Mitten om Barca, Alves og mer

Få kjenner Manchester United bedre enn Andy Mitten. Som mangeårig sjef for United We Stand og etter et langt liv som United-supporter følger han United verden rundt. Han bor delvis i Barcelona og delvis i Manchester, og jobber som journalist for flere store fotballblader, deriblant FourFourTwo og United-Supporteren. Han skriver fast for både united.no og United-Supporteren.

Om Barcelona, Dani Alves og sommeren

Av: Andy Mitten

 Vært i Barcelona den siste uka? Vel, da har du trolig hatt det bra. Barcelona har vært et fantastisk sted å være den siste uka.

Selv sliter jeg likevel mye med følelsene mine.

Siden 2011 har jeg delt livet mitt mellom leiligheten min i Manchester og den jeg har i Barcelona. Jeg har reist så mye at selv flyselskapene som ikke driver med bonuspoeng kontakter meg via mail hver dag for å sjekke om jeg ikke snart skal ta en ny tur.

Barcelona har også verdens beste fotball-lag for øyeblikket.

Jeg har sett dem 20 ganger live denne sesongen, og de ble bare bedre og bedre. Det er bra for dem, men for meg personlig betyr det ingenting. Jeg har ingen følelser for dem.  Vel, jo, jeg respekterer dem. Og ja, jeg beundrer dem som en fantastisk klubb. De er også meget profesjonelle i omgangen med journalister som meg selv.

De sender oppdateringer hver eneste dag om spillerne, skadesituasjonen og også den neste pressekonferansen. Til sammenlikning sender Manchester United kun ut liknende mailer når de skal offentliggjøre en ny sponsor. Likevel, det er United som er klubben min, og positive og negative anmerkninger kan finnes på begge klubber.

Historien viser også at fotballen fungerer som et kretsløp.

Akkurat nå er det Barcelona som er best, men de vil ikke alltid være det. De har hatt en fantastisk årgang, en glimrende junioravdeling og selvsagt Lionel Messi – verdens beste fotballspiller.

Eldstedatteren min er blitt fire år, og er United-supporter. Det er imidlertid ikke bare lett når alle andre i klassen holder med Barcelona.

Her om dagen spurte hun:

– Pappa? Er det ikke slik at siden jeg er fra Barcelona så burde jeg holde med Barcelona, mens du er fra Manchester og dermed holder med United?

– Nei, nei, begynte jeg.

– United er bedre, løy jeg.

Hun nikket anerkjennende til det, og holder fortsatt med United.

Deretter tok jeg henne med da Barcelona returnerte fra Champions League-triumfen i Berlin, og jeg ga henne et United-skjerf som hun vinket med. Gatene i byen var som et hav dekket av Barcelona-farger – og med et bittelite innslag av rødt, hvitt og svart.

Noen av de andre foreldrene spurte meg hvorfor hun vinket med de fargene.

– Fordi vi er United, svarte jeg.

– Ah…Manchester. Som i Roma og på Wembley var svaret.

– Ja, som Rotterdam i 1991, Paul Scholes i 2008 og Bryan Robson i 1984. Vi kommer tilbake, svarte jeg.

Vi kommer også til å komme tilbake på toppen, men jeg merket at bare det at han nevnte Roma og Wembley fortsatt gjorde vondt i meg. Spesielt etter at jeg har skjønt hva som faktisk skjedde. Som at United-spillerne kastet bort mesteparten av pausen på Wembley med å krangle om baklengsmålet som ga Barcelona ledelsen. Det var unødvendig fokus da stillingen tross alt var 1-1 og kampen fortsatt kunne vinnes.

Selv tror jeg på ham.

Da snakker jeg ikke om en tro helt uten forbehold. Jeg så tross alt det som ble prestert forrige sesong, men han er en stor og rutinert personlighet i en svær jobb. Jeg snakker med spillerne, og de nevner det samme.

Jeg tror derfor at ting vil bedre seg neste sesong, men hva om det ikke skjer?

Vel, da vil han ha mislyktes. Neste sesong er ekstremt viktig for United, men mye avhenger av hvem som faktisk da spiller for United.

Jeg er ikke en ryktebørs-gærning som en del er, og enda mindre er jeg det etter å ha sett den ikke altfor spektakulære formen til fjorårets to supersigneringer – Radamel Falcao og Angel Di Maria. Jeg tror faktisk at selv om det ikke hadde blitt kjøpt noe så ville United likevel blitt bedre. Dette fordi spillerne ville blitt enda bedre kjent med Van Gaal og systemet hans.

Det vil imidlertid skje endringer i stallen.

Jeg skrev også det i mars da en veldig god kilde i Real Madrid sa det til meg. Kilden har ikke alltid rett, men som oftest har han det. United-fans likte ikke artikkelen min, men sånn er det – fans liker ikke det de ikke ønsker å høre.

Når jeg nå ser De Gea og kjæresten avbildet i Madrid-avisene hver eneste dag, så ser jeg også en mann som ser ut som om han aldri igjen vil forlate hjemstedet sitt.

Det er også en del andre faktorer, som at moren hans ikke like å fly, og selvsagt Real Madrid som klubb. Det er faktorer som betyr at United har særdeles liten sjanse til å beholde ham. Ja, United kan være stae eller forhandle siden klubben ønsker Gareth Bale, men det er Real Madrid som sitter på kortene her.

Memphis Depay er imidlertid klar.

Som jeg nevnte i min forrige artikkel på united.no, så sørget agenten hans for at United ikke hadde noe valg da han kontaktet Paris St. Germain. 16 timer senere var han så klar for United – selv om klubben egentlig ville vente til sesongslutt.

I stadig større grad merker man at agenter bruker United som et forhandlingskort, og jeg kjenner selv Dani Alves’ agent.

Hun er Alves’ tidligere kone, og hun flørtet med United om en mulig overgang. Selvsagt var United også interessert – selv om dette handlet mer om en stjernesignering som Ed Woodward ville ha enn en signering som Van Gaal ønsket.

For Van Gaal handler det nemlig mer om å kunne forme spillernes personligheter.

Siden United var interessert tok agenten så på ny kontakt med Barcelona, vel vitende om at en plan B der også fantes. Dermed ble United brukt som en forhandlingsbrikke.

Flere troverdige personer trodde likevel at Alves ville ende i England, og jeg mottok selv en Ganske uvanlig email fra agenten hans. Jeg kjenner Alves og har forsøkt å få til et intervju med ham hele sesongen, men uten at han har sagt et ord til noen. Så, plutselig, kontaktet agenten hans meg og fortalte at han ville snakke. Men, like plutselig, så forandret han mening og ville likevel ikke snakke. Noe skjedde.

Da Barcelona så vant i Berlin skapte det en utvikling som var umulig å stanse. Lagkameratene – med Messi i front – skrøt en masse av ham og mente at han var verdens beste høyreback – og like etter skrev han under på akkurat den avtalen han egentlig ønsket i Barcelona.

Igjen stod United igjen som tapere.

United hevder også at de fortsatt er meget komfortable når det gjelder mulige overganger denne sommeren, men noen er ikke like rolige. Da tenker jeg på fansen. Fansen er ikke like avslappet. De er utålmodige. De ønsker stjernekjøp nå, nå og NÅ!

 Så fort en spiller eventuelt signerer så rettes fokus igjen på neste kjøp. Det virker som om noen rett og slett er avhengige, men selv Madrid-modellen – med kjøp av superstjerner – gir ingen garanti for suksess.

Det er likevel klart at United trenger nye spillere i noen nøkkelposisjoner.

De trenger en erstatter for David de Gea – selv om det bare måtte være en andrekeeper for Victor Valdes. De trenger også en midtstopper, som for eksempel Nicolas Otamendi. United er også interessert i ham, men Valencia ønsker ikke å selge. Jeg søkte om å få et intervju med Otamendi i april, men Valencia avslo. De ønsket ikke at han skulle snakke med noen siden de ikke ønsket å miste ham.

United trenger også en offensiv midtbanespiller, en høyreback og minst én spiss. Til sammen er det en masse nye spillere, men det er nok penger til å kjøpe dette.

Husk imidlertid at overgangsmarkedet akkurat har åpnet, og at United har gjentatt at de har 2-3 overgangsmål som de også føler seg sikre på å få. I tillegg har de kikket på om lag 15 andre spillere, som de også er interessert i. Gareth Bale er én av dem, og selvsagt ønsker United å få kloa i ham. Han er imidlertid en Real Madrid-spiller med lang kontrakt der, og han ønsker å bli der helt til de eventuelt forteller ham noe annet.

Jeg har sett en rekke kilder helt uten troverdighet koble United til nye spillere, bare for at seriøse spanske aviser så trykker de ryktene. Så trykker engelske aviser igjen det som står i de spanske avisene. Det er galskap!

Jeg har selv skrevet at United har sett nærmere på en spiller, bare for å se at det ender med at noen har skrevet at United kjøper spilleren.

Med tanke på hva som skjedde sommeren 2013 så er det imidlertid forståelig at en del fans er nervøse. De har sine tvil til Ed Woodwards evner i et overgangsmarked hvor ikke alle agenter opptrer like redelig.  De tviler også fordi de har sett at United har endt på 7. og 4. plass de to siste sesongene, og ingen av plasseringene er egentlig gode nok.

Likevel er det verdt å huske at overganger, spesielt de som involverer noen av verdens beste spillere i klubber som egentlig ikke ønsker å selge, er kompliserte og kan ta litt tid. Manchester som by er heller ikke like attraktivt som Madrid, Paris eller Barcelona. Jeg bare nevner det – selv om jeg vet at de fleste av dere fortsatt vil følge med hver eneste dag utover i håp om å se United kjøpe en toppspiller.

Så får vi se da.

Da Barcelona-spillerne passerte meg og datteren min søndag kveld så viftet hun i alle fall heftig med sitt røde og hvite United-skjerf.

Kanskje, kanskje et sted i underbevisstheten oppfattet Lionel Messis hjerne det som en beskjed om at han bare må dra til M16…