«Nå kan vi virkelig drømme om ligagull»

For aller første gang har United vunnet en ligakamp mot en av hovedutfordrerne våre etter jul.

Kanskje sier det noe om et nytt United, eller kanskje handler det like mye om at timingen stemte denne gangen. De to siste årene har United hatt store skadeproblemer rundt mange av de viktige toppkampene, noe som har bidratt sterkt til at United ikke har klart å komme seg til Champions League. Denne gangen hadde United bare noen få skader (og en bredere tropp), mens de møtte et Arsenal-lag som hadde flere nøkkelspillere som manglet, og som etter et kvarter av denne kampen fikk en skade på en ny nøkkelspiller i Leah Williamson.

Denne gangen var det vår tur til å være heldige med timingen, tydeligvis.

Uansett er det lett å tenke tilbake på bortekampen mot Arsenal i fjorårssesongen, da United ledet 1-0, og Arsenal ble redusert til ti spillere etter en utvisning, og United likevel klarte å rote bort seieren.

Sjansen for at det ville skjedd med årets utgave av United er nok en del mindre.

Russo og Mannion

Det er vel ingen som er overrasket over at det ble Alessia Russo som avgjorde. Hun har scoret i fire kamper på rad mot Arsenal nå, hvor tre av målene har vært vinnermål, og hun scorer generelt en del i viktige fotballkamper.

United kunne solgt Russo til nettopp Arsenal i januar, da de la inn et verdensrekordbud på Russo selv om kontrakten hennes går ut den kommende sommeren, men United avslo. Jakten på troféer og Champions League-spill var viktigere enn å sikre seg en overgangssum for Russo, og den avgjørelsen ser ikke akkurat verre ut nå enn for noen måneder siden.

Det er ikke vanskelig å forstå at Arsenal ønsket å sikre seg Russo, i alle fall.

Kanskje ender det med at Russo forlater klubben i sommer, Champions League-spill eller ikke, men enn så lenge er hun United-spiller, og øyeblikk som det mot Arsenal er gull verdt.

At Russo ble helten kom ikke som noen overraskelse, men det var mer overraskende at Aoife Mannion skulle bli en av heltene, i sin første kamp fra start for United på over 14 måneder.

Det var et sjokk at Millie Turner ikke startet, og det viste seg etter hvert at det handlet om at en liten smell hun hadde slitt med, men før jeg fikk vite det så tenkte jeg for å være helt ærlig at det var et ganske lurt valg av Skinner. Turner har gjort en del feil i viktige kamper, og virket ikke å være i toppslag mot Brighton i helga, og jeg var litt redd for at Blackstenius skulle skape trøbbel for Turner.

Mannion er god til å løse situasjoner før de blir farlige, og hun gjør få feil, og mot Arsenal hadde hun også noen svært viktige blokkeringer. Det var rett og slett en veldig imponerende opptreden, og på slutten av kampen fikk hun attpåtil litt hjelp fra Turner i midtforsvaret da United gjorde et defensivt bytte ved å sende inn Turner for Toone.

Nå kan Mannion legge press på Turner, og kamp om plassene er bra. Aïssatou Tounkara har ikke blitt en reell utfordrer hittil, men Mannion kan nok gi Skinner litt å tenke på fremover.

Nå kan vi virkelig drømme om ligagull

Jeg har vært litt forsiktig med å snakke for mye om gullkamp for Uniteds del, fordi denne sesongen for meg mest av alt har handlet om å havne i Champions League, siden United har havnet på den frustrerende fjerdeplassen i tre sesonger på rad.

De to tapene mot Chelsea denne sesongen tilsier at Emma Hayes’ lag fortsatt er bedre enn United, og de har tross alt vunnet ligaen tre sesonger på rad, men seieren mot Arsenal gjør det nå umulig å si noe annet enn at vi er Chelseas hovedutfordrer i kampen om ligagullet.

United leder med fire poeng ned til Chelsea, som har spilt to færre kamper, og siden vi ikke møter Chelsea så har vi ikke alt i egne hender. Marc Skinners lag må gjøre jobben – og håpe på hjelp fra andre.

Kampprogrammet til United (Villa borte, Spurs hjemme, City hjemme, Liverpool borte), og det er spesielt bortekampen mot formsterke Aston Villa og hjemmekampen mot byrival Manchester City som gjør at det blir vanskelig å få full pott, men Chelsea kan også snuble.

De spiller hjemme mot Liverpool, Everton og Leicester i sine tre neste ligakamper (3. mai, 7. mai og 10. mai), før de avslutter med West Ham-bortekamp, Arsenal-hjemmekamp og Reading-bortekamp.

Jeg synes det ser mer sannsynlig ut med United-poengtap enn med Chelsea-poengtap, men Chelsea har jo flere kamper å konsentrere seg om (de skal også spille Champions League-semifinaler nå i slutten av april), så dette er på ingen måte umulig!

I tillegg spiller United neste kamp før Chelsea gjør det, så når Chelsea spiller i ligaen neste gang, så kan det potensielt være sju poeng opp til United på det tidspunktet (pussig nok vil jo Chelsea likevel ha favorittstempelet).

En andreplass eller en tredjeplass vil fortsatt være en opptur for United, alt i alt, men nå kan vi virkelig drømme om ligagull også.

Alt annet enn en topp tre-plassering vil uansett være en enorm nedtur for Marc Skinner og United nå. Dette er sesongen hvor United skal klare å bryte opp dominansen til «de tre store».