Nobby STILES

Snerrende multivinner

Midtbanekriger fra øverste hylle. Med knallharde taklinger og effektiv spillestil sørget «Happy» Nobby Stiles bestandig for å holde motstanderne i sjakk. En av Uniteds viktigste spillere i storhetstiden på 1960-tallet.

Samtidig skal det sies at den Manchester-fødte Stiles slett ikke «bare» var midtbanespiller. Han ble nemlig ofte benyttet som midtstopper, og da som oftest makker til Bill Foulkes, United-legenden som hadde overlevd München-katastrofen i 1958 og som var en sentral brikke i klubbens storhetstid på 1960-tallet. 

Norbert «Nobby» Stiles ble født under bomberegnet fra tyske fly i Manchester i 1942. Han vokste opp i bydelen Collyhurst og ble i oppveksten en stor United-supporter. Han hadde fast plass på ståtribunen på Scoreboard End, på motsatt side av Stretford End, og dukket ofte opp på Old Trafford mer enn to timer før avspark for å bidra til å bygge opp stemningen før kamp.

Den unge Nobby Stiles var ikke bare en stor United-fan, men også en begavet spiller. Mange klubber ønsket seg den innsatsfylte tenåringen, men faren, som også var en stor United-fan, sa nei til samtlige, og det uten å spørre Nobby. Isteden håpet han på at favorittklubben ville melde sin interesse.

Og til Stiles seniors usigelige glede, var det nettopp det som skjedde.

Skopusser for sin store helt

Nobby, hvis store forbilde var Eddie Colman, en spiller han konsekvent omtalte som Coly, var 15 år gammel da han i 1957 fikk lærlingkontrakt med sin favorittklubb. En av Stiles' oppgaver ble da å pusse fotballskoene til nettopp Eddie Colman.

6. februar 1958, etter å ha lest ettermiddagsutgaven av Manchester Chronicle om den forferdelige flykatastrofen i München, gikk Nobby rett i kirken for å be om at avisen måtte ha tatt feil.

Stiles fikk omsider sin førstelagsdebut i 1960. I en alder av 18 år og fire måneder, var han med på å spille 1-1 mot Bolton Wanderers på Burnden Park. Dette ble altså den spede begynnelse på det som skulle bli nesten 400 obligatoriske kamper i rødt, og inkludere vinnermedaljer i ligaen, FA-cupen og den europeiske serievinnercupen.

FA-cup- og dobbel ligavinner

Med sin manglende tanngard og oppofrende spillestil, ble Stiles en særdeles viktig spiller for manager Matt Busbys lag da skotten ledet United til hjemlig cuptriumf (Stiles spilte ikke finalen i 1963),  ligamesterskap både i 1964/65- og 1966/67-sesongene, for ikke å snakke om da United, som første engelske lag, gikk hen og vant Europacupen for serievinnere i 1968.

VM-vinner

Karrierens store høydepunkt, med all respekt for alt han oppnådde med United, kom imidlertid sommeren 1966. Da spilte Stiles samtlige minutter på Englands vei til toppen under VM på hjemmebane.

Der briljerte han, ikke minst i semifinalen mot Portugal ved å holde stjernen Eusebio i sjakk. Samtidig scoret lagkamerat Bobby Charlton de to målene som sikret England finaleplass med 2-1. Deretter ble Vest-Tyskland senket med 4-2 etter ekstraomganger, og England-fansen har aldri glemt Nobbys seiersdans etter at VM-troféet var i boks. Dansen hans er for øvrig nevnt i både 96- og 98-versjonen av Three Lions’ velkjente slager.

Europacupvinner

To år etter VM-seieren fikk Stiles igjen gleden av å slå Eusebio da United vant Europacupen med 4-1 mot Benfica, også dette etter ekstraomganger og — i likhet med VM-triumfen to år tidligere, utspant det hele seg mellom de berømte tvillingtårnene på Wembley.

Stiles gikk under kallenavnet Happy, «døpt» av sin lagkamerat Shay Brennan. Kallenavnet var slett ikke myntet på Stiles’ vanligvis så lystige humør, men derimot på det faktum at han som oftest fremsto som direkte grinete på banen.

Ekstremt nærsynt

Nobby Stiles var for øvrig ekstremt nærsynt. Periodevis skapte dette naturligvis problemer for ham på fotballbanen, spesielt som ung spiller før han etter hvert fikk tilpasset kontaktlinser — men innimellom også utenfor banen.

Etter landslagsdebuten mot Skottland i 1965, for eksempel. Da gikk han feil  vei idet han var på vei til banketten på Café Royal. Dermed satte han seg ned med vilt fremmede mennesker mens han så seg rundt i håp om å få øye på noen av sine lagkamerater. Først da en av hans ukjente sidemenn spurte om det var bruden eller kanskje brudgommen han kjente, forsto Stiles at han hadde havnet i helt feil forsamling.

Innledet ny karriere

Manchester-fødte Stiles var blitt 29 år gammel da han forlot Old Trafford ved sesongslutt i 1971. De to neste sesongene tilbrakte han i Middlesbrough, før han avsluttet spillerkarrieren med jobb som spillende trener under manager og tidligere United-kamerat Bobby Charlton i Preston North End. Da Charlton i 1975 trakk seg fra stillingen i protest mot klubbstyret, ble han erstattet av Stiles, som imidlertid selv trakk seg en uke senere, i sympati med sin tidligere sjef.

To år senere returnerte Stiles til managerjobben i Preston, før han senere avsluttet sjefskarrieren, først  i kanadiske Vancouver Whitecaps, og deretter, i 1986, ved å sette punktum som manager for West Bromwich Albion.

Tilbake til United

Etter sin heller lite vellykkede managerkarriere, takket Stiles med glede ja til Alex Ferguson da skotten i 1989 tilbød ham rollen som ungdomstrener i gamleklubben. Det var en jobb der han i de fire neste årene samarbeidet med Eric Harrison. Således har Stiles en stor del av æren for å ha bidratt til å få frem «Class of ’92».

Da Uniteds legendariske ungdomslag for alvor ble etablert som en enhet og vant Milk Cup i Nord-Irland, var det nettopp Stiles som ledet laget.

• Nobby Stiles hadde en fast spalte i United-Supporteren i flere år, og vil bli husket som en særdeles viktig spiller i historien under Sir Matt Busbys storhetstid.
• – Om en satte opp Manchester Uniteds beste lag noensinne, uten Nobby, ville det ha vært noe som manglet, sa Alex Ferguson i et intervju i en 1992-film om fotballens tøffinger.

Allerede i 2016 meldte familien hans at Nobby Stiles slet med demens. 30. oktober 2020 kom så den triste beskjeden om at den gamle verdensmesteren var død.

Les også: En ekte United-legende er død