Spennende vingspiller som ble spådd en stor fremtid på Old Trafford, og del av «Class of 92».
Men isteden for heder, ære og en mengde troféer med Alex Fergusons suksessrike lag, måtte Keith Gillespie ta til takke med medaljen han hadde fått etter juniorlagets triumf i 1992.
Skjebnen ville det nemlig slik at den nordirske vingen i januar 1995 måtte bytte ut Old Trafford med Newcastles St. James’ Park. Overgangen var del av avtalen da «geordienes» toppscorer Andy Cole gikk motsatt vei.
Bare nesten
Annonse
Det nærmeste Gillespie kom et trofé i de neste årene var to andreplasser i Premier League (1995/96 og 1996/97). Ved begge anledninger måtte han se sin gamle klubb trekke det lengste strået. I tillegg hjalp han Newcastle til FA-cupfinalen i 1998, men igjen måtte Newcastle se seg slått, denne gang av Arsenal.
Til Ewood Park
Senere samme år ble Gillespie hentet til Blackburn Rovers, og det som skulle bli et fem år langt opphold på Ewood Park. Det skulle bli en periode med både opp- og nedturer for nordiren. Allerede ved sesongslutt fikk han oppleve hvordan det føles å rykke ned, da United-spiller og -trener Brian Kidds mannskap endte nest sist på Premier League-tabellen.
Omsider en medalje
Tre år senere, i 2002, kom så endelig oppturen for. Da assisterte Keith Gillespie et av målene og hjalp dermed Blackburn til en overraskende 2-1-seier over Tottenham i Ligacupfinalen på Millennium Stadium i Cardiff.
Nomadeliv
Etter Blackburn-tiden fulgte en omflakkende tilværelse i en rekke klubber. Overganger til Leicester, Sheffield United og Bradford City, ble forløperne til opphold på den andre siden av Irskesjøen, i henholdsvis Glentoran (hvor han i 2010 vant den irske ligacupen) og Shamrock Rovers. Senere samme år ble det en kort retur til England og den daværende Conference-klubben Darlington, før han i 2013 avsluttet karrieren i irske Longford.
