Mick HAMILL

Irsk angrepsspiller som ble hentet fra Belfast Celtic og i snitt spilte 20 ganger per sesong i årene like før 1. verdenskrig.

Men det lå så absolutt ikke i kortene at den 25 år gamle Belfast-mannen i det hele tatt ville bli  fotballspiller. 

I likhet med så mange andre unge menn på den grønne øyen i Atlanterhavet, var det gælisk fotball som lå Mick Hamills hjerte nærmest. Det var den idretten han i ungdomstiden viet tiden til i håp om en dag å bli god nok til å få representere en av landets store GAA-klubber (The Gaelic Athletic Association).

Isteden dreide interessen seg etter hvert mer i retning av fotball slik vi kjenner den, og dermed en karriere som skulle ta ham til en rekke klubber i inn- og utland. 

Forlater hjembyen

Det hele startet i det som nå for lengst er nedlagte amatørklubber, som St. Paul's Swifts og Belfast Rangers. Det var imidlertid i Belfast Celtic at hans nye karriere virkelig skjøt fart. Prestasjonen hans i en vennskapskamp mot Celtic fra Glasgow i romjulen 1910,  fanget Manchester Uniteds oppmerksomhet i den grad at en representant for klubben, på selveste nyttårsaften i 1910,  bladde opp 175 pund for å lokke ham over Irskesjøen. 

Få måneder med reservelagsfotball på Old Trafford senere, fikk den 26 år gamle nykommeren se sine kommende lagkamerater bli tildelt vinnermedaljer etter klubbens andre ligamesterskap på fire sesonger.

Debuten

Selv måtte Hamill tålmodig vente helt til 16. september på sin United-debut. Da fikk han omsider sjansen i 1.-divisjonsoppgjøret mot West Bromwich på The Hawthorns (0-1), før han uken etter hjemmedebuterte da United og Sunderland spilte uavgjort 2-2. 

Klinte til i Charity Shield

Men så, to dager etter poengdelingen på Old Trafford, fikk Mick Hamill endelig oppleve en seier.

De regjerende ligamesterne møtte da mesterlaget fra Southern League, Swindon Town, til kamp om Charity Shield-troféet på Stamford Bridge.
Kampen endte med utklassingssifrene 8-4(!), på en dag da Mick Hamills lagkamerat Harold Halse satte klubbrekord med seks mål. Det kan du lese mer om her.

20 kamper per sesong

Mick Hamill var teknisk en nyttig mann å ty til, men ble påstått å ha tempoproblemer. Heller ikke var han spesielt giftig foran motstandernes keepere. Kanskje dette var noe av grunnen til at han aldri klarte å spille seg til en fast plass på laget. Totalt spilte han 60 av klubbens 126 kamper på tre sesonger. Målproduksjonen – 2 – er ingenting å snakke høyt om.

Farvel til Old Trafford

Hamill forlot United ved sesongslutt i 1914. Det skjedde som følge av uenighet mellom klubb og spiller rundt premissene for en kamp der han etter planen skulle få alle inntektene. Mick Hamill returnerte da vederlagsfritt til Belfast Celtic, hvor han fire år senere var på laget som gikk til topps i den irske cupen.

Tilbake til Manchester

I 1920 dukket Mick Hamill igjen opp i Manchester, men denne gang for å skrive under for City. Der spilte han de neste fire sesongene, før karrieren tok ham til to år og tre klubber i USA. I 1926 vendte han hjem til et fjerde opphold i Belfast Celtic, som denne gang fikk gleden av ham helt til 1930.

Tragisk endelikt

19. juli 1943 ble liket av en 58 år gammel Mick Hamill plukket opp fra Lagan-elven i Belfast. Omstendighetene rundt drukningen er ikke kjent.

P.S.: 

I en periode under 1. verdenskrig var Hamill på lån i skotske Celtic. Der sanket han vinnermedalje i den skotske cupen, så vel som i landets Charity Shield.