Det føles nesten perverst å tenke på det nå, men jeg kan faktisk huske at det var litt kjedelig å vinne hele tiden, å vite at vi uansett kom til å vinne 16 eller 17 av de 19 hjemmekampene våre hver sesong. Dermed ble man bare utålmodig av at United eventuelt ikke ledet kampene.

Men det å støtte en fotballklubb er ikke bare for å være med på oppturen. Det er for livet.

Jeg tar med meg den usikkerheten og entusiasmen – og en bag full av United We Stand – når jeg reiser til Oslo til uka.

Håper å se deg der!

Les alle Mittens eksklusive artikler for united.no her.

Om Andy Mitten:

Få kjenner Manchester United bedre enn Andy Mitten. Som mangeårig sjef for fanzinet United We Stand og etter et langt liv som United-supporter, følger han United verden rundt.

Han bor delvis i Barcelona og delvis i Manchester, og jobber som journalist for flere store fotballblader, deriblant FourFourTwo og United-Supporteren. Han skriver også fast for united.no.

Powered by Labrador CMS