Nylig var det en tid da United-fansen kunne tirre opp City-supportere med at City aldri kom til Wembley. Mens Røde så laget sitt spille der så ofte at noen kalte stadionen for «Old Trafford Sør», var ikke City der.
Citys pengebruk gjør at vi må bli vant til å se dem spille på Wembley. Community Shield-kampen 7. august vil være deres tredje besøk der siden april, akkurat som United. City har vunnet deres to kamper, United har tapt sine to. Det er ikke en tendens jeg er komfortabel med, på samme måte som jeg var langt fra avslappet av atmosfæren utenfor Wembley før og etter FA-cup-semifinalen. Å legge kampstart til klokken fem (lokal tid, journ.anm) var en feil som førte til bråk utenfor stadionen. Begge lag sine fans hadde hele dagen til å drikke, noe de fleste gjorde.
Jeg sto og så på Wembley Way i en time før kampen og opplevde hatet. Det var mye politi tilstede. Det reduserte voldsbruken, om ikke den dårlige stemningen. Jeg så menn fra begge sider krangle rett foran politibetjentene. De terget hverandre og prøvde å få den andre til å slå. Men selv de mest berusede bråkmakerne visste at den sannsynlige straffen for voldsbruk var fem års forbud fra å se fotball, rulleblad og minst et besøk i retten i London.
Etter kampen konstaterte politet med at dagen hadde vært en suksess. Jeg tror ikke på det. Hvis dagen var en suksess, hvorfor har de da flyttet frem tidspunktet for Community Shield? Det kan ikke være for å minske tiden fansen kan drikke, eller kan det det? Og på tross av hva politet sa – jeg vet hva jeg så og hørte. Slik som stewarden etter kampen som debriefet de andre stewardene og sa at de ikke kom til å få en vanskeligere kamp å håndtere, og skrøt av innsatsen deres.
Annonse
Jeg mistet tellingen på hvor mange ganger jeg hørte «München» fra City-fans. Bruk av det ordet vil fornærme United-supportere, med god grunn. Hvis du legger til alkohol vil det bli stygt. Jeg legger ikke skylden på de blå. Jeg har Blå kamerater som jeg stoler på, og de fortalte meg forferdelige historier om United-hooligans som angrep folk med City-drakter. Noen av dem var ikke uskyldige, jeg så noen som var håpløst naive. En full student sang «I like to Munich, Munich» da en gruppe Røde gikk forbi. Han var heldig, ingenting skjedde med han.
Begge sider vil – og har – lagt skylden på hverandre. Uansett var resultatet en aggresiv, alkoholfull kruttønne, som jeg må innrømme var bundet sammen med et øyeblikks humor. Jeg så en City-supporter som brukte et blått og rødt kampdagskjerf, med en halvdel for City og en for United. Disse skjerfene er blitt veldig populære blant fotballturister de siste årene. Jeg vet ikke om en eneste United-supporter som ville brukt det, og City-supporterens kamerater gjorde fortjent narr av han. «Det er bare et skjerf», forsvarte han seg med. «Det er et halvt United-skjerf!» svarte seks andre. Han måtte etter hvert godta tapet og kaste sitt nye kjøp.
Det bør ikke være kjærlighet mellom Blå og Rødt. Fiendskap i fotball øker rivaliseringen, atmosfæren og lidenskapen. Jeg elsker sangene og drittslengingen, men hvis uskyldige fans blir angrepet på grunn av hvilket lag de støtter, har det gått for langt. Manchester-derbyene blir håndtert på en måte som i stor grad hindrer bråk, fordi det er bare 3000 bortefans. Med over 30 000 av hver blir det noe helt annet på Wembley.
Andy Mitten er en velkjent og respektert journalist fra Manchester. Han er blant annet redaktør for fanzinet United We Stand. Mitten vil skrive en fast spalte for united.no annenhver uke.
Andy Mitten column in English
There was a time very recently when United fans would goad City fans for never going to Wembley. While Reds saw their team play there so often that some renamed it ‘Old Trafford South’, City didn’t.
City’s petrodollars means we’re having to get used to them playing at Wembley. The Community Shield on August 7th will be City’s third visit there since April. It will also be United’s third appearance. City have won both of their games, United have lost both. It’s not a trend I’m comfortable with, just as I was far from relaxed about the atmosphere outside Wembley before and after the semi-final.
Letting that game kick-off at 5pm was a mistake which led to it kicking off outside the ground. Fans of both teams had all day to drink to excess and most did.
Annonse
I stood and watched on Wembley Way for an hour before the game and experienced the viciousness. There was a big police presence which reduced the occurrences of violence, if not the venomous mood. I saw rum lads of both sides square up to each other in front of police officers. They were goading each other to throw the first punch. But even the most inebriated aggressors knew that if they did let fly the penalty was likely to be a five year ban from watching football, a criminal record and at least one court appearance in London.
The commanding police officer stated afterwards that the day had been a success. I’m not buying that one. If it was a success then why is the Community Shield scheduled earlier? It wouldn’t be so that fans’ drinking time is severely limited would it?
And despite what the police said, I know what I saw and heard. Like the steward de-briefing scores other stewards after the game when he explained that they won’t have a tougher match to police and praised them for their stewardship in the face of frequent provocation.
I lost count of the number of times I heard ‘Munich’ too from City fans. Use of that word will rightly offend Reds. Throw alcohol into the mix and things are bound to get nasty.
I’m not only blaming Blues. I’ve got Blue mates whom I trust who told me horrendous stories of United hooligans attacking ‘city scarfers’ – that is City fans wearing replica shirts. Some of them were not blameless. I watched a few who were hopelessly naïve – one pissed up student-type singing ‘I like to Munich, Munich’ as a group of Reds known to the police walked by. Nothing happened to him, he was lucky.
Both sides will – and have – blamed each other. Whatever. The result was an aggressive, drink-sodden potential powderkeg which was admittedly laced with moment of humour.
I saw one sensible looking Blue in his 50s approach his mates wearing a red and blue ‘half and half’ matchday scarf, the type which has become popular with football tourists in recent years. I don’t know a single Red who would wear one and the incredulous Blues rightly ridiculed their mate.
“Come, it’s only a scarf,” he remonstrated.
Annonse
“It’s half a United scarf!” six lads hollered back.
Even he had to concede defeat and discard his new purchase.
There should not be a love in between Red and Blue. Enmity in football adds to the rivalry, atmosphere and passion. I love the songs and the piss-taking, but if innocent fans start getting attacked because of the team they support then it has gone too far.
Manchester derby games are policed in a way which largely avoids trouble because there are just 3,000 away fans. With more than 30,000 of each, Wembley is very different.
